Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sjokket

TROMSØ/ALTA/OSLO (Dagbladet): - Det er opprørende å vite at jeg har vært overvåkingsobjekt i min yrkesutøvelse som journalist. Det berører Dagbladet og ikke minst mine kilder og kontakter, sier Markussen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi befinner oss i loftsetasjen i Storgata 73 i Tromsø, hvor Dagbladet hadde sitt lokalkontor for 20 år siden. Her satt Markussen og hans kollega Arthur Arntzen og ringte rundt i landsdelen for å skaffe nyheter til avisa. Mange av telefonene gikk på denne tida til kilder som hadde kunnskaper om situasjonen i Alta. Folkeaksjonen mot Alta-utbygging var avsluttet. Men to samer hadde tidligere samme år forsøkt å sprenge ei bru i Tverrelvdalen, og det gikk fortsatt forlydener om nye sabotasjehandlinger. Lite ante Markussen at samtaler han foretok som journalist ble registrert av overvåkingspolitiet, som sirlig har notert hvem Markussen har samtalt med, hva og hvem de har snakket om. Men i dokumentene som Markussen har fått innsyn i, er alle navn bortsett fra hans eget, sladdet.

Det framgår at kanadisk politi er på utkikk etter en av de rømte sameaktivistene for utlevering til Norge. Vi forstår at Markussen skal på et møte i Oslo i uke 48, at han der var vanskelig å spore opp, vi leser om et planlagt portrettintervju, om diskusjoner om dekningen av en flybillett, at Markussen hadde reist tilbake til Tromsø på en bestemt dato. Vi får også vite at et presseoppslag er kommet i stand etter samarbeid mellom en anonymisert person og Markussen som «synes å være av samme støpning som (...)».

«James Bond-oppgjør»

I et av notatene framgår det at en kilde har tatt kontakt med Markussen i anledning en «fantastisk historie», som vedkommende hadde mottatt fra «en jævla god kilde». Historien som altså kunne ha vært av interesse for Dagbladet gikk ifølge det hemmeligstemplede notatet ut på at det under arbeidet i Alta også lages militære installasjoner, at det skulle være sendt en spion til Alta fra østblokklandene for å fotografere dette, at den norske kontraspionasjen var tipset og at det hele kunne bli «et skikkelig James Bond-oppgjør der borte».

Innsynsutvalget har slurvet med sladdingen, slik at det er mulig å identifisere at Markussens kilde i dette tilfellet var en annen journalist. Minst en av dem har altså vært utsatt for telefonkontroll, lovlig eller ikke.

Forskrekket

Det var like før jul i fjor, på første dag av pappapermisjonen for sin yngste datter, Markussen fikk melding om at en rekommandert sending lå og ventet på Majorstua postkontor. Han så straks at den tykke konvolutten var fra innsynsutvalget. Han hadde søkt om innsyn halvannet år i forveien. Faren var medlem i NKP, selv hadde han vært politisk aktiv i NKPs ungdomsorganisasjon, senere i SV og i Vennskapssambandet Norge Sovjet. Markussen hadde dessuten i sin ungdom vært på flere reiser til Sovjet og DDR.

Det har lenge vært kjent at overvåkingen av miljøer i Finnmark var særlig intens under den kalde krigen, så Markussen var ikke uforberedt på at han var registrert med egen mappe.

- Men konvolutten var tjukkere enn jeg hadde regnet med. Jeg klarte ikke holde meg til jeg var kommet hjem. Jeg måtte åpne den, og ble så forskrekket over å se at noen av dokumentene stammet fra min tid som journalist, og at det var utdrag av telefonsamtaler, at jeg mista dokumentene ut av hendene. Jeg lå på kne utenfor en Seven-Eleven butikk i nysnøen og plukka papirer fra overvåkingstjenesten.

Markussen gikk hjem, konfererte med kona, Silje Hovland, som også er journalist, om hvordan han skulle forholde seg til dette. Ettersom han ikke bare var overvåket som politisk aktiv, men som journalist, var det åpenbart at dette angikk flere enn ham.

- Jeg ringte John Olav (Egeland, daværende sjefredaktør) og avtalte et møte med ham. Vi ble enige om å kontakte advokat Pål Lorentzen, som siden har bistått meg i saken.

Fins det mer?

Markussen står i likhet med alle andre som har fått innsyn overfor de samme spørsmål og den samme uro: Fins det mer om meg i overvåkingspolitiets arkiver? Loven om begrenset innsyn har mange unntak og begrensninger. Den har dessuten en bestemmelse om at søkeren ikke får bekreftet hvorvidt det finnes opplysninger om vedkommende etter 25. november 1977 som er resultat av det som er definert som lovlig overvåking.

- Jeg får nesten en Kafkask uhyggesfølelse. Er det mer i arkivene? Er jeg fortsatt under overvåking eller observasjon? Hvilken fortrolig informasjon er hentet inn fra samtaler jeg har hatt med ulike kilder? Hvilke fortrolige kilder er avslørt? Med tanke på den berettigede kritikken som er reist mot domstoler og kontrollutvalg for manglende påpasselighet fra perioden 1977 til 1996, føles ikke betryggende.

- Kildevernet er absolutt, og et av de viktigste redskapene vi pressefolk har for å kunne gjøre en god, uavhengig og kritisk jobb. Folk som kontakter meg og snakker med meg skal kunne vite at de gjøre det i full fortrolighet og i visshet om at de er beskyttet. Sett fra overvåkernes ståsted må det jo kunne være ideelt å ha 'kontroll' på en pressemann og arbeidsleder med stor kontaktflate og innflytelse. Og hvordan skal det gå med pressens maktkritiske funksjon når makthaverne kikker oss, som har denne kontrolloppgaven, i kortene?

AVLYTTET: Fra Dagbladets Tromsø-kontors daværend lokaler i Tromsø telefonerte John Arne Markussen til sine kilder, intetanende om at samtalene ble avlyttet av overvåkingstjenesten.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling