Sjenanse og verdighet

Jeg ser og hører at politiet mobiliseres for å ta vare på finnmarkingenes dyd. Russiske kvinner kommer nemlig over grensa og falbyr både varer og seg selv. Dagbladet kunne nylig i en omfattende reportasjeserie berette om tilsvarende forhold lenger sør i Europa. Norske og europeiske menn utgjør nok et villig marked for Øst-Europas fattige kvinner. Men hva gjør denne fornedrende mottakelsen med de samfunn de kommer fra?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hele TV-Norge var vitne til hvordan de russiske jentene ble lurt i en felle av politiet og bønnfallende ba om å bli sluppet fri. En av jentene falt på kne i snøen og klamret seg til politimannens ben. Ingen som så kunne være uberørt: Dette var den uverdiges fortvilte reaksjon på en totalt fornedrende situasjon. Jentene, som etter hva jeg forstår ikke gjør noe ulovlig, ble tatt, antakelig, som en venn av meg pleier å si, fordi de snakker kyrillisk. Mens mennene, som utgjør markedet som vi ellers hyller her i Vesten, selvsagt slipper unna. Deres dydighet beskyttes av politiet, mens de fattige russiske kvinnene, som den nyliberaliserte markedsøkonomien har gjort til tapere, blir behandlet som det vi syns de er: slaver.

  • Når slike situasjoner nå oppstår i stort omfang langs hele det gamle jernteppet, blir det et massivt uttrykk for forholdet mellom folkene i de gamle kommunistlandene og folkene i vår del av verden. Kvinnene som krysser grensen - ikke fordi de er spesielt umoralske eller slemme, men fordi de sulter - har fedre, brødre, ja, kanskje menn hjemme i Russland, i Ukraina eller i de baltiske landene. De er neppe uberørt av denne fornedrelsen. Kanskje det er derfor de konsumerer mer vodka enn noen gang, noe som bl a har medvirket til at levealderen i det gamle Sovjetunionen er falt med omtrent like mange år som det er gått siden Muren falt.
  • Her i Vesten betraktet vi Murens fall som det endelige bevis på at markedsøkonomien og demokratiet var kommandoøkonomien overlegen. Men ikke bare det: Vi ville også gjerne vise dem hvordan de skulle bygge opp sitt demokrati. Derfor ga vi dem litt økonomisk støtte bl a gjennom Verdensbanken, der nettopp markedsøkonomiske strukturer ble satt som en forutsetning for hjelpen. Men hva slags grobunn for sunn markedsøkonomi og demokratisk utvikling er det når en stor del av dem som blir slått ut i den nye konkurranseøkonomien blir fornedret og behandlet som mindreverdige når de krysser de nyåpnede grensene for å prøve å slå seg fram i våre demokratier?
  • For det er jo ikke slik at de har et ubendig ønske om å drive prostitusjon i våre land. De første som kom hit hadde med seg varer, små gjenstander, håndverk og juggel, og stilte seg opp på gater og streder for å selge og tjene en slant til livets opphold. Det ble av mange sett på som et eksotisk innslag i vår hverdag, men det tok ikke lang tid før politiet ble skysset på dem av den lokale handelsstand. De utgjorde en utålelig konkurranse. For fattige folk som blir fratatt muligheten til å drive den enkleste form for varesalg gjenstår da to muligheter: kriminalitet eller prostitusjon.
  • Jeg tror ikke Vest-Europas folk, og i hvert fall ikke deres ledere, har tatt inn over seg at det også kreves noe av oss når vi ønsker at østeuropeerne skal bli demokrater og kapitalister. Det minste vi kan bidra med er at vi behandler dem som kommer til oss med et minimum av verdighet. En nedlatende og ydmykende holdning fra vår side skaper i det lange løp ikke grunnlag for fredelige relasjoner, men snarere frykt, mistenksomhet og hat.
  • Grunnlaget for et velfungerende og sterkt demokrati er selvrespekt hos dets borgere. En forutsetning for det er en økonomi i framgang og en rimelig rettferdig fordeling av de godene som skapes. Men det er også avhengig av hvordan «de andre» behandler deg. Blir du tatt imot med verdighet, skaper det verdighet.
  • Jeg tror dette har betydning for den politiske utvikling mellom landene i den gamle østblokken og Vesten. Det forsinker en demokratisk utvikling som i alle fall har skrale kår i disse landene, og det skaper grobunn for mistillit og usikkerhet fordi de får bekreftet at vi i Vesten ikke betrakter dem som våre likeverdige. Å eksportere demokrati er en vanskelig geskjeft. Ingen blir demokrater av å ligge på kne med foldete hender overfor en ordensmakt som signaliserer forakt for svakheten. Det gjelder enten det dreier seg om svarte eller folk som skriver med kyrilliske bokstaver.