-  «Sjøfareren» var ikke på etterretningsoppdrag

Tidligere generalsekretær i redningsselskapet, Jahn Christian Ydalus, avviser blankt at RS «Sjøfareren» hadde oppdrag for militær etterretningstjeneste i den aktuelle perioden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ydalus var assisterende maritim sjef da «Sjøfareren» fikk montert den omtalte radaren i 1971. Dette var en forholdsvis stor radartype med ti cm bølgelengde. Tidligere hadde skøyta hatt en radar med tre cm bølgelengde. Radaren sto på skøyta til 1978 da den ble byttet ut med en mindre radar.

«Sjøfareren» gikk om sommeren i tidsrommet 1971 til 1978 i området rundt Jan Mayen og Svalbard, bekrefter Ydalus.

-  Ærlig talt, det er helt utelukket at skøyta i denne perioden ble brukt til etterretningsformål. Vi har overhodet ikke hatt noe med Forsvaret å gjøre i denne perioden. Dette var en helt vanlig sivil radar montert i Egersund, og hadde ingenting med Forsvaret å gjøre, sier Ydalus, som har 36 års fartstid bak seg i Redningsselskapet.

Han bekrefter at «Sjøfareren» seinere i en periode var utleid til Kystvakten og i den forbindelse var malt grå.

Dette skjedde, ifølge Ydalus, først på slutten av 1980-tallet.

Gode inntekter

Ydalus bekrefter at skøyta tidvis hadde med seg forskere fra Norsk Polarinstitutt og Norges Geografiske Oppmåling.

-  Dette var helt vanlig og ga oss gode inntekter i sommermånedene, forteller Ydalus.

Mannskap som var om bord i perioden bekrefter at det blant annet ble brukt ulike typer landmålerutstyr.

Forsvarets etterretningstjeneste avkrefter overfor Dagbladet at «Sjøfareren» ble brukt i etterretningsøyemed i åra 1971 til 1978 i områdene rundt Svalbard og Jan Mayen.

Dekkoperasjon

Dagbladet er kjent med at Forsvarets etterretningstjeneste ved tidligere anledninger har brukt vitenskapelige ekspedisjoner utsendt av Norges Geografiske Oppmåling (nå Statens kartverk) som dekke for etterretningsoperasjoner.

Blant annet ble avlyttinger av sovjetisk ishavsmarine, fly og annet samband testet i Finnmark i et etterretningsprogram med kodenavn TORKEL etter krigen.

Dette ble kamuflert som en ekspedisjon utsendt fra Norges Geografiske Oppmåling for å gjøre ionosfæriske målinger.