Sjokkert over tilleggene

- Lønnstilleggene i offentlig sektor er formidable. Når enkelte får fra 12 til over 15 prosents økning er det helt andre dimensjoner over lønna enn det verkstedindustrien fikk i år, sier en sjokkert forbundsleder Kjell Bjørndalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han legger ikke skjul på at lønnsspiralen til utdanningsgruppene nå er helt ute av proporsjoner. Bjørndalen mener at de solide lønnshoppene for stat- og kommuneansatte er et problem som nå må tas alvorlig.

- Det er den konkurranseutsatte industrien som skal være lønnsledende. Det bærer helt galt av sted når denne rollen nå er overtatt av utdanningsgruppene, sier Bjørndalen. Han mener at tålegrensen for lønnsfastsettelsen ligger i industrien. Det må de øvrige tilpasse seg.

Konsekvenser

- Skifter vi ikke kurs, er det et problem for samfunnet. Det som har skjedd i år, må få konsekvenser for hva de ulike gruppene skal kreve ved vårens mellomoppgjør, sier han.

- Hvis samfunnet har råd til å kompensere for utdanning, så er det selvfølgelig i orden. Men finnes det ikke penger, så kan ingen få mer, sier Bjørndalen.
For Fellesforbundets medlemmer foreligger ennå ikke den endelige regningen for årets lønnsoppgjør. Men Bjørndalen er sikker på at kostnadene kommer til å ligge innenfor det han kaller akseptable rammer, det vil si vel fem prosent. Lønnsstatistikken fra andre kvartal viste en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,3 prosent for jern- og metallindustrien, mens den for industrien under ett lå på 4,7 prosent.

Etterutdanning

- Råtipset mitt er at våre medlemmer får fra null til tre kroner timen ekstra lokalt, i tillegg til de tre kronene som ble gitt sentralt, sier Bjørndalen.

Penger blir ikke det viktigste i mellomoppgjøret til våren.
Når statsminister Kjell Magne Bondevik nå har gitt grønt lys for etterutdannings- og videreutdanningsreformen, tyder mye på at LO kan akseptere null i sentralt lønnstillegg.