Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sjokkbildene fra fangeleiren

En svenske er trolig blant al-Qaidafangene som er sendt til amerikanernes omstridte fengsel på Guantanamo. Bildene derfra har fått europeiske politikere til å reagere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En svensk statsborger er arrestert i Afghanistan av USA mistenkt for å være medlem av al-Qaida, melder det svenske utenriksdepartement. Svensken er overført til Guantanamo-basen på Cuba.

Den svenske ambassaden i Washington er blitt lovet å treffe ham så snart som mulig. Utenriksminister Anna Lindh sier at hun venter at svensken vil bli humant behandlet.

- Det er selvsagt at terrorismen krever ekstraordinære tiltak. Men menneskerettighetene er skrevet for å kunne tilpasses også ekstraordinære tiltak. Det er helt nødvendig at kampen mot terrorismen skjer i full respekt for menneskerettighetene, skriver Anna Lindh i en kommentar.

-Det er en yngre mannlig svensk statsborger, men jeg kan ikke si hvor i Sverige han kommer fra, eller si mer om persondetaljer. Detaljene er hemmeligstemplet og vi kan ikke gå ut med mer informasjon, sier Gösta Grassman, pressetalsmann for det svenske utenriksdepartementet.

I følge Grassman er ikke mannens nærmeste blitt underrettet, de vet heller ikke om mannen har noen pårørende i Sverige.

Avsky

De første bildene fra amerikanernes omstridte fangeleir vekker avsky over store deler av verden. Røde Kors får nå slippe inn i leiren for å undersøke forholdene, men rapporten deres blir hemmelig. Bare USA får vite hvordan fangene fra Afghanistan har det. Til og med USAs nærmeste allierte forsøker seg nå med forsiktig kritikk.

- Vi ønsker å uttrykke vår bekymring for hvordan fangene blir behandlet. De må falle inn under reglene for krigsfanger, sier britiske parlamentarikere.

- Fangene må behandles etter humane normer og internasjonal lov. Vi forventer at USA gjør dette, sier den kanadiske vise-statsministeren.

USA avviser kritikk

Petersen tier

  • Utenriksminister Jan Petersen tror ikke på opplysningene om at USA setter Afghanistan-fangene i små bur på Guantanamo-basen på Cuba før amerikanerne selv har fortalt Norge dette.

Les mer om Petersen som tier om USAs fangeleir.

På bildene fra USAs Guantanamo-base på Cuba ser vi fangene som venter på å bli skysset inn til sine minimale celler. I venteområdet sitter de på bakken med føttene og hendene lenket sammen. Alt håret og skjegget er barbert vekk, og munnen og øynene er tildekket.

Etter å ha gjennomgått legetesten, ble de ført til utecellene hvor de kommer til å tilbringe tida framover. De er 2,5 ganger 2,5 meter store, og kun et lite tak beskytter mot vær og vind. Om dagene passerer temperaturen 30 grader, og om kvelden kommer kulden - og myggen, skriver Aftonbladet.

- Hardt, men humant, fastslår amerikanske myndigheter.

Forlanger større celler

De forsvarer ordningen med at dette er svært farlige fanger som vokterne må beskyttes mot. De ønsker ikke en gjentakelse av fangeopprøret i Afghanistan hvor en CIA-agent ble bitt i hjel. Mennene anses også som rømningsfarlige.

USA avviser at de må følge Geneve-konvensjonen. De anser ikke mennene som konvensjonelle krigsfanger, men som «lovløse krigere». Dette får menneskerettighets-organisasjoner til å se rødt. De forlanger at USA skal følge reglene som blant annet fastslår at krigsfanger skal bo i like gode fasiliteter som sine fangevoktere.

Vurderer to i hver celle

Krigsfange-status innebærer også at fangene må dømmes av de samme domstolene som ville dømt amerikanske soldater, og ikke i de nye krigsdomstolene som president Bush har opprettet.

- Den juridiske statusen til fangene er ikke bare et akademisk spørsmål, men et spørsmål om liv og død. USA ønsker å dømme dem i militærdomstoler, noe som med stor sannsynlighet vil medføre dødsstraff. En slik prosess er ikke i samsvar med internasjonale juridiske standarder, sier Avner Gidrone i Amnesty International til nyhetsbyrået AP.

Til nå er det 110 fanger på Guantanamo-basen, men flere er på vei. Dersom det blir flere enn 320 fanger, vil amerikanerne stue dem sammen to og to i hver celle. De bygger et større anlegg som når det står ferdig, vil ha plass til 2000 fanger.

<B>FARLIGE FANGER: Røde Kors skal undersøke fasilitetene og intervjue fangene. Bare amerikanske myndigheter får konklusjonene fra rapporten.
OMSTRIDT LEIR: USA mener at mennene ikke må behandles som krigsfanger fordi de er "lovløse krigere". Det går rykter om at de ble dopet ned under transporten fra Afghanistan til Cuba.
<B>IKKE BARE AFGHANERE OG ARABERE: På basen finnes det nå 110 fanger som skal være statsborgere fra blant annet Storbritannia, Saudi Arabia, Jemen og Australia.
Hele Norges coronakart