Sjeføkonom slakter kombinasjonsfond

- Skremmende dårlig og grenseløst dyrt, sier sjeføkonom. Banker og forvaltere slår tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Hegnar.no): I fjor høst gikk sjeføkonomen i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen, hardt ut mot bankenes råd til sparekunder om å kjøpe kombinasjonsfond. Dette er fond som investerer i både aksjer og rentepapirer. Den klare anbefalingen var ikke å kjøpe fondssparing i banken.

- Slutt å kjøpe kombinasjonsfond Nå gjentar han budskapet. - Slutt å kjøpe kombinasjonsfond i banken. Det er kun produktpushing, ikke god rådgivning, skriver Krohn-Pettersen i en artikkel til Norsk Familieøkonomis medlemmer. Han viser til at de største bankenes forbrukerøkonomer får mye spalteplass i tabloidpressen.

- Hver gang anbefaler de kombinasjonsfond. For eksempel gjorde Elin Reitan i Nordea nettopp dette i Dagbladet senest onsdag denne uken, sier sjeføkonomen til Hegnar.no.

Krohn-Pettersen har tidligere sagt at bankene tar seg «horribelt» godt betalt for kombinasjonsfondene.

- Etter å ha blitt kritisert over en lengre periode for å «lure» småsparere inn i kompliserte og risikofylte produkter (Røeggen-dommen), har bankene i den senere tid valgt å selge spareprodukter med lavere risiko - som kombinasjonsfond hvor en større eller mindre del av midlene er plassert i aksjer, og resten i renter, fortsetter han.

- Norges verste og dyreste råd Tall fra Verdipapirfondenes Forening viser ifølge Krohn-Pettersen at bankene - siden finanskrisen - har solgt mer kombinasjonsfond enn ordinære aksjefond. Forvaltningskapitalen for personkunder i aksjefond har i perioden 2009 til 2016 steget fra 80 til 100 milliarder kroner (altså: 20 milliarder kroner i netto tegning), mens den i kombinasjonsfond har økt fra ni til 34 milliarder kroner (altså: 25 milliarder kroner i netto tegning).

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Om dette ikke er verdens, så er det i det minste Norges dårligste, dyreste og mest inkompetente sparerådgivning fra bankene. Det blir grenseløst dyrt når banken skal ta over én prosent i kostnad for å forvalte rentemidlene dine i et kombinasjonsfond. Til slutt vil avkastningen bli så oppspist av kostnader at man burde føle seg robbet av banken, smeller det fra sjeføkonomen.

Med så høye kostnader, både på aksje- og renteforvaltning, burde man ifølge Krohn-Pettersen forvente at kombinasjonsfondet skulle gjøre det bedre enn indeksen.

- Men vi ser at dette ikke stemmer - ikke hos noen av forvalterne. Når min frisør på 25 år skal spare til pensjon og blir anbefalt 50 prosent av sparingen i renter og resten i et aktivt forvaltet fond, så blir det skremmende dårlig. Alle i finans vet at når man skal ha 40 års sparehorisont, anbefaler man ikke 50 prosent i renteforvaltning, fortsetter han.

- Eget fond bedre og billigere Norsk Familieøkonomi har lenge påpekt at indeksfond i aksjemarkedet er å foretrekke foran aktivt forvaltede fond som bankene anbefaler.

- For det første har indeksfond lavere kostnader (årlig forvaltning) som åpenbart gir en bedre avkastning over tid enn dyre aktivt forvaltede fond. For det andre har en lavere risiko ved å velge indeksfond enn å spare i aktivt forvaltede fond, da man eliminerer og fjerner forvalterrisikoen. Kombinasjonsfond, solgt av banken, består av dyre aktivt forvaltede fond, sier Krohn-Pettersen.

- Vi mener det er mye enklere, billigere og bedre å lage seg et eget kombinasjonsfond, bestående av indeksfond og renteforvaltning/bankinnskudd, føyer han til. 75.000 mer over seks år Sjeføkonomen illustrerer med et regneeksempel (se søylediagram over). Han har plukket ut et indeksfond, et aksjefond, et obligasjonsfond og et kombinasjonsfond (50/50 aksjer/renter) fra DNBs portefølje. Avkastningen i fondene (før skatt) over seks år er sammenlignet med et «eget investeringsvalg», et alternativ om du ønsker å lage ditt eget kombinasjonsfond.

I eksempelet er halvparten av de 100.000 fiktive kronene investert i indeksfond, den andre halvparten i obligasjonsfond. Forutsatt årlig avkastning er 15 prosent for indeksfondet, 13 prosent for aksjefondet, fire prosent for obligasjonsfondet og syv prosent for kombinasjonsfondet. Forutsatte årlige kostnader er 0,3 prosent for indeksfondet, 1,4 prosent for aksjefondet, 0,5 prosent for obligasjonsfondet og 1,25 prosent for kombinasjonsfondet.

Resultatet blir at 100.000 kroner i ditt eget kombinasjonsfond vokser til 267.000 kroner i løpet av seks år, mens bankens aktivt forvaltede kombinasjonsfond vokser til bare 191.600 kroner.

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB lar seg ikke imponere av Norsk Familieøkonomis sammenligning.

- Ulike fond har ulike risikoprofiler, og også ulikt forvaltningshonorar. Derfor tilbyr vi en rekke fond, som er tilpasset forskjellige kunder med ulik risikoprofil og sparingshorisont. Sammenligningen fra Norsk Familieøkonomi gir ikke noe godt bilde av de reelle fordelene med ulike alternativer, blant annet fordi de ikke har tatt hensyn til at et kombinasjonsfond driver aktiv rebalansering, sier han i en kommentar til Hegnar.no.

Storebrand: - Helt uenige Norsk Familieøkonomi kommer altså med flengende kritikk av rådene sparekunder får om å kjøpe kombinasjonsfond. Bankene og forvalterne slår tilbake, og særlig Storebrand.

- Jeg har sans for Krohn-Pettersen og Norsk Familieøkonomi, men her er jeg helt uenig i hans påstander, sier kommunikasjonssjef for sparing og pensjon i Storebrand, Bjørn Erik Sættem, til Hegnar.no. Han mener det ikke er uten grunn at etterspørselen etter kombinasjonsfond har tatt av de siste årene.

- Det er lettere å få nordmenn til å spare i kombinasjonsløsninger enn i rene aksjefond, siden risikoen er noe lavere, mens kundene beholder deler av oppsiden. Kombinasjonsfond har en noe lavere forventet avkastning enn aksjefond, og da må også kostnadene være lavere enn aktive aksjefond. Storebrands kombinasjonsfond har årlige kostnader på mellom 0,8 og 1,25 prosent, noe vi mener er konkurransedyktig og slettes ikke «grenseløst dyrt», fortsetter Sættem.

- Kombinasjonsfond har en gunstig risikospredning mellom renter og aksjer. Forvalteren rebalanserer normalt mellom aksjer og renter, og selger aksjer etter en kursoppgang og motsatt. Dette gir normalt meravkastning i forhold til en statisk portefølje, legger han til.

Ifølge kommunikasjonssjefen har rentedelen i et kombinasjonsfond som regel kredittrisiko, og avkastningen på renteporteføljen skal normalt ligge godt over høyrentekonto i banken, gjerne også over boliglånsrenten.

- Ett fond har knust indeks Sættem kjenner seg ikke igjen i Krohn-Pettersens påstand om at ingen forvaltere har kombinasjonsfond som gjør det bedre enn indeksen.

- Delphi Kombinasjon har knust indeksen siste 1,3, 5 og 10 - målt etter at kostnadene i fondet på 1,25 prosent er trukket fra. Vårt andre kombinasjonsfond, Storebrand Kombinasjon ligger omtrent på nivå med indeksen, noen år foran, andre noe bak - etter kostnader på 0,8 prosent, sier han.

- Vårt største kombinasjonsfond er Storebrands Pensjonsprofiler, med over 600.000 pensjonskunder. Disse ligger omtrent på indeks - etter kostnader på 0,95 prosent, forteller kommunikasjonssjefen.

- Ta størst risiko som ung At en 25-åring som sparer til pensjon ikke skal ha 50 prosent i renter, er han helt enig med Krohn-Pettersen i.

- Kundene bør ta størst risiko med pensjonssparingen sin mens de er unge. Derfor har Storebrand, som eneste selskap, en anbefalt pensjonsprofil som tilpasser aksjeandelen etter kundens alder, og som alle nye innskuddspensjonskunder automatisk får, sier Sættem.

- Aksjeandelen ligger på ca. 80 prosent frem til 43 år. Deretter reduseres aksjeandelen gradvis, ned til 20 prosent når man blir pensjonist. Dermed vil kundene automatisk ta høyest risiko når de har lengst sparehorisont, avslutter han.

Nordea: - Fornuftig priset Fondssjefen i Nordea, Petter Hermansen, synes ikke bankens kombinasjonsfond er spesielt dyre.

- Vi mener våre kombinasjonsfond er fornuftig priset. Dette sett ut ifra både hva de har levert av avkastning til kundene våre, samt hvordan våre konkurrenter i Norge og utenlands priser seg, sier han til Hegnar.no.

For noen kunder kan det ifølge fondssjefen være fornuftig å kombinere aksjer med renter når man sparer i fond.

- Men vårt råd til kundene er å velge aksjefond eller fond som har høy andel aksjer, dersom sparehorisonten er 10 år eller lengre, fortsetter han.

Flere nyheter
- Bivirkningene i boligmarkedet kan bli kraftige
Sjeføkonom om boligboble: - Vi utelukker det ikke
Spår boligprisene opp 22 prosent i Oslo