AVANSERT: Norske vikinger var håndverksmessig fullt på høyde med sine kolleger i utlandet som smykkesmeder på 800- og 900-tallet. Her et eksempel på avansert støpt brystnål på kulturhistorisk museum. Tilsvarende ble produsert i stor stil i Kaupang.
Foto: Morten Holm / Scanpix
AVANSERT: Norske vikinger var håndverksmessig fullt på høyde med sine kolleger i utlandet som smykkesmeder på 800- og 900-tallet. Her et eksempel på avansert støpt brystnål på kulturhistorisk museum. Tilsvarende ble produsert i stor stil i Kaupang. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

Sjekk den vikingkunsten

Overraskende avanserte smykker fra 800-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vikingenes smykkesmeder sto ikke tilbake for dagens gullsmeder. I vikingbyen Kaupang i Vestfold ble avanserte motesmykker produsert i stort omfang.

Under utgravinger i Kaupang nord for Larvik avdekket arkeolog Unn Pedersen og hennes kolleger det hittil eneste kjente støpeverksted for smykkeproduksjon fra vikingtid i Norge.

Til overmål — produksjonen var svært avansert og skjedde i stor stil.

Nå har hennes finstudier av håndverksavfallet fra utgravningene resultert i en doktoravhandling: «I smeltedigelen — finsmedene i vikingtidsbyen Kaupang».

Utgravningene ble gjennomført i regi av Universitetet i Oslo i perioden 2000 til 2003.
Avansert — Avfallet avslører hvilke smykker som ble fremstilt i byen på 800- og 900-tallet. Håndverkerne på Kaupang lagde draktsmykker og armbånd for vikingtidens overklasse og folk flest. Og de brukte meget avanserte teknikker, sier Unn Pedersen til NTB. Før helgen forsvarte hun doktoravhandlingen.

Vikingtidens metallstøping blir ofte beskrevet som bronsestøping, men Pedersen viser at det ble arbeidet med en rekke ulike metaller og legeringer — gull, sølv, messing, bronse, bly og tinn.

— Håndverkerne var svært kvalitetsbevisste. De benyttet seg av importert råmateriale av aller høyeste kvalitet. De støper, renser edle metaller som sølv og gull, og de jobber med det vi kaller pressblikkteknikk, smykker lagd av tynne gull- og sølvplater. De drev også granulering — behandling som gir et materiale kornet struktur eller overflate, og leverte avanserte filigransarbeider, fine metalltråder som formes og festes til underlaget, sier hun.

Likhetstrekk Det er klare likhetstrekk mellom håndverksproduksjonen på Kaupang og i de tre andre vikingtidsbyene i Skandinavia — Birka i Sverige og Ribe og Hedeby i Danmark.

Kaupang skiller seg imidlertid ut ved at bly oftere ble benyttet som råmateriale, akkurat som i vikingtidsbyene York og Dublin på de britiske øyer. Motiver og råmateriale tyder også på forbindelser til Frankerrike.

DOKTORGRAD: Arkeolog Unn Pedersen viser fram replikaer (tro kopi) av støpeform, smykke og smeltedigel funnet under utgravinger i vikingbyen Kaupang nord for Larvik. Nå har hun tatt doktorgrad på smykkefunnene. Foto: Morten Holm / Scanpix Vis mer

— Funnene på Kaupang viser altså at smykkestøpere var godt integrert i vikingtidsbyen, og at de i tillegg hadde gode kontakter i Skandinavia og Nord-Europa, sier Pedersen.

Erfaringsoverføring Pedersen mener dette håndverket forutsetter at lærlinger har vært opplært av mestere. Det kan absolutt også ha vært omreisende mestere.

— Men mye tyder på at det har vært et stabilt håndverksmiljø i Kaupang. Jeg mener dette materialet gir en helt ny forståelse for metallarbeidet i Norge i vikingtid, og også at det viste at det var tettere kontakter mellom vikingbyene enn man tidligere hadde tenkt seg.

— Vikingtidens smykkesmed — et statusyrke? — Jeg tror faktisk at de har hatt en mellomstilling. Det har vært mye spekulert i om smedene har vært ufrie, men det finner ikke jeg dekning for i mine studier, sier Unn Pedersen til NTB.

Men smykker var ikke blott til pynt. De var også viktige maktsymboler i vikingtid, ifølge den nyslåtte doktor.

BRYSTNÅL: Her et eksempel på avansert støpt brystnål på kulturhistorisk museum. Tilsvarende ble produsert i stor stil i Kaupang. Foto: Morten Holm / Scanpix Vis mer