Coronaviruset

Sjokkstrategi mest effektiv

I Norge og i de fleste europeiske land vaksineres de eldste og mest sårbare først. Dette er ikke en effektiv strategi, viser ny forskning.

MILEPÆL: USAs president, Joe Biden, var tilstede da coronavaksine nummer 50 millioner ble satt torsdag. Vis mer
Publisert
Se mer
påvist smittet 109 000 +795
innlagt199 -13
døde 735 +26
påvist smittet 144 000 000+890.0K
døde 3 060 000 +14.1K
Se mer

Tirsdag kaller helseminister Bent Høie inn til pressekonferanse om vaksinestrategien.

I Norge, som i de fleste andre land i Europa, har strategien handlet om at de eldste og folk i risikogrupper skal få coronavaksine først.

VAKSINE: Coronavaksine rulles nå ut i varierende tempo i Norge og i resten av verden. Foto: NTB
VAKSINE: Coronavaksine rulles nå ut i varierende tempo i Norge og i resten av verden. Foto: NTB Vis mer

En ny studie fra den amerikanske forskningsorganisasjonen RAND har undersøkt hvor effektive ulike vaksinestrategier er i kampen mot coronaviruspandemien.

Overraskende

Forskerne har sett på folks kontaktnettverk og brukt en matematisk modell for å beregne hvor effektive ulike vaksinestrategier er i å få bukt med smittespredningen.

Resultatene går på tvers av strategien de fleste vestlige land sverger til, for forskernes konklusjon er like overraskende som tindrende klar:

CORONAVAKSINE: Amerikanske forskere har beregnet hvilken vaksinestrategi som er mest effektiv. Funnene overrasker. Foto: AP/Scanpix
CORONAVAKSINE: Amerikanske forskere har beregnet hvilken vaksinestrategi som er mest effektiv. Funnene overrasker. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Den beste måten å beskytte de mest sårbare på er å vaksinere de mest aktive - altså yngre, friske personer som har mange nærkontakter.

Dette omfatter selvfølgelig helsearbeidere, men forskerne trekker også fram skoleelever og studenter som eksempler på grupper det ville være hensiktsmessig å vaksinere tidlig.

«Vår forskning indikerer at USA kan være bedre i stand til å beskytte sårbare mennesker ved å vaksinere personer med mange nærkontakter framfor å vaksinere sårbare mennesker direkte», skriver forskerne.

STRAMMER INN: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) presenterte nye, strenge corona-tiltak i Oslo på pressekonferansen 28. februar. Foto: NTB Vis mer

«De farligste»

De finner at strategien som innebærer å vaksinere «de farligste» først - altså mennesker som bidrar sterkest til smittespredningen - har potensial til å redusere spredningen av viruset så radikalt at alle, inkludert de sårbare, vil være tryggere.

«Det kan også tillate full gjenåpning av økonomien og en retur til det normale livet mye raskere enn det som ville være mulig med en strategi fokusert på å vaksinere de sårbare først», heter det.

CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS-CoV-2, som utløser covid-19, se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: AFP/NTB
CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS-CoV-2, som utløser covid-19, se ut gjennom et elektronmikroskop. Foto: AFP/NTB Vis mer

Forskerne presenterer følgende regnestykke:

En person med mer enn 200 daglige nærkontakter, for eksempel en akuttsykepleier eller en bartender, løper 200 ganger så høy risiko for å bli smittet. Samtidig er det 200 ganger mer sannsynklig at denne personen vil smitte viruset videre til andre, sammenliknet med en person som har bare én nærkontakt.

«Dette gjør det omtrent 200 x 200 = 40 000 ganger mer sannsynlig at denne personen vil ende opp med å spre sykdom, sammenlignet med en person som har én nærkontaktkontakt, og 10 000 ganger mer sannsynlig sammenliknet med en person som har to nærkontakter», skriver forskerne.

SMITTEØKNING: Espen Rostrup Nakstad opplever at coronasituasjonen nå blir vanskeligere enn tidligere, og legger til at han tror tiltakene vi har hatt til nå ikke ser ut til å være tilstrekkelige. Video: Dagbladet TV. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

82 prosent ned

De fant store forskjeller i effektivitet mellom ulike vaksinestrategier.

