Sjekket aldri NATO-radar

NATO-radaren i Berlegvåg ble aldri sjekket etter Mehamn-ulykken. I stedet baserte kommisjonen seg på radaren i Honningsvåg, som ligger dobbelt så langt unna.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En NATO-radar i Berlevåg, vel 20 nautiske mil øst for stedet der Widerøe-flyet styrtet i havet med 15 mennesker om bord 11. mars 1982, ble aldri sjekket av Flyhavarikommisjonen, skriver Nordlys. Radaren kan ha fanget opp en eventuell kollisjon mellom Twin Otter-flyet og et britisk Harrier-fly. Radarens primæroppgave er å fange opp objekter til havs, men den kan også se flytrafikk.

Bjørn Dyrøy ved Forsvarets kampsystem-avdeling i Bergen sier kystradaren kan fange opp flytrafikk også over land.

- Radaren søker i 360 grader, opplyser Dyrøy. Han bekrefter at radaren i utgangspunktet kan se fly i over 2.000 fots høyde 20 nautiske mil unna.

Berlevåg-radaren ble imidlertid ikke sjekket av Flyhavarikommisjonen i 1982. I 1987, da en rekke vitner i Berlevåg hadde stått fram og fortalt at de så jagerfly over bygda samme dag som flyet styret, var det ikke mulig for kommisjonen å få tilgang til dataene fra 11. mars 1982.

- Radarens formål er å fange opp trafikk til sjøs. Den har ikke kapasitet til å fange opp flytrafikk, sier kommisjonsleder Wilhelm Mohr til Nordlys.

Han sier de i 1987 snakket med en rekke vitner i Berlevåg om jagerflyobservasjonene. Flyhavarikommisjonen tok også kontakt med personell som jobbet på Berlevåg-radaren. De hadde ikke gjort flyobservasjoner som kunne settes i sammenheng med Mehamn-ulykken.

Men selve radarbildet fra Berlevåg i tiden mellom klokken 13.00 og 14.00 den 11. mars 1982 fikk man aldri sett på. I stedet baserte man seg på Luftforsvarets radarstasjon i Honningsvåg, mer enn dobbelt så langt unna havaristedet.

(NTB)