Han var nær ved å miste sønnen på fire år da to schæferhunder brått angrep i en park nær Politihuset i Oslo for vel fire år siden.

Nå følger han rettssaken i Hadeland og Land tingrett for å skrive bok om farlig hundehold. Onsdag var han med på rettens befaring i den tiltalte kvinnens hundegård og på åstedet der sju år gamle Johannes Åsheim ble drept av én eller flere hunder for halvannet år siden.

Rønningsbakk, som er redaktør i Kraftnytt, sier forklaringen til flere av vitnene i rettssaken har rystet ham.

Pensjonist Berta Sveen, en av den tiltalte kvinnens naboer, fortalte at bikkjer fra tiltaltes hundegård ofte streifet rundt huset hennes. Det hendte de spist mat fra fuglebrettene hun hadde satt opp.

- Slikt har jeg aldri hørt før. Det kan vanskelig tyde på annet enn at bikkjene ikke har fått mat nok, sier Rønningsbakk.

Kritisk til myndighetene

Rønningsbakk sier det har gjort sterkt inntrykk på ham å høre politivitner fortelle at kvinnen holdt flere av hundene i svært korte bånd satt sammen av taustumper. Mange av repene var ifølge disse vitneforklaringene flere meter kortere enn de 10 meterne de skal være. Noen av repene ble vist fram for retten. Politibetjent Ola Kolbjørnshus var den første politimannen som møtte tiltalte etter tragedien. Da han kom til kvinnens bolig, ble han møtt av en svært aggressiv schæferlignende bikkje. Han ba kvinnen binde hunden.

- Det gjorde hun i et tynt, flatt rep som bikkja gnagde av og kom seg løs fra mens jeg var der, vitnet Kolbjørnshus onsdag.

Rønningsbakk sier han ikke bare er kritisk til kvinnens hundehold. Han er også kritisk til dyrevernsmyndighetene og politiet som han mener har unnlatt å gripe inn mot kvinnes hundehold.

- Selv om familien til Johannes har anmeldt hundeeieren og klaget til dyrevernet i kommunen, måtte gutten hver dag gå forbi hundegården på vei til og fra skolen, sier han.

Langvarig mareritt

De to schæferhundene angrep Rønningsbakks sønn søndag 9. mai 1999 rett etter søsterens konfirmasjon.

- Det som skulle være en gledens dag ble forvandlet til et langvarig mareritt for oss, forteller Rønningsbakk til NTB.

Sønnen overlevde, men ble skambitt i hodet og fikk ene øret revet nesten av med langvarige komplikasjoner som følge.

Hundeeieren ble i januar 2002 dømt til å betale vel 17.000 kroner i erstatning til familien Rønningsbakk. De har ennå ikke sett noe til pengene, forteller han.

Voksende engasjement

Dramaet førte til at Rønningsbakk fikk kontakt med Tormod Tørstad, som mistet sønnen Tord da en grønlandshund angrep i Alvdal i 1994. Bikkja sto i bånd da den gikk i strupen på gutten. Et felles ønske om strengere lover for hundehold blåste nytt liv i de to fedrenes engasjement da tragedien i Vest-Torpa ble kjent.

Rønningsbakk, Roger Åsheim og Tørstad markerte seg sterkt i mediene med krav om en ny lovgiving - så sterkt at de sammen med representanter for ulike organisasjoner ble innkalt til møte om temaet med justisminister Odd Einar Dørum (V).

Glad for ny lov

- Jeg er svært glad for den nye hundeloven som skal gjelde fra nyttår, sier Rønningsbakk til NTB. Loven imøtekommer flere av de mest sentrale kravene han, Åsheim og Tørstad har slåss for, mener han.

- Jeg var glad da aktor i Vest-Torpa-saken sa at den tiltalte kvinnen bør miste retten til åha hunder, sier han.

Rønningsbakk sier han og Tørstad etter hvert har skaffet seg betydelig oversikt over hunde-Norge.

- Vi vet om andre hundegårder i Norge av samme kvalitet som den i Vest-Torpa. Vi har også informasjoner om kriminelle miljøer som bruker hunder til å true og skremme folk. De driver livsfarlig hundehold. Også dette vil jeg ta opp i boken, som jeg håper å ha ferdig innen neste sommer, sier Kjell Rønningsbakk.

NTB