Russlands invasjon av Ukraina:

Sjokksyn: - Aldri forberedt

I sin nye bok «Ukraina» skildrer forsker Arve Hansen slående eksempler på ukrainsk motstandskamp og sine egne besøk til et Ukraina i krig.

MULIG KRIGSFORBRYTELSE: I mai besøkte Arve Hansen i Helsingforskomiteen flere landsbyer nord for Kyiv for å etterforske mulige krigsforbytelser. Dette var blant synene som møtte ham. Nå gir Hansen ut bok om Ukraina. Foto: Privat
MULIG KRIGSFORBRYTELSE: I mai besøkte Arve Hansen i Helsingforskomiteen flere landsbyer nord for Kyiv for å etterforske mulige krigsforbytelser. Dette var blant synene som møtte ham. Nå gir Hansen ut bok om Ukraina. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Da mannen i 40-åra våknet, sto det russiske kjøretøy i gata. Han visste det bare var et spørsmål om tid før de ville komme etter ham, så han stakk til skogs. Ikke for å unnslippe de russiske okkupasjonsstyrkene, men for å terrorisere dem.

Mannen i 40-åra var soldat, og i likhet med tre andre naboer i landsbyen Katjuzjanka nord for Kyiv, var han hjemme på permisjon fra frontlinjen i Donbas.

De var avskåret fra sine overordnede og visste ikke om Kyiv hadde falt eller ikke, men ingen behøvde å fortelle de ukrainske soldatene hva de måtte gjøre:

«Jeg skulle drepe russere!»

BOMBES: Ukrainas forsvarsstyrker hevder at 12 russiske soldater ble drept i dette angrepet. Video: KameraOne. Reporter: Magnus Paus Vis mer

Om sjokksyn: - Aldri forberedt

Historien er bare én i rekken av oppsiktsvekkende fortellinger Ukraina-forskeren Arve Hansen, rådgiver i Helsingforskomiteen, nå har samlet mellom to permer.

I boka «Ukraina - Historien. Menneskene. Krigen.», som utkommer torsdag, skriver Hansen grundig om blant annet:

  • Hendelsene og skikkelsene som har formet det moderne Ukraina.
  • Opptakten til Vladimir Putins nådeløse angrepskrig.
  • Og Ukrainas sterke tradisjon for mobilisering og selvorganisering.
I UKRAINA: Arve Hansen er forsker, rådgiver i Helsingforskomiteen og forfatter. Her fra Hansens siste Ukraina-besøk i mai. Foto: Privat
I UKRAINA: Arve Hansen er forsker, rådgiver i Helsingforskomiteen og forfatter. Her fra Hansens siste Ukraina-besøk i mai. Foto: Privat Vis mer

En tydelig, men alltid saklig Hansen fungerer også som mytebøddel:

- Målet har vært å nyansere bildet vi nordmenn har av Ukraina. Det finnes en del misforståelser som har klart å overleve i mange år, sier Hansen til Dagbladet.

I flere år før krigen bodde Hansen i landet som nå kjemper for sin egen overlevelse. Han har forsket, forelsket seg og giftet seg i Ukraina.

Etter at Russland invaderte Ukraina i slutten av februar, har han ved to anledninger også reist til Ukraina for å etterforske krigsforbrytelser med Helsingforskomiteen.

- Selv om man, historisk sett, visste hvordan Russland ville gå fram, blir man aldri fullstendig forberedt på å se den type brutalitet, sier Hansen.

KRIM: Turistene flykter fra ferieparadiset Krim etter flere eksplosjoner i området den siste tiden. Video: AP / Twitter / Youtube Vis mer

Venner levde under okkupasjon

I tillegg til å være informativ, er Hansens bok også personlig. Da Vladimir Putin ga sine invasjonsstyrker grønt lys 24. februar, var Hansens ukrainske svigerforeldre på besøk i Norge.

Seks måneder seinere pågår krigen ennå, og forfatterens svigerforeldre er fremdeles her.

- Til tider har det vært veldig tungt. Særlig den første måneden så var det jo krig 24 timer i døgnet, sier Hansen.

- Men vi var tross alt trygge. Det setter ting i perspektiv når du snakker med venner som lever under okkupasjon og hører om andre venner som kjemper langs frontlinjen, legger han til.

På et halvt år har Russland okkupert mer og mer land øst i Ukraina, befestet sine stillinger i sør, men også blitt tvunget til å trekke seg ut av områdene nord for hovedstaden Kyiv.

