Verdens havdag:

- Sjokkert og trist

1 560 000 000 munnbind endte i havet det siste året. «Corona-søppel» fyller opp norske strender og hav.

PLASTFORSØPLING: Fredrik Myhre er marinebiolog i WWF, og oppdager stadig flere munnbind i naturen. Her studerer dykker Roger Carson et munnbind under vann i Oslofjorden. Video: Henning Lillegård og Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I løpet av coronapandemien har mange vært flinke til å bruke engangshansker og munnbind som er lagd av plast. Dette har blitt et stort miljøproblem som følge av at noen kaster munnbindene og hanskene alle andre steder enn i søppelkassa.

En rapport konkluderer med at 1,56 milliarder munnbind havner i havet på verdensbasis som følge av covid-19.

Langs norskekysten har marinbiolog og dykker Fredrik Myhre fått erfare dette på nært hold.

– Jeg ser det stadig oftere både i vannet og langs land. Munnbind og annen plast ender opp i havet og dyrelivet forsvinner. Jeg føler bare tristhet når jeg ser dette, sier Fredrik Myhre som er marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

PLAST: Fredrik Myhre i WWF henter opp enorme mengder med plast og søppel i Norge hvert år. Reporter: Henning Lillegård. Video: Henning Lillegård / Privat Vis mer

WWF anslår at hvert år kastes det mellom 8 og 12 millioner tonn plast som havner i havet på verdensbasis. Problemet ser ut til å være økende, og coronapandemien har ført med seg en rekke plastprodukter som flyter rundt i gatene og naturen.

Et kjempeproblem

– Jeg er ganske sjokkert over hva jeg ser når jeg går langs sjøen eller ellers i naturen. De munnbindene som er skylt opp i fjæra eller ligger i sjøen kommer ikke langveisfra. Dette er en indikasjon på at munnbind er begynt å bli et kjempeproblem forsøplingsmessig også her i Norge, sier Myhre til Dagbladet.

Plastflaske bruker 450 år på brytes ned

Et av hovedproblemene med plast er at det tar veldig lang tid før det brytes ned, og mye blir kanskje aldri helt borte. For en plastflaske som ligger i vannet, sies det at det går 450 år før den er borte, og 600 år for et fiskesnøre.

SØPPEL: Deler av havbunnen er dekket av plastsøppel og metall. Bildet er fra Antibes i Frankrike. Foto: Operation Mer Propre/AP/NTB.
SØPPEL: Deler av havbunnen er dekket av plastsøppel og metall. Bildet er fra Antibes i Frankrike. Foto: Operation Mer Propre/AP/NTB. Vis mer

– Det ene munnbindet du bruker i noen timer vil potensielt forbli i havet i flere år, hvis det noen gang forsvinner helt. Dette blir over tid brutt ned til mikroplast, så spist av fisk og andre dyr i havet og havner til slutt på mitt og ditt matfat, sier Myhre.

I gjennomsnitt kan vi mennesker få i oss fem gram mikroplast i løpet av ei uke. Det tilsvarer at vi spiser ett helt kredittkort i uka.

Vi må ta ansvar

– Det er på tide at hver og en av oss tar ansvar for å begrense dette problemet, sier Fredrik Myhre som også jobber med at WWF stiller krav om at plastprodusentene må få pålagt betydelig mer ansvar for plasten de produserer.

– For å stanse plastforsøplingen av havet trenger vi at alle plastprodusenter blir pålagt et mye strengere produsentansvar. Skal du ha lov til å produsere plast, må du blant annet også være ansvarlig for å sørge for at det finnes en god nok avfallshåndtering av plasten du har produsert. Det andre som må til er en internasjonal juridisk bindende avtale mot plastforsøpling. Vi må stille krav til nasjonal kontroll, skape en sirkulær økonomi for plast og fase ut unødvendig engangsplast. sier Fredrik Myhre.

På sine dykkerturer i norske fjorder ser han stadig ting i vannet som han tror er fisk eller maneter, men som viser seg å være plastposer eller munnbind.

– Fra 1970 og fram til i dag har vi mistet 36 prosent av mengde liv i havet. Vi ser stadig oftere ting som ikke hører hjemme der, og når jeg svømmer forbi munnbind tenker jeg at det er et bevis på at dyrelivet forsvinner på bekostning av menneskelige feilprioriteringer, sier Fredrik Myhre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer