TELLES: I helgen skal fugler i hager over hele landet telles, så sjekk fuglebrettet. Kanskje får du besøk av en blåmeis, eller en litt mer sjelden og overraskende fugleart. Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB scanpix
TELLES: I helgen skal fugler i hager over hele landet telles, så sjekk fuglebrettet. Kanskje får du besøk av en blåmeis, eller en litt mer sjelden og overraskende fugleart. Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB scanpixVis mer

Sjekk fuglebrettet

Nå skal fugler i norske hager telles.

Ofte finner både kjøttmeis og blåmeis turen til fuglebrettet, men kanskje dukker det også opp en gråspett eller rødstrupe.

For tolvte året på rad inviterer Norsk Ornitologisk Forening (NOF) kommende helg til nasjonal og nordisk telling av ulike fuglearter som tar veien til fuglebrett og nek i hager landet over.

- Det er gjerne de vanligste fugleartene som dukker opp. Men under hagefugletellingen er det nesten alltid en og annen overraskende fugleart som dukker opp, og som skaper en viss interesse og spenning, sier organisasjonskonsulent i NOF Morten Ree.

For mellom de mer vanlige artene kan kanskje en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett, eller kanskje en flokk stjertmeis vise seg fram på fuglebrettet.

Kjøttmeis på topp

I alle år har kjøttmeis, blåmeis og skjære – i nevnte rekkefølge- vært de vanligste artene i hagefugltellingen. I fjor ble kjøttmeisen imidlertid vippet ned fra tronen etter en masseinnvandring av gråsisik fra øst. Men trolig vil kjøttmeisen ta tilbake tronen i år, sier fugleekspert Ree.

Men den langsiktige trenden er likevel at kjøttmeisen er i tilbakegang.

- Vi ser at den går tilbake i antall. Vi vet ikke helt hva som er årsaken til det, men den har gått fra å ha et gjennomsnitt på elleve fugler per foringsplass til sju. Det er litt bekymringsfullt, så vi er spent på å se om nedgangen fortsetter, sier Ree.

Nedgangen gjelder flere arter. Den før så vanlige gulvspurven har det blitt markant færre av, og i løpet av de siste seks årene har tallet per foringsplass blitt halvert.

Klimaendringer

Fuglers tilstedeværelse er værmessig betinget. Klimaendringer, som de seneste årene har ført med seg midlere vintre, har resultert i endringer i fuglearters utbredelse.

- Vi ser at enkelte arter blir vanligere og brer seg utover landet, der blant annet kjernebiteren og stillits har endret sitt utbredelsesområdet. Arter som før var rundt Oslofjorden brer seg lenger mot nord, sier Ree.

I tillegg til kjernebiter og stillits, har også pilfink, som er den vanligste hagefuglen i Danmark, hatt stor framgang i Norge. Det samme gjelder spettmeis. Noen steder har det også blitt mer vanlig med gråspurv.

Fylkesvis er det store forskjeller. I fjor var for eksempel svarttrost og rødstrupe til stede på henholdsvis 86 og 77 prosent av foringsplassene i Rogaland, men bare på 6 og 1 prosent av plassene i Hedmark som har kaldt og snørikt innlandsklima.

Stor interesse

Mange interesserer seg for å mate fugler, spesielt i vinterhalvåret. NOF regner derfor med at årets hagetelling vil involvere 18.000 personer i alle aldre. Det forventes rapporter fra rundt 7.000 foringsplasser.

I fjor var det 485.000 registrerte fugler. Fugleekspert Ree forteller at de i år går for rekord, og håper på å passere en halv million registrerte fugler.

Hagetellingen foregår i hele Norden den siste helgen i januar. Fugletellingen foregår ved at deltakerne legger inn hvilke fugler de ser på Fuglevennens hjemmeside.