Det var i seg selv en seier for Ukraina.

På forhånd trodde få analytikere at det ukrainske forsvaret ville klare å stå imot Vladimir Putins krigsmaskin, som var overlegen i både tall og materiell.

En del av grunnen til at Ukraina har klart å stå imot, er folkets evne til å mobilisere på egen hånd, tror Hansen. I boka trekker han paralleller til revolusjonen i 2014, og andre liknende folkebevegelser i Ukraina.

KRIGSFANGER: Mandag 22. august holdt skadde soldater fra det ukrainske Azov-regimentet en pressekonferanse for å fortelle om sine opplevelser i russisk fangenskap. Video: Reuters Vis mer

Om russerdrap: «Ikke noen sak»

Historien om soldatnaboene i Katjuzjanka-landsbyen nord for Kyiv, er ikke unik, men den er beskrivende, mener Hansen.

I boka skriver han følgende om de ukrainske «gutta på skauen»:

«Han forklarte at de snek seg inn i byen for å ta livet av okkupanter, nesten hver natt. 'Det var ikke vanskelig', sa han og viste meg en grop full av spritflasker, 'de drakk seg fulle hver kveld, så det var ikke noen sak å kutte strupene deres'. De stjal angivelig et maskingevær fra en stormpanservogner og brukte den til å terrorisere russerne».

Til Dagbladet forteller Hansen at dette var et gjennomgangstema i de ukrainske landsbyene han besøkte i mai.

SPRITFLASKER: Mens russerne som okkuperte Katjuzjanka drakk, tok soldatnaboer hevn. Her er spritflaskene som ble igjen etter russiske styrker. Foto: Privat
SPRITFLASKER: Mens russerne som okkuperte Katjuzjanka drakk, tok soldatnaboer hevn. Her er spritflaskene som ble igjen etter russiske styrker. Foto: Privat Vis mer

- Russerne var livredde for skogen, og ville ikke være i direkte siktlinje av den, sier han.

Hansen besøkte landsbyene i kraft av sitt arbeid i Helsingforskomiteen, og var i Ukraina for å etterforske mulige russiske krigsforbrytelser med flere samarbeidsorganisasjoner.

I én landsby han og kollegene reiste til, avdekket de flere grusomheter.

- Russerne hadde i omfattende grad skutt mot sivile biler, og drept de som satt inne i dem. Vi snakket med vitner, pårørende og ofre, som fortalte om forferdelige scener, sier Hansen.

En rapport med omfattende dokumentasjon ble skrevet, og er nå offentlig tilgjengelig.

- Målet er å putte dette i en database som Helsingforskomiteen har tatt initiativ til å utvikle, som seinere kan brukes i en eventuelt strafferettssak mot Russland, sier Hansen.

KJØRETØY: En ny video skal vise Zaporizjzja-kraftverket fylt opp med russiske kjøretøy og tungt militært utstyr. Vis mer

Slår i hjel myte

Forskeren har skrevet mye om Ukraina tidligere, deriblant sin master- og doktorgrad, men aldri for et allment publikum. Lenge bar han på en idé om å skrive ei bok i anledning 10-årsjubileet for Majdan-revolusjonen i 2014.

Så kom krigen, og planene ble forandret.

I utformingen av boka var han fast bestemt på å avlive særlig én myte om landet.

- At Ukraina er et land som kan deles i to, sier Hansen.

MYTER: At Ukraina er et land som kan deles i to, er en utbredt misoppfatning Arve Hansen tar et oppgjør med i sin nye bok. Her fra feltarbeid nord for Kyiv. Foto: Privat
MYTER: At Ukraina er et land som kan deles i to, er en utbredt misoppfatning Arve Hansen tar et oppgjør med i sin nye bok. Her fra feltarbeid nord for Kyiv. Foto: Privat Vis mer

Han bodde selv i Ukraina under revolusjonen i 2014. Med frustrasjon fulgte han med i vestlig presse som beskrev Ukraina som et dypt splittet land, mellom etniske ukrainere med ukrainsk som morsmål i vest og etniske russere med russisk som morsmål i øst.

- Det er en bisarr forenkling av et veldig komplekst og stort land. I hver eneste forelesning eller artikkel jeg skriver om Ukraina, starter jeg med å vise hvorfor den modellen ikke fungerer. Språkpreferanser har nesten ingenting med politiske synspunkter å gjøre. At hele Donbas blir beskrevet som en slags russisk region, er helt feil, sier Hansen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer