NEDTUR: Frp-leder Siv Jensen får en solid smekk av velgerne i Dagbladets partibarometer for oktober. Foto: Ole Berg-Rusten /NTB Scanpix.
NEDTUR: Frp-leder Siv Jensen får en solid smekk av velgerne i Dagbladets partibarometer for oktober. Foto: Ole Berg-Rusten /NTB Scanpix.Vis mer

Straffes av velgerne:

Sjokkmåling for Siv - opptur for KrF

Fremskrittspartiet gjør sin svakeste måling på tre år, mens KrF-leder Knut Arild Hareide får et hyggelig gjensyn med livet over sperregrensa.

- Det er godt å se positive tall på målingene om dagen, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagbladet.

OPPTUR: KrF-leder Knut Arild Hareide har lagt sperregrensa bak seg. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
OPPTUR: KrF-leder Knut Arild Hareide har lagt sperregrensa bak seg. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

KrF har vind i seilene når de står foran sitt store veivalg neste uke. Forrige måneds måling var den laveste på Ipsos’ partibarometer noensinne for partiet, helt nede på 3 prosent.

Nå gjør KrF comeback med 4,4 prosent på målinga, godt over sperregrensa.

Resultatet er 0,2 prosentpoeng høyere enn ved stortingsvalget i 2017, og partiet ender på sju mandater dersom dette var valgresultat.

- Nå er det enorm oppmerksomhet om KrF, og mange ser at vi har gode løsninger på viktige samfunnsspørsmål. Jeg tror velgerne legger merke til KrFs sentrale posisjon i norsk politikk, sier Hareide.

Taper ikke på veivalg

Neste fredag skal KrFs landsmøte ta stilling til Hareides råd om å søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og kaste dagens regjering.

- Hvordan tolker du tallene i lys av ditt råd om å samarbeide med Ap og Sp?

- Det virker i hvert fall ikke som det har slått negativt ut, sier Hareide.

Blant velgerne som har KrF som sitt førstevalg, er det flest som synes Senterpartiet står nærmest dem utenom KrF. Mens 30,1 prosent mener Sp står dem nærmest, går 26,4 prosent for Høyre og 12,4 for Arbeiderpartiet.

Det ser altså ut som velgerne er enige med Hareide i at Senterpartiet er partiet som står KrF nærmest. Samtidig er det flere KrF-velgere som velger Erna over Jonas.

Siden stortingsvalget i 2017 har KrF mistet en god del velgere til Høyre. Tapet tar de igjen på tilsig fra flere andre partier.

Krise for Siv

Mens KrF kan notere en etterlengtet opptur etter flere målinger under sperregrensa, er målinga dyster lesning for regjeringspartiet Frp.

SIER NEI: KrF-leder Knut Arild Hareide vil ikke sitte i samme regjering som Frp og partileder Siv Jensen.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
SIER NEI: KrF-leder Knut Arild Hareide vil ikke sitte i samme regjering som Frp og partileder Siv Jensen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

Fremskrittspartiet går tilbake hele 4,5 prosentpoeng til en oppslutning på 10,4 prosent. Ikke siden samme måned i 2015 har partiet opplevd svakere tall i målingene som utføres på oppdrag for Dagbladet.

Hvis dette hadde vært valgresultatet, ville Frp mistet ti av sine 27 representanter på Stortinget.

- Vi legger ikke all verdens vekt på en enkeltstående måling, men vi er selvsagt ikke fornøyd med et slikt resultat, sier Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi.

- Politisk unntakstilstand

Han mener nedturen kan forklares med det han kaller en politisk unntakstilstand i påvente av KrFs retningsvalg.

- Oppmerksomheten om KrF er veldig stor i øyeblikket. I en normalsituasjon med diskusjoner om politiske saker vil vi nok se bedre tall for Frp, sier Limi.

Valgforsker Johannes Bergh påpeker at mange av Frps velgere har satt seg på gjerdet.

- Det kan være et tegn på at man mister litt entusiasmen, men velgerne går ikke til andre partier. Det betyr at Frp kan vinne dem tilbake igjen ved neste korsvei, sier Bergh.

Keshvari-saken kan ha påvirket

På spørsmål om han tror tilbakegangen kan forklares med egne velgeres misnøye med statsbudsjettet, svarer Limi som følger:

- Det har jo blitt en del oppmerksomhet om kvoteflyktninger og kutt i støtten til Human Rights Service. Samtidig har budsjettet et tydelig Frp-stempel når det gjelder skatter og avgifter, samferdsel, forsvar og innvandring.

Limi utelukker ikke at avsløringene av Frp-representant Mazyar Keshvaris juks med reiseregninger har hatt innvirkning på tallene.

- Jeg tror det har påvirket negativt fordi folk flest har større forventninger til politikere enn til folk i andre profesjoner, sier han.

Mister flertallet

For Venstre er partibarometeret for oktober gledelig lesning. I likhet med KrF, fikk Venstre en skikkelig smell på forrige måneds måling, med en oppslutning på bare 2,3 prosent.

På oktobermålinga gjør det ferske regjeringspartiet et solid byks på 2,8 prosent, og lander over sperregrensa med god margin. En oppslutning på 5,1 prosent er det beste resultatet siden mai.

- Vi lovet velgerne grønnere og rausere politikk da vi gikk i regjering. Jeg tror og håper at velgerne ser at vi har lagt frem et statsbudsjett med store gjennomslag for Venstre hvor vi satser på skolen, tar vare på naturen og legger til rette for arbeidsplasser i hele landet, sier Trine Skei Grande.

Høyre har en svak framgang, og gjenerobrer plassen som Norges største parti fra Ap. Med dagens måling på 26,3 prosent, ville Høyre fått to flere mandater på Stortinget enn de fikk ved stortingsvalget i fjor.

Det ville likevel ikke blitt borgerlig regjering med disse tallene.

Dersom partibarometeret for oktober var valgresultat, ville de tre regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre til sammen ha fått 72 mandater på Stortinget, hele 13 mandater unna å ha flertall. Selv hvis KrF gikk inn i regjeringa med sine sju mandater, ville ikke borgerlig side ha fått flertall på Stortinget.

Rødgrønt flertall - Sp tredje størst

I stedet ville rødgrønn side ha hatt flertall på Stortinget også uten KrF.

De rødgrønne partiene Ap, Sp og SV ville ha fått til sammen 82 mandater. Dersom de rødgrønne dannet en ny regjering, kunne de valgt å enten støtte seg på Rødt eller på KrF for å få flertall. Begge partiene ville fått sju mandater med dagens måling.

Trass i rødgrønt flertall på målingen, innebærer oktobertallene et skritt tilbake for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre etter bykset de gjorde på målingene etter sommeren. Etter å ha ligget over 28 prosent i august og september, går Ap tilbake med 2,7 prosentpoeng til 26 prosent.

Partiet ligger likevel over nivået fra katastrofevåren i år, og får like mange mandater som de har i dag.

- Det er positivt at målingen viser rødgrønt flertall. Selv om resultatet for vår del er langt unna nivået som vi skal være på, ligger vi høyere enn i vinter. Nå er vårt hovedfokus å synliggjøre resultatene i Ap-styrte kommuner fram mot lokalvalget neste år, sier partisekretær Kjersti Stenseng.

Senterpartiet gjør det også skarpt, og blir landets tredje største parti på målinga. De går fram med 2,3 prosentpoeng til 12,4 prosent oppslutning.

- Dette er veldig gledelige tall. Sammenslåingen av fylker og kommuner og den såkalte nærpolitireformen er noe som rammer folk flest. Mange velgere ser at det lokale tjenestetilbudet blir svekket, sier Vedum.

SV går også fram med 1,6 prosentpoeng til en oppslutning på 7,7 prosent, og får dermed to flere mandater enn ved forrige valg.

Rødt går noe tilbake fra forrige måneds måling, og klokker inn på 4 prosent. Det betyr at partiet fremdeles ligger over sperregrensa, og ville fått sju mandater om dette var valgresultat.

MDG får en oppslutning på 2,2 prosent, og ville fått ett mandat, som i dag.

Målingen er gjennomført på telefon i perioden 22-24. oktober 2018 med 947 stemmeberettigede i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Feilmarginer er beregnet til +/- 1,2-3,2 prosentpoeng (95 % signifikansnivå).