Krigsforbrytelser:

Sjekket 150 av 17 000

Av de nesten 17 000 flyktningene som har kommet til Norge fra Ukraina, er det innhentet 150 forklaringer om krigsforbrytelser. Systemet fungerer ikke optimalt, innrømmer Kripos.

REGISTRERER KRIGSFORBRYTELSER: Den 18. mars etablerte Kripos en politipost på mottaket i Råde som arbeidet med å identifisere personer som har vært vitne til eller selv vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina. Foto: Jil Yngland / NTB
REGISTRERER KRIGSFORBRYTELSER: Den 18. mars etablerte Kripos en politipost på mottaket i Råde som arbeidet med å identifisere personer som har vært vitne til eller selv vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Publisert

18. mars etablerte Kripos en politipost ved Nasjonalt Ankomstsenter på Råde i Østfold, der blant annet en bredt sammensatt etterforskningsgruppe startet arbeidet med å identifisere personer som har vært vitne til eller selv har vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina.

Kripos kom i kontakt med flyktningene i forbindelse med at Politiets utlendingsenhet registrerte flyktningens ankomst.

- Denne politiposten var bemannet fram til 6. april, med to etterforskere fra Kripos, samt en tolk, forteller Monica Rygh, som er politifaglig etterforskningsleder i Ukraina-etterforskningen.

Hun forteller at de i løpet av denne perioden gjennomførte muntlige samtaler med flyktningene som ankom, og at de da totalt innhentet 100 innledende forklaringer fra personer som mente de var blitt utsatt for, eller hadde vært vitne til krigsforbrytelser.

- I denne fasen benyttet vi et spørreskjema, som vi hjalp de ukrainske flyktningene å fylle ut. Vi stilte dem spørsmål om hva de hadde opplevd, for eksempel om de hadde sett angrep eller drap på sivile, hvor og når i Ukraina det skal ha funnet sted, samt hvem som kunne være gjerningspersonen.

BUTSJA: New York Times har fått tilgang på videoer som skal være bevis på henrettelser og krigsforbrytelser utført av russiske styrker i forstaden Butsja. Video: New York Times. Vis mer

Færre forklaringer

Fra 6. april valgte Kripos å avslutte politiposten, og gikk over til å samle inn forklaringene elektronisk.

Bakgrunnen for denne beslutningen er sammensatt, forteller Rygh.

- Fra kun å ha ankomstregistert flyktninger på Råde, ble arbeidet fordelt på ulike politidistrikt, og vi så at det å være fysisk til stede i alle disse lokalene ville bli veldig ressurskrevende. Vi tenkte derfor at om vi skulle nå ut til flere, så kunne vi få til det via en elektronisk innsamling, sier hun.

Hun forteller at flyktningene fikk tildelt en flyer med en QR-kode på, som de kunne bruke for å komme inn i et elektronisk spørreskjema.

Men da den menneskelige kontakten forsvant, opplevde Kripos også at færre valgte å fortelle om det de hadde opplevd i hjemlandet.

- Det fungerer ikke like godt som da vi selv var der, sier Rygh.

VIL NÅ UT TIL FLERE: Monica Rygh, politifaglig etterforskningsleder i Ukraina-etterforskningen. Foto: Privat
VIL NÅ UT TIL FLERE: Monica Rygh, politifaglig etterforskningsleder i Ukraina-etterforskningen. Foto: Privat Vis mer

150 totalt

Hun forteller at de etter 6. april har fått inn 50 elektroniske skjemaer om krigsforbrytelser fra ukrainske flyktninger.

Siden UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge 25. februar, har det kommet 16 981 søknader, melder NTB tirsdag.

Av disse nesten 17 000 personene, er det altså bare 150 som har rapportert om krigsforbrytelser.

Rygh tror imidlertid at det reelle tallet er høyere.

- Dette er en antakelse, men ut fra den generelle informasjonen vi har fra krigen, og antallet mennesker som flykter derfra, tror vi de er flere som sitter på informasjon, sier hun.

- Opplever dere at systemet fungerer optimalt?

- Det gjør ikke det. Det kunne fungert bedre. Vi hadde både trodd og håpet på at vi skulle få mer informasjon, så her er det rom for forbedring, svarer hun, og forteller at Kripos derfor nå jobber med å nå ut til større publikum.

