Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sjokkinnrømmelse fra ferieparadis

Asylsøkere hevder at de blir banket opp av politiet. Den kroatiske presidenten innrømmer nå at politiet nekter asylsøkere å komme inn i landet, i strid med internasjonal lov. - Alvorlige brudd på menneskerettighetene, sier professor.

IKKE BARE IDYLL: Solskinnsbilder som dette har lokket mange norske turister til Kroatia. Nye kommentarer fra landets president avslører imidlertid at ikke alt er idyll i ferielandet. Foto: NTB Scanpix
IKKE BARE IDYLL: Solskinnsbilder som dette har lokket mange norske turister til Kroatia. Nye kommentarer fra landets president avslører imidlertid at ikke alt er idyll i ferielandet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Nordmenn flest kjenner Kroatia som et ferieparadis - men ved det krystallblå Adriaterhavet ligger et land som bærer på arven fra Balkan-krigene. Nå er det også blitt en av asylsøkeres hovedruter til Europa.

Men det er ikke lett å krysse grensen fra Bosnia til Kroatia.

Kroatias president, Kolinda Grabar-Kitarovic, har nå bekreftet at politiet bruker makt når de sender ut migranter i såkalte «pushback»-operasjoner.

- Jeg har snakket med innenriksministeren, politisjefen og betjenter på bakken, og de har forsikret meg om at det skjer uten overdreven maktbruk. Selvfølgelig må det brukes litt makt i slike «pushback»-operasjoner, sa hun til sveitsisk TV, ifølge rapporter til The Guardian.

Videoklipp avisa har fått tilgang til, viser blodige, oppbankede asylsøkere, og det hevdes at det er kroatisk politi som står bak.

INNRØMMER: Kroatias konservative president Kolinda Grabar-Kitarovic. Foto: Antonio Bronic / Reuters / NTB Scanpix
INNRØMMER: Kroatias konservative president Kolinda Grabar-Kitarovic. Foto: Antonio Bronic / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Banket opp av politiet

Pål Nesse er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, og var selv på begge sider av grensa rett før jul i fjor. Han mener påstander om politivold er troverdige.

Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen (NRC). Foto: NRC
Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen (NRC). Foto: NRC Vis mer

- Jeg snakket blant annet med asylsøkere som var afghanere, iranere, syrere, og noen afrikanere. Såpass mange fortalte at de hadde blitt banket opp av kroatisk politi - uavhengig av hverandre - at det i alle fall ikke er usannsynlig at det er sant. Eks-kolleger av meg, som jobber der nede, hadde hørt det samme, sier Nesse.

Nesse var samme sted for snart 25 år siden, under Balkan-krigene.

INTET NYTT UNDER SOLEN: Flyktninger på vei til Kroatia i 2015. Foto: Artur Widak / Nurphoto / REX / NTB Scanpix
INTET NYTT UNDER SOLEN: Flyktninger på vei til Kroatia i 2015. Foto: Artur Widak / Nurphoto / REX / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg så asylsøkere gå de samme rutene som serberne flyktet langs, for snart 25 år siden. Samme veistrekk. Samme hotell. Det var overraskende å komme tilbake og se flyktninger der igjen, forteller Nesse.

Men det er ikke bare den angivelige voldsbruken som er problematisk.

- Dersom politivolden faktisk ikke var «overdreven», holder det overhodet ikke når presidenten faktisk erkjenner at politiet sender ut asylsøkere - uten å behandle søknadene deres, sier Nesse.

- Fullstendig uakseptabelt

Maja Janmyr er professor i internasjonal migrasjonsrett ved UiO.

Hun forteller at dette er alvorlige menneskerettsbrudd.

Maja Janmyr, professor ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Maja Janmyr, professor ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO Vis mer

- Rapporter om at myndighetene har brukt vold i forbindelse med disse «pushbackene», trigger flere menneskerettslige bestemmelser. FNs torturkonvensjon forbyr eksempelvis enhver form for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, sier Janmyr, og fortsetter:

- Slike overgrep i forbindelse med grensekontroll er alvorlige brudd på menneskerettighetene, og stater har en klar forpliktelse til å forhindre tortur og annen grusom behandling ved maktutøvelse.

Ifølge Janmyr bryter politiets systematiske «pushback-operasjoner» med internasjonal lov: folkeretten.

POLITIVOLD: I mars kom en Amnesty-rapport som kritiserer kroatisk grensepoliti for «systematiske, ulovlige og ofte voldelige pushbacks» av asylsøkere til utrygge flyktningleirer i Bosnia. Her er migranter på vei til Kroatia gjennom skogene i Pljesevica-fjellet i november 2018. Foto: Amel Emric / AP Photo / NTB Scanpix
POLITIVOLD: I mars kom en Amnesty-rapport som kritiserer kroatisk grensepoliti for «systematiske, ulovlige og ofte voldelige pushbacks» av asylsøkere til utrygge flyktningleirer i Bosnia. Her er migranter på vei til Kroatia gjennom skogene i Pljesevica-fjellet i november 2018. Foto: Amel Emric / AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Slike systematiske «pushbacks» som Kroatia driver med akkurat nå - og som også har blitt grundig dokumentert tidligere - bryter ikke bare med Flyktningkonvensjonen, men også flere andre internasjonale forpliktelser som Kroatia har, blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs torturkonvensjon, hevder Janmyr.

Hun forteller at et land ikke uten videre kan returnere asylsøkere uten å vurdere om de har behov for beskyttelse.

- Gjennomføringen av slike «pushbacks» - der hele grupper av mennesker blir returnert uten at deres beskyttelsesbehov er vurdert - bryter altså med dette grunnleggende prinsippet, sier hun.

Pål Nesse i Flyktninghjelpen er like kritisk som Janmyr.

- Her er det lag på lag med internasjonale forpliktelser som Kroatia nå bryter. Dette er fullstendig uakseptabelt, utbryter han.

Norge har et særlig ansvar

- Dette skjer fordi ingen sier ifra. Dilemmaet er politisk - vi velger rett og slett å akseptere at folk ikke slipper inn for å søke asyl, sier Nesse i Flyktninghjelpen.

Det var nettopp Balkan-krigene på 90-tallet som førte til den forrige flyktningkrisa i Europa. Først i 2015 så Europa flere asylsøkere enn i 1992, ifølge tall fra EU.

- Norge bidro til å framforhandle fredsavtalen på Balkan, og har tidligere jobbet mye for at Kroatia skal bli en rettsstat. Sånn sett har vi et særlig ansvar for å si ifra om at dette ikke holder, sier Nesse.

Det er tre veier til Europa: Gibraltar, sjøveien til Italia, og gjennom Balkan, forteller Nesse. Kroatia er siste transittland før Slovenia, som er med i Schengen-området, hvor personer kan bevege seg fritt.

Som en hovedåre har Balkan-ruta vokst de siste åra, ettersom stadig flere ruter har blitt sperret med gjerder siden flyktningkrisa i 2015.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media