Andes

Sjokkbilder etter «mega-tørke»

Satellittbilder viser den dramatiske endringen på enkelte av fjelltoppene i Andes, verdens lengste og Sør-Amerikas høyeste fjellkjede. Forskere peker på global oppvarming som årsak og får støtte av norsk professor.

HISTORISK: Andes, Sør-Amerikas høyeste fjellkjede, er rammet av historisk lave snømengder. En sammenlikning av satellittbildene fra juli 2020 og juli 2021 viser en dramatisk forskjell på bare ett år. Foto: DG DEFIS / Handout / NTB
HISTORISK: Andes, Sør-Amerikas høyeste fjellkjede, er rammet av historisk lave snømengder. En sammenlikning av satellittbildene fra juli 2020 og juli 2021 viser en dramatisk forskjell på bare ett år. Foto: DG DEFIS / Handout / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Andes, Sør-Amerikas høyeste fjellkjede, er rammet av historisk lave snømengder som følge av en ti år lang tørkeperiode som forskere knytter til global oppvarming.

Til tross for at det er vinter på den sørlige halvkule, er mange av fjelltoppene mellom nær Argentina nå preget av ujevn snødekke eller ingen snø i det hele tatt, skriver Reuters.

Langvarig nedgang

Forskere frykter at smeltingen kan true Sør-Amerikas vannforsyning. Store deler av verdens ferskvannsreserver er lagret i isbreer i fjellområder, og sørger for at snøfall og regn langsomt føres ut i elvenettverk gjennom sommeren og tørre måneder.

- Her ser vi konsekvensen av langvarig nedgang i nedbør - en mega-tørke, sier Ricardo Villalba, sjefsforsker ved institutt for snø-, bre- og miljøvitenskapelige studier (IANIGLA).

- Hvis du ser på nedbørsmengdene akkurat nå for hele Andes-området, viser det at det enten ikke har snødd i det hele tatt eller veldig lite, sier han, ifølge Reuters.

SKOGBRANN: Som i en scene fra en dommedagsfilm, raser denne ildtornadoen over California. Video: Dagbladet TV / KameraOne Musikk: EpidemicSound Vis mer

Satellittbilder

En sammenlikning av satellittbildene fra juli 2020 og juli 2021 taler for seg: Det er betydelig mindre snødekke på fjellene denne vintersesongen.

Andesfjellene dekker et areal på over 1,8 millioner kvadratkilometer, og er over 9000 kilometer lang. Topphøyden er imidlertid ulik, men størst er den i Chile og Peru med over 6500 meter, skriver Store norske leksikon.

Snøgrensa ligger i sør på 1500 meters høyde. Det er særlig fjelltoppene nær Argentina som er rammet av snømangel, ifølge Reuters.

Dramatisk

Helt sør i Andes, nær Argentina, finnes det også isbreer. Til tross for at isbreene mellom år 2000 og 2010 beholdt sin størrelse, har de nå begynt å smelte.

- Isbreene har en veldig dramatisk reduksjon som akselererer mye mer enn vi har sett tidligere, sier Villalba, og legger til at det knyttet til global oppvarming.

Enig

Jon Ove Hagen er professor ved Universitetet i Oslo og forsker på glasiologi (læren om is i naturen, journ.anm.).

Han støtter sin kollega Villalba.

- Dette bekrefter en langvarig trend som viser at isbreene i Andesfjellene minker betydelig, og har gjort det i hvert fall gjennom de siste 20 åra som dekker perioden med gode måleserier fra satellitter. Vi ser den samme trenden i alle regioner på kloden der det er breer. Det er ingen tvil om annet enn at den globale oppvarmingen er hovedårsaken til den økte smeltingen av breene, sier Hagen til Dagbladet.

Han forklarer deretter at det også er andre steder i verden hvor man er avhengige av smeltevannet til vannforsyning og vanning i landbruket.

- Vi har i og for seg tilsvarende problematikk i Himalaya, forteller professoren.

FLERE STEDER: Professor ved Universitetet i Oslo, Jon Ove Hagen, forteller at det er flere steder i verden hvor befolkningen er avhengig av smeltevann fra isbreene. Foto: Terje Heistad / NordForsk
FLERE STEDER: Professor ved Universitetet i Oslo, Jon Ove Hagen, forteller at det er flere steder i verden hvor befolkningen er avhengig av smeltevann fra isbreene. Foto: Terje Heistad / NordForsk Vis mer

- Alvorlige konsekvenser

Hagen forteller at smeltetrenden er nokså lik også flere steder, som blant annet i Alpene, i Alaska og Arktis. En ting skiller seg likevel ut i studien fra Sør-Amerika.

- I denne studien er det særlig pekt på mindre snøfall. Det ser vi ikke i alle regioner, men det er vanskelig å trekke noen konklusjoner fra ett år til neste, siden vi har så store årlige variasjoner. Vi må ha flere år med data for å si noe sikkert.

Han er likevel tydelig på at mindre snø kan ha følger.

- Dersom dette er signaler om tørrere forhold med mindre snøfall vil det komme i tillegg til minkende brevolum og få alvorlige konsekvenser på vannforsyningen som er avhengig av både snøsmelting og bresmelting.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer