Sjokkskader for millioner

Unge soldater på oppdrag for FN, EU eller NATO risikerer å dra i krigen uten å ha sett døden annet enn på film og TV. Må vi lære av amerikanerne?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI SER DET hele tida. Døden i skyttergravene, massegravene, nærbildene av soldater som dreper eller blir drept, likhaugene, massakrene, mødrene, barna. Krig er hverdag - som foregår et annet sted, på TV og i Hollywood, der fagfolk vinner stabler av Oscar for lyden av krig, for spesialeffektene. I vår virkelighet er det forbudt å ta liv. I vår virkelighet er det nødvendig med forberedelser over lang tid for personellet som frivillig oppsøker krigen. Og tett oppfølging etterpå. Dagens soldater som verver seg til oppdrag på Balkan og i Midtøsten, krysser en grense som skal merke dem for livet. Noen merker den ikke før det er for seint.

DET TOK over 25 år før krigsseilerne fra annen verdenskrig fikk økonomisk erstatning for det vi i dag kaller posttraumatiske stresslidelser. Statens behandling av krigsseilerne var skammens kapittel i boka om hva krigen koster. De virkelige krigsheltene, mannskapet på utenriksflåten, endte ikke sjelden som boms og uteliggere, fylliker og gærninger, for å si det akkurat så foraktelig som vi sa det. Mange av krigsveteranene gikk til grunne i elendighet og fattigdom uten at samfunnet løftet en finger.

OG HISTORIEN gjentar seg. 54 år etter at vi begynte å sende mannskap til internasjonale FN-operasjoner, utarbeider Forsvarsdepartementet nå en forskrift i følge med yrkesskadeforsikringsloven som skal gi erstatning ved seinskader hos soldater som har vært ute på fredsoppdrag. Siden 1947 har rundt 60000 nordmenn deltatt som befal og menige i krigsherjede områder rundt om i verden. Ifølge tall fra Unifil-undersøkelsen som gjelder de norske FN-styrkene i Libanon, kan vi regne med at 6000 totalt har problemer med seinskader. 3000 har store problemer.

KUNNSKAPEN OM psykiske seinskader er kommet langt, og aksepten av slike lidelser er til stede i bredere miljøer enn tilfellet var for krigsseilerne. Forsvaret har etter hvert også måttet lære mye om hvordan de velger ut egnet personell til fredsoppdrag, hvordan de følger dem opp underveis og etter hjemkomsten. Likevel vet FN-Veteranenes Landsforbund at svært mange hjemvendte soldater står uten medisinsk og psykologisk hjelp hvis de pådrar seg seinskader. I Aftenposten forteller veteranen Per Morten Bjørnstad at han slet med store psykiske lidelser etter FN-tjenesten i Libanon på 70-tallet. Han hadde ingen å snakke med, han drakk og endte med stor gjeld.

DET ER BARE folk som selv har vært i krigen, som skjønner hvordan vi har det, sier veteranene selv. Statens helsetilsyn sier de samarbeider med både forsvaret og FN-veteranene, som har utviklet et landsdekkende nettverk av kameratklubber der folk med seinskader nettopp får hjelp av folk med samme erfaring. Likevel foretrekker Helsetilsynet å satse på et sentralt kompetansesenter for helsevesenet som må lære å betjene alle som lider av posttraumatiske stresslidelser i samfunnet. Og da snakker vi like gjerne om flyktninger, asylsøkere, voldsofre og ulykkesofre som soldater. FN-veteranene foretrekker et tilbud som er rettet mot dem.

I USA er krigsveteranene en tallrik og betydelig politisk maktfaktor. Veterans Day, 11. november, er USAs 17. mai. Selv om det er forskjell på heltene fra annen verdenskrig og Vietnam-veteranene som vendte hjem som taperne av det samtida døpte «den skitne krigen», er det amerikanske samfunnets respekt for soldaten uttrykt både gjennom materielle støtteordninger, status og ikke minst ved hjelp av ladete symboler som flagget, medaljer, diplomer, hedersbevis og seremonier.

DET FINNES ingen norsk tradisjon for slikt. Vi har ingen erfaring med militær heltedyrkelse etter at de gjeveste gutta på skauen vant krigen og fikk eskortere kong Haakon da han vendte hjem fra London. I stedet valgte vi å utstøte krigsseilerne, som hadde pådratt seg de største traumene. Først i 1972 vedtok som kjent Stortinget å tilbakebetale pengene fra sjømannsfondet som tilhørte krigsseilerne og deres etterlatte. Og i dag er vi lei av hele krigen. Vi har den på video, den og alle de andre krigene med Tom Hanks og Martin Sheen i hovedrollen.

NORGES OPPGAVE som verdenspoliti er av moralsk karakter. Det er vi som forteller hvordan verden bør være, hvis vi ikke opphøyer oss til upartiske fredsmeklere. Men som medlemmer av det internasjonale samfunnet rykker den fysiske krigen nærmere, under annet navn. Da må også vi bemanne kontingentene av unge menn og kvinner som skal av sted for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser som moderne fredsbyggere mens krigen ennå pågår. Og da spørs det om vi ikke må lære av USA og oppgradere vår manglende sans for militært seremoniell, vilje til å etablere dyre støtteordninger, respekten for soldaten og veteranen. Alt dette er nemlig med på å forebygge seinskader, selv om vår mann eller kvinne tilsynelatende «bare» har deltatt i fredsbyggende styrker på landsbygda i Kosovo.

KRIGSSEILERNE måtte selv bygge sitt eget rekonvalesenthjem, Bæreia. I dag er stedet også kompetansesenter for de gamle krigsinvalidene, FN-veteraner og EU-fredsbyggere med seinskader. Her pågår krigen fortsatt. Noen som vil høre?