Tirsdag kaller helseminister Bent Høie inn til pressekonferanse om vaksinestrategien.

I Norge, som i de fleste andre land i Europa, har strategien handlet om at de eldste og folk i risikogrupper skal få coronavaksine først.

En ny studie fra den amerikanske forskningsorganisasjonen RAND har undersøkt hvor effektive ulike vaksinestrategier er i kampen mot coronaviruspandemien.

Overraskende

Forskerne har sett på folks kontaktnettverk og brukt en matematisk modell for å beregne hvor effektive ulike vaksinestrategier er i å få bukt med smittespredningen.

Resultatene går på tvers av strategien de fleste vestlige land sverger til, for forskernes konklusjon er like overraskende som tindrende klar:

Den beste måten å beskytte de mest sårbare på er å vaksinere de mest aktive - altså yngre, friske personer som har mange nærkontakter.

Dette omfatter selvfølgelig helsearbeidere, men forskerne trekker også fram skoleelever og studenter som eksempler på grupper det ville være hensiktsmessig å vaksinere tidlig.

«Vår forskning indikerer at USA kan være bedre i stand til å beskytte sårbare mennesker ved å vaksinere personer med mange nærkontakter framfor å vaksinere sårbare mennesker direkte», skriver forskerne.

«De farligste»

De finner at strategien som innebærer å vaksinere «de farligste» først - altså mennesker som bidrar sterkest til smittespredningen - har potensial til å redusere spredningen av viruset så radikalt at alle, inkludert de sårbare, vil være tryggere.

«Det kan også tillate full gjenåpning av økonomien og en retur til det normale livet mye raskere enn det som ville være mulig med en strategi fokusert på å vaksinere de sårbare først», heter det.

Forskerne presenterer følgende regnestykke:

En person med mer enn 200 daglige nærkontakter, for eksempel en akuttsykepleier eller en bartender, løper 200 ganger så høy risiko for å bli smittet. Samtidig er det 200 ganger mer sannsynklig at denne personen vil smitte viruset videre til andre, sammenliknet med en person som har bare én nærkontakt.

«Dette gjør det omtrent 200 x 200 = 40 000 ganger mer sannsynlig at denne personen vil ende opp med å spre sykdom, sammenlignet med en person som har én nærkontaktkontakt, og 10 000 ganger mer sannsynlig sammenliknet med en person som har to nærkontakter», skriver forskerne.

82 prosent ned

De fant store forskjeller i effektivitet mellom ulike vaksinestrategier.

Mens vaksinering av eldre og sårbare, som gjerne har få nærkontakter, nærmest i ubetydelig grad reduserer smittespredningen i samfunnet, finner forskerne enorm effekt ved vaksinering av aktive mennesker med stort kontaktnett.

I et urealistisk scenario, hvor alle i denne gruppa ble identifisert og vaksinert, ville smittespredningen raskt reduseres med 96 prosent.

I et mer realistisk scenario, hvor man klarer å vaksinere halvparten i gruppa av mennesker med mange nærkontakter, ville smittespredningen reduseres med 82 prosent.

Forskerne understreker imidlertid at tilgjengeligheten av vaksinedoser og hvor raskt man klarer å vaksinere kan ha stor innvirkning på effektiviteten til en gitt strategi.

Kritisk

Professor og smittevernekspert Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge mener de amerikanske forskerne kan ha rett ut fra en ren matematisk tilnærming.

- Vi kan begynne med de yngre, med folk som har et høyere potensial for å spre viruset. Dermed vil man teoretisk ha redusert sannsynligheten for at viruset vil spre seg, i langt større grad enn hvis eldre ble vaksinert først, sier Klein.

Professoren er imidlertid ikke med på at dette er den rette veien å gå.

- Det ville bety at fester ble mulige igjen og kanskje klubbene ville gjenåpne. Det ville selvfølgelig glede næringslivet, unge ville feste og gå i russetog, mens folk i risikogruppene måtte ha fryktet for sin helse.

Klein mener det er akkurat dette man vil forhindre, fordi det har vist seg vanskelig å beskytte risikogruppene.

- Derfor er det nåværende konseptet bra. Vi går til den indre forsvarslinja og først og fremst beskytter folk som har størst risiko for å utvikle covid-19 og dø, sier Klein.

Vaksinerer yngre

Klein forteller at Indonesia har valgt som strategi å vaksinere de yngre først.

- Etter medisinsk personale, tjenestemenn og religiøse ledere er det 18 til 59-åringene sin tur til å få vaksinen - selv før eldre og risikogrupper, sier Klein.

Det er flere årsaker til dette.

Den kinesiske vaksinen mot covid-19 ble opprinnelig bare testet på den yngre aldersgruppa i Indonesia. I tillegg skal vaksinasjonsstrategien bidra til å stimulere økonomien igjen.

Den yrkesaktive befolkningen skal føle seg trygge på å gå tilbake til jobb, uten å bringe covid-19 hjem til eldre, da mange indonesere bor flere generasjoner sammen.

- Ikke gode signaler

Professor i informatikk Dag Svanæs ved NTNU er enig med Klein i at det ikke vil være riktig å kaste seg over strategien de amerikanske forskerne trekker fram som mest effektiv.

- Anvendt på Norge akkurat nå, ville det bety å tvangsvaksinere 20-åringer på Stovner. Det tror jeg ikke ville sende spesielt gode signaler rent politisk og kanskje ville det virke mot sin hensikt, sier Svanæs og fortsetter:

- Det viktigste nå er å få reproduksjonstallet R under 1, med de midlene vi vet fungerer, samtidig som vi vaksinerer de som har størst risiko for å bli syke og dø.

Folkehelseinstituttet har ikke besvart Dagbladets henvendelser om denne saken.