(Dagbladet): Ni millioner mennesker døde for tidlig i 2015 som følge av forurensning. Det hevder en ny forskningsrapport fra The Lancet.

Det tilsvarer ett av seks dødsfall i verden. Flesteparten av disse dødsfallene skyldes ikke-smittsomme sykdommer forårsaket av forurensning, slik som hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft og kols.

Plutselig ble elva blodrød. Selskapet som beskyldes for utslippet, hevder at elva ser slik ut til vanlig

Luftforurensning er den største «bidragsyteren» til for tidlig død, og knyttes til 6,5 millioner dødsfall i 2015.

Dersom estimatene i forskningsrapporten stemmer, dør det i snitt et menneske omtrent hvert tredje sekund, som følge av forurensning.

Den nest største risikofaktoren var vannforurensning, som er knyttet til 1,8 millioner dødsfall som følge av sykdommer som parasitt-infeksjoner og andre magesykdommer.

Forurensning på arbeidsplassen, inkludert eksponering for giftige og kreftfremkallende stoffer, knyttes til 800 000 dødsfall.

Over 40 forskere og eksperter har i over to år jobbet med Lancetkommisjonen om forurensning og helse, med støtte fra blant andre EU, FN og norske myndigheter.

- Forurensning er mye mer enn bare en miljøutfordring. Det er en dyp og gjennomgripende trussel, som påvirker mange aspekter av menneskers helse og velvære. Det fortjener oppmerksomheten til internasjonale ledere, sivile samfunn, helsepersonell og mennesker rundt om i verden, sier Lancet-kommisjonens leder, professor Philip Landrigan, ved Icahn School of Medicine i Mount Sinai i USA.

- Problemene blir forsømt

Han viser til en omfattende og ødeleggende effekt som forurensning har på helse, økonomi og miljø, og sier at problemene knyttet til forurensning har blitt forsømt av det internasjonale bistandsarbeidet.

- Vårt mål er å øke global bevissthet om forurensningens betydning, og å mobilisere den politiske viljen som trengs for å takle den, ved å gi de mest grundige estimater av forurensning og helse som er tilgjengelig, sier Landrigan.

Nesten alle forurensningsrelaterte dødsfall (92 prosent) forekommer i lav- og mellominntektsland. I raskt industrialiserende land, som India, Pakistan, Kina, Bangladesh, Madagaskar og Kenya, kan så mange som hvert fjerde dødsfall knyttes til forurensning, ifølge rapporten.

Til tross for dette hevder forfatterne at forurensning ikke er en uunngåelig konsekvens av hurtig økonomisk utvikling, men at man ved å innføre like strenge lover mot forurensning i lavinntektsland som i resten av verden - vil kunne redde mange menneskeliv.

- Forurensning, fattigdom, dårlig helse og sosial urettferdighet har en dyp sammenheng. Forurensning og relaterte sykdommer påvirker ofte verdens fattige og maktesløse. Ofrene er ofte de sårbare og de stemmeløse. Som et resuktat av dette utgjør forurensning en trussel mot grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, helse, velvære, trygt arbeid, samt beskyttelse av barn og de mest sårbare, sier Karti Sandilya, en av studiens forfattere.

Ikke for sent

I 2015, som er året forskerne har tatt for seg, oppsto det største antallet dødsfall som følge av forurensning i India, der det er anslått at 2,5 millioner mennesker døde som følge av forurensningsrelaterte sykdommer. Kina følger like bak med 1,8 millioner dødsfall.

- Forurensning kan elimineres, og forebygging av forurensning kan være svært kostnadseffektivt. Det kan bidra til å forbedre helse og forlenge levetiden, samtidig som økonomien vokser. Dette har man sett i høyinntektsland, og noen mellominntektsland, der lovgivningen har bidratt til å dempe de mest åpenbare formene forurensning, sier en annen av studiens forfattere, Richard Fuller.

I rapporten vises det også til at det fortsatt er en rekke kjemiske forurensningskilder som ikke er identifisert, og at tallene derfor trolig undervurderer farene.