FLYKTET FRA KRIGEN: Siden UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge 25. februar, har det kommet 16 813 søknader, melder NTB fredag. Foto: Javad Parsa / NTB
FLYKTET FRA KRIGEN: Siden UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge 25. februar, har det kommet 16 813 søknader, melder NTB fredag. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

Vil bedre svarprosenten

- Vi jobber med å kontakte ulike instanser som kan hjelpe oss å formidle informasjon om arbeidet vårt, den ukrainske ambassaden, ulike organisasjoner, kommunene og Noas, for å nevne noen. Ved at de kjenner til prosjektet vårt, kan de gi flyktningene informasjon om at det er viktig at de svarer på disse skjemaene og gir det til politiet. Vi håper dette vil forbedre svarprosenten, sier Rygh.

- Men om heller ikke det fungerer, må vi vurdere å gå tilbake til en mer fysisk tilstedeværelse, der flyktningene er, legger hun til.

På spørsmål om hun tror det for enkelte kan være enklere å fortelle om vonde opplevelser i en dialog med et annet menneske, enn i et elektronisk skjema, svarer Rygh:

- Det er klart at det at vi er til stede, og kan svare på tilleggsspørsmål og skape et tillitsforhold, oppleves som mer fordelaktig. Samtidig kan det gi de som kommer en bedre forståelse av viktigheten av å gjøre dette.

- Langsiktig arbeid

Hun understreker at dette er et prøveprosjekt for Kripos, og at de ikke har så mye kunnskap om denne typen informasjonsinnhenting fra før av.

- Det er selvfølgelig alltid noe vi kan ta selvkritikk på, men vi forsøker her å finne ut av hva som fungerer og ikke, og ønsker hele tiden å forbedre oss.

- Vi visste også på forhånd at vi ikke vil klare å fange opp alle, og at arbeidet med å innhente denne typen informasjon er langsiktig, fortsetter hun, og legger til at det også alltid finnes noen som ikke ønsker å dele informasjonen de har med politiet.

- Det kan skyldes frykt for at det skal få konsekvenser, eller represalier mot de som er igjen i hjemlandet. Det kan skyldes at de ikke har tillit til politiet, eller ikke vet helt hvordan politiet i Norge er - eller det kan tenkes at de er slite, fysisk og psykisk nede, og at de ikke orker å fortelle, sier Rygh.

KRIGSFORBRYTELSER: Russiske soldater etterforskes etter angrep på sivile. NB! Vi advarer mot sterke inntrykk. Video med tillatelse fra CNN. Vis mer

- Ingen frihavn

Intensjonen med den innledende fasen Kripos nå er i, er ikke å gjennomføre avhør av de ankomne flyktningene, understreker Rygh.

- Målet er derimot å kartlegge hvem som videre kan være aktuelle for et ordentlig og grundig politiavhør - da selvfølgelig igjen med fysisk tilstedeværelse, forklarer hun.

Arbeidet med å etterforske krigsforbrytelser er krevende, ifølge Rygh.

- For å innhente tilstrekkelig informasjon - og ikke minst for å kunne straffeforfølge noen for krigsforbrytelser - er dette saker man må jobbe lenge med.

- Det er utfordrende, og krever at man er tålmodig. Samtidig er arbeidet veldig viktig, fordi det er et uttalt mål at Norge ikke skal være en frihavn for krigsforbrytere. Her snakker vi de alvorligste forbrytelsene som finnes, avslutter hun.

13 000 anklager

Mandag skriver NTB at Ukraina etterforsker nå om lag 13 000 anklager om krigsforbrytelser, og det er tatt ut siktelse mot 48 russiske soldater, opplyser Ukrainas riksadvokat.

Mandag falt den første krigsforbryterdommen i ukrainsk rettsvesen da en 21 år gammel russisk soldat ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på en 62 år gammel sivil ukrainer. Soldaten har anket dommen.

Ukrainas riksadvokat Iryna Venediktova sier mandag at om lag 13.000 anklager om krigsforbrytelser begått av russiske soldater er under etterforskning, og at det er tatt ut siktelse eller tiltale mot 48 russiske soldater så langt, melder avisa The Guardian.

Ifølge Venediktova har ukrainske myndigheter en liste over om lag 600 personer som mistenkes for å ha begått krigsforbrytelser i Ukraina.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer