Sjokkrapport om drivhuseffekten

I dag presenteres FNs rapport om drivhuseffekten. - Utslippskontroll kan ikke løse problemene. Vi må begynne å tenke på skadebegrensning, sier FN-ekspertene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rapporten slår ifølge den svenske avisa Expressen fast at vi innen hundre år kan vente oss drueavlinger i nord året rundt, ørken i Spania og at isbreene i Alpene vil smelte.

- Drivhuseffekten vil føre til noen positive endringer i Nord-Europa, men samlet sett vil konsekvensene for regionen være negativ. Flere vil bli utsatt for negative enn positive virkninger av drivhusekketen, sier Jim McCarthy i FNs klimapanel IPCC til Dagbladet.no.

Blant de positive effektene er at avlingene på enkelte jordbruksprodukter vil øke. Men dette er bare en forbigående effekt som vil oppheves av videre temperaturøkning.

- Temperaturøkningen ligger an til å bli to til ti ganger så rask som den var i det 20. århundre. Og da må vi huske at temperaturendringene i siste halvdel av forrige århundre hadde stor innvirkning på miljøet. Arktiske økosystsmer er blant de som vil ha problemer åmed å tilpasse seg så raskt, sier McCarthy, som tror dette vil kunne bety store endringer for fiskeriene.

Detaljert oversikt

Det er ikke nytt at drivhuseffekten påvirker klimaet vårt. Men rapporten som legges fram i Geneve i dag er den mest detaljerte oversikten over konsekvensene av klimaforandringene verdensdel for verdensdel.

Rapporten er et konsentrat av rundt 700 forskeres arbeid. Ettersom innholdet kan få store politiske konsekvenser, er linje for linje blitt gransket før offentliggjøringen. Nyhetsbyrået AP har fått tak i et utdrag som oppgis å være mye likt den endelige rapporten:

I Afrika kommer ørkenspredningen til å fortsette og regnet til å minske. Kysten i Nigeria, Senegal, Gambia og Egypt kommer til å rammes hardest av økende vannstand og erosjon.

Tropiske stormer og høyere vannivå kommer til å drive titalls millioner mennesker på flukt i lavtliggende og kystnære områder i Asia. I de nordre delene av av verdensdelen, for eksempel i store deler av Russland, blir det mer nedbør ettersom temperaturen stiger.

Nord-Amerika klarer seg rimelig bra, men Florida og Atlanterhavskysten risikerer å rammes hardt av høyere vannstand og stormer.

Tørke og flom i Sør-Amerika kommer til å gi dårligere avlinger og økt risiko for malaria- og kolera-epidemier. Slike sykdommer vil også spre seg til helt nye områder.

Rundt polene får klimaforandringene store konsekvenser som kommer til å holde seg i flere hundre år selv om drivhuseffekten minker. Når innlandsisene smelter påvirker det havnivået over hele verden.

Urettferdig verden

Selv om drivhuseffekten kan få dramatiske konsekvenser i Nord-Europa og Nord-Amerika så vil drivhuseffekten gi størst skader i tropiske og subtropiske strøk, både på grunn av klimaet og fordi utviklingsland er dårligere rustet til å møte skadene.

Det er med andre ord da landene som bidrar mest til drivhuseffekten, som Norge og USA, som vil kjenne virkningene minst. Det er de fattige landene, ofte med lave utslipp, som vil få de største problemene.

- Det er de som har mest å tape som har minst innvirkning, sier McCarthy

For sent å stanse

Men forskerne har foreløpig ikke noe forslag til hvordan verdens makthavere kan stoppe utviklingen. FN-rapporten som omhandler tiltak kommer først i mars.

- Selv våre mest forsiktige anslag innebærer store skader på miljøet. Vi må begynne å tanke på skadebegrensning. Disse problemene kan ikke løses med kontroll av utslippene alene, sier McCarthy.

Som eksempler på skadebegrensning nevner han oppbygging av vanningssystemer i landbruksområder som til nå har hatt nok vann og oppbygning av helsetjenesten for å møte større spredning av sykdommer som malaria og kolera.

Les mer om klimarapporten på hjemmesiden til Intergovermental Panel on Climate Change.

VOKSER: Sahara vil vokse seg enda større i årene som kommer.
VARMERE: Det vil bli «Syden-temperaturer» på norske badestrender som følge av drivhuseffekten.