Mens vaksinering av eldre og sårbare, som gjerne har få nærkontakter, nærmest i ubetydelig grad reduserer smittespredningen i samfunnet, finner forskerne enorm effekt ved vaksinering av aktive mennesker med stort kontaktnett.

I et urealistisk scenario, hvor alle i denne gruppa ble identifisert og vaksinert, ville smittespredningen raskt reduseres med 96 prosent.

I et mer realistisk scenario, hvor man klarer å vaksinere halvparten i gruppa av mennesker med mange nærkontakter, ville smittespredningen reduseres med 82 prosent.

Forskerne understreker imidlertid at tilgjengeligheten av vaksinedoser og hvor raskt man klarer å vaksinere kan ha stor innvirkning på effektiviteten til en gitt strategi.

VELDIG SYK: Svenske Dennis (16) fikk følgesykdommen MIS-C etter at han hadde hatt en mild for for corona. Video: Expressen Vis mer

Kritisk

Professor og smittevernekspert Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge mener de amerikanske forskerne kan ha rett ut fra en ren matematisk tilnærming.

- Vi kan begynne med de yngre, med folk som har et høyere potensial for å spre viruset. Dermed vil man teoretisk ha redusert sannsynligheten for at viruset vil spre seg, i langt større grad enn hvis eldre ble vaksinert først, sier Klein.

Professoren er imidlertid ikke med på at dette er den rette veien å gå.

- Det ville bety at fester ble mulige igjen og kanskje klubbene ville gjenåpne. Det ville selvfølgelig glede næringslivet, unge ville feste og gå i russetog, mens folk i risikogruppene måtte ha fryktet for sin helse.

Klein mener det er akkurat dette man vil forhindre, fordi det har vist seg vanskelig å beskytte risikogruppene.

- Derfor er det nåværende konseptet bra. Vi går til den indre forsvarslinja og først og fremst beskytter folk som har størst risiko for å utvikle covid-19 og dø, sier Klein.

TANZANIA: Tanzanias president, John Magufuli, nekter å ta i mot vaksineleveranser og hevder at landet ikke trenger coronarestriksjoner fordi «gud lever og vil beskytte befolkningen mot viruset». Video: AP / Christian Roth Christensen Vis mer

Vaksinerer yngre

Klein forteller at Indonesia har valgt som strategi å vaksinere de yngre først.

- Etter medisinsk personale, tjenestemenn og religiøse ledere er det 18 til 59-åringene sin tur til å få vaksinen - selv før eldre og risikogrupper, sier Klein.

Det er flere årsaker til dette.

Den kinesiske vaksinen mot covid-19 ble opprinnelig bare testet på den yngre aldersgruppa i Indonesia. I tillegg skal vaksinasjonsstrategien bidra til å stimulere økonomien igjen.

Den yrkesaktive befolkningen skal føle seg trygge på å gå tilbake til jobb, uten å bringe covid-19 hjem til eldre, da mange indonesere bor flere generasjoner sammen.

Det foregår store demonstrasjoner mot coronarestriksjonene i København lørdag kveld. Foto: Ritzau / Twitter Vis mer

- Ikke gode signaler

Professor i informatikk Dag Svanæs ved NTNU er enig med Klein i at det ikke vil være riktig å kaste seg over strategien de amerikanske forskerne trekker fram som mest effektiv.

- Anvendt på Norge akkurat nå, ville det bety å tvangsvaksinere 20-åringer på Stovner. Det tror jeg ikke ville sende spesielt gode signaler rent politisk og kanskje ville det virke mot sin hensikt, sier Svanæs og fortsetter:

- Det viktigste nå er å få reproduksjonstallet R under 1, med de midlene vi vet fungerer, samtidig som vi vaksinerer de som har størst risiko for å bli syke og dø.

Folkehelseinstituttet har ikke besvart Dagbladets henvendelser om denne saken.

Status vaksinasjon Full oversikt

1 142 793 (21.3%)i Norge har fått dose nr 1
304 512 (5.67%)i Norge er fullvaksinert
Kilde: FHI (FHI oppdaterer tallene sine ca kl 13 hverdager, og viser da gårsdagens tall).

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer