Sjekket aldri NATO-radar

NATO-radaren i Berlegvåg ble aldri sjekket etter Mehamn-ulykken. I stedet baserte kommisjonen seg på radaren i Honningsvåg, som ligger dobbelt så langt unna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

En NATO-radar i Berlevåg, vel 20 nautiske mil øst for stedet der Widerøe-flyet styrtet i havet med 15 mennesker om bord 11. mars 1982, ble aldri sjekket av Flyhavarikommisjonen, skriver Nordlys. Radaren kan ha fanget opp en eventuell kollisjon mellom Twin Otter-flyet og et britisk Harrier-fly. Radarens primæroppgave er å fange opp objekter til havs, men den kan også se flytrafikk.

Bjørn Dyrøy ved Forsvarets kampsystem-avdeling i Bergen sier kystradaren kan fange opp flytrafikk også over land.

- Radaren søker i 360 grader, opplyser Dyrøy. Han bekrefter at radaren i utgangspunktet kan se fly i over 2.000 fots høyde 20 nautiske mil unna.

Berlevåg-radaren ble imidlertid ikke sjekket av Flyhavarikommisjonen i 1982. I 1987, da en rekke vitner i Berlevåg hadde stått fram og fortalt at de så jagerfly over bygda samme dag som flyet styret, var det ikke mulig for kommisjonen å få tilgang til dataene fra 11. mars 1982.

- Radarens formål er å fange opp trafikk til sjøs. Den har ikke kapasitet til å fange opp flytrafikk, sier kommisjonsleder Wilhelm Mohr til Nordlys.

Han sier de i 1987 snakket med en rekke vitner i Berlevåg om jagerflyobservasjonene. Flyhavarikommisjonen tok også kontakt med personell som jobbet på Berlevåg-radaren. De hadde ikke gjort flyobservasjoner som kunne settes i sammenheng med Mehamn-ulykken.

Men selve radarbildet fra Berlevåg i tiden mellom klokken 13.00 og 14.00 den 11. mars 1982 fikk man aldri sett på. I stedet baserte man seg på Luftforsvarets radarstasjon i Honningsvåg, mer enn dobbelt så langt unna havaristedet.

(NTB)

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer