Emmett Till:

Sjokkvending i historisk drapssak

En ny oppdagelse i en av verdens mest omtalte drapssaker kan føre til arrestasjon.

RASISTISK MOTIVERT DRAP: Emmett Till var bare 14 år da han ble torturert, mishandlet og drept fordi han angivelig plystra til ei hvit dame. Her avbildet med mora Mamie Till Mobley. Foto: Granger/REX/NTB
RASISTISK MOTIVERT DRAP: Emmett Till var bare 14 år da han ble torturert, mishandlet og drept fordi han angivelig plystra til ei hvit dame. Her avbildet med mora Mamie Till Mobley. Foto: Granger/REX/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ett av USAs mest brutale og kaldblodige drap, fant sted på seinsommeren i 1955.

- Drapet endret en hel verden, skrev Time, verdens største nyhetsmagasin, i 2015.

Denne måneden, 25. juli 2022, skulle Emmett Till fylt 81 år. Han rakk imidlertid bare å blåse ut 14 lys på kaka.

Kusina Ollie Gordon husker ham som en spilloppmaker. Emmett elsket å få folk til å le. Hunden Mike, en gylden golden retriever, var fast følgesvenn.

- Han gjorde det greit på skolen, men han elsket det ikke. Han hadde polio da han var yngre, så han slet med stamming og talevansker, sa Gordon i et intervju med The New York Times i fjor sommer.

HUSKER FETTEREN: Ollie Gordon har flere ganger uttalt seg om Emmett Till, og hvordan livet hans var før det grufulle drapet. Foto: Earl Gibson III/Shutterstock
HUSKER FETTEREN: Ollie Gordon har flere ganger uttalt seg om Emmett Till, og hvordan livet hans var før det grufulle drapet. Foto: Earl Gibson III/Shutterstock Vis mer

Maste om å få reise

Afroamerikanske Emmett bodde med sin enslige mor Mamie Till Mobley i storbyen Chicago, men denne seinsommeren i 1955 skulle 14-åringen reise til Mississippi for å besøke slektninger og familie.

- Emmett var hennes eneste barn. Hun elsket ham. Han var nok litt bortskjemt, men han var også disiplinert og hadde daglige gjøremål og ansvar i hjemmet, forteller kusina.

Gutten hadde lenge mast på mora om å få reise til delstaten, selv om en liten moped egentlig sto aller høyest på ønskelista.

- Mora ville ikke gi Emmett et motorisert kjøretøy. Hun var sikker på at han kom til å kjøre seg i hjel. Så hun gikk heller med på at han kunne få lov til å reise til Mississippi, minnes kusina.

DREPT: Emmett Till poserer med hatten han fikk av mora på julaften i 1954. Foto: AP/NTB
DREPT: Emmett Till poserer med hatten han fikk av mora på julaften i 1954. Foto: AP/NTB Vis mer

- Hun trodde at reisen til delstaten ville være tryggere enn at han satte seg på en sykkel. Mamie lærte ham hvordan han skulle oppføre seg og opptre i Mississippi. Stedet var annerledes enn livet han var vant til i Chicago.

21. august ankom Emmett området kalt Money i Mississippi - et lite samfunn med bare 400 innbyggere.

Delstaten har en historie som en av USAs mest utpregede slavestater. Segregering mellom svarte og hvite var allment praktisert helt fram til 1960-åra. Befolkningen ytet aktiv motstand mot avskaffelsen av raseskillet, ifølge Store norske leksikon.

BLIR ALDRI GLEMT: En fire år gammel gutt holder fram et bilde av Emmett Till under ettårsmarkeringen av drapet på George Floyd, 25. mai 2021. Foto: Reuters/Brian Snyder
BLIR ALDRI GLEMT: En fire år gammel gutt holder fram et bilde av Emmett Till under ettårsmarkeringen av drapet på George Floyd, 25. mai 2021. Foto: Reuters/Brian Snyder Vis mer

Skjebnesvangert butikkbesøk

Tre dager etter ankomsten ble Emmett og fetteren Curtis Jones med noen nabogutter til den lokale matbutikken.

Butikken Bryant's Grocery and Meat Market var eid av Roy Bryant (24) og kona Carolyn (21).

Det var bare sistnevnte som var på jobb da Emmett kom inn i butikken for å kjøpe en pakke tyggis.

Hva som egentlig skjedde der inne, er fortsatt uvisst. Det eneste som er sikkert, er at 21 år gamle Carolyn seinere gikk til ektemannen Roy og fortalte at Emmett hadde vært respektløs, tatt henne på hånda og plystret.

14-åringen, som hadde talevansker og stammet, hadde blitt lært opp av mora til å plystre dersom han slet med å få fram ord. Bokstaven B skal spesielt ha vært et problem.

Det antas derfor at det kan ha gått i ball for Emmett da han skulle be om en pakke «bubble gum», uttalte mora seinere til avisa Chicago Tribune.

MARKERING: I nærheten av butikken henger dette skiltet, til minne om Emmett Till. Foto: AP/Rogelio V. Solis
MARKERING: I nærheten av butikken henger dette skiltet, til minne om Emmett Till. Foto: AP/Rogelio V. Solis Vis mer

Kidnappet

Carolyns 24 år gamle ektemann Roy gikk aktivt inn for å finne ut av hvem Emmett var.

Etter å ha truet flere afroamerikanske gutter i området, fant han til slutt ut hvor 14-åringen holdt til.

Natt til 28. august dro Roy, sammen med halvbroren John William Milam (36), til Emmetts slektninger med våpen og lommelykt.

Mennene truet 14-åringen ut av senga, og sa til grandonkelen at de skulle drepe ham dersom han kontaktet politiet.

Under rettssaken skal grandonkelen seinere vitne om at han hørte en kvinnestemme fra bilen de to mennene kjørte.

DREPTE 14-ÅRING: John William Milam, Roy Bryant, og kona Carolyn Bryant. Foto: AP/NTB
DREPTE 14-ÅRING: John William Milam, Roy Bryant, og kona Carolyn Bryant. Foto: AP/NTB Vis mer

Ble lynsjet

Emmett ble fastbundet og lagt på lasteplanet. Roy og halvbroren kjørte til en forlatt låve i et område kalt Drew.

Der torturerte de og drepte den 14 år gamle gutten, før de kastet ham i elva Tallahatchie.

Emmetts vansirede kropp ble funnet tre dager seinere av to gutter som fisket i elva.

Ansiktet var ugjenkjennelig.

14-åringen var naken og hadde en stram piggtråd rundt halsen, som var festet i et 34 kilo tungt vifteblad. Hele kroppen var forslått. Emmett var også skutt i hodet.

Det eneste som kunne identifisere tenåringen, var en inngravert sølvring.

TILTALT: John William Milam og kona (t.v) avbildet sammen med Carolyn Bryant og Roy Bryant (t.h) under rettssaken. Bildet er tatt 23. september 1955. Foto: AP/File
TILTALT: John William Milam og kona (t.v) avbildet sammen med Carolyn Bryant og Roy Bryant (t.h) under rettssaken. Bildet er tatt 23. september 1955. Foto: AP/File Vis mer

Frifunnet

Rettssaken mot Roy Bryant og John William Milam fant sted i Sumner tinghus i Tallahatchie County. Journalister fra hele USA hadde tatt turen for å dekke nyheten som raskt hadde blitt landets mest omtalte drap.

Lokalsamfunnet samlet inn penger til de to drapstiltalte, slik at de kunne betale et forsvar.

I november 1955 ble Roy og John William frikjent for drap og kidnapping, av en jury bestående av tolv hvite menn. De brukte én time på å drøfte skyldspørsmålet. Hadde de droppet brus-pausen ville det tatt mye kortere tid, uttalte et jurymedlem etter at kjennelsen ble lest opp.

Frikjennelsen kom til tross for at flere øyenvitner identifiserte de to mennene.

Bare måneder etter innrømmet begge to drapet under et intervju publisert i Look Magazine.

Flere av jurymedlemmene uttalte seinere at de visste at begge var skyldige. De mente likevel at en fengselsstraff ikke var passende for en hvit person som hadde tatt livet av en afroamerikaner.

JURYEN: De tolv mennene som frikjente drapsmennene. Foran fra venstre: Gus Ramsey, James Toole, E.L. Price, J.A. Shaw, Jr., Ray Tribble, og Ed Devaney. Bakerste rad: Travis Thomas, George Holland, Jim Pennington, Davis Newton, Howard Armstrong og Bishop Matthews. Foto: AP/NTB
JURYEN: De tolv mennene som frikjente drapsmennene. Foran fra venstre: Gus Ramsey, James Toole, E.L. Price, J.A. Shaw, Jr., Ray Tribble, og Ed Devaney. Bakerste rad: Travis Thomas, George Holland, Jim Pennington, Davis Newton, Howard Armstrong og Bishop Matthews. Foto: AP/NTB Vis mer

Åpen kiste

Frifinnelsen skapte store overskrifter landet over, samtidig som frykten blant afroamerikanere i USA økte betraktelig.

Drapet og rettssaken fungerte som en katalysator for den voksende borgerrettighetsbevegelsen i landet, skriver Business Insider.

Emmett ble gravlagt i en åpen kiste. Mora ønsket å holde en likskue for å vise hele verden brutaliteten og urettferdigheten sønnen hadde blitt utsatt for.

Bilder av Emmetts vansirede ansikt, tatt av fotograf David Jackson, ble først publisert i Jet Magazine.

«Da en mor trosset Amerika: Bildet som endret borgerrettighetsbevegelsen», skrev magasinet Time i 2016.

LIKSKUE: 6. september 1955. Emmett Till ble fraktet tilbake til Chicago. Mora Mamie Till Mobley tar til tårene foran kista. Foto: AP Photo/Chicago Sun-Times
LIKSKUE: 6. september 1955. Emmett Till ble fraktet tilbake til Chicago. Mora Mamie Till Mobley tar til tårene foran kista. Foto: AP Photo/Chicago Sun-Times Vis mer

Emmett Till-saken har opp gjennom åra stadig blitt omtalt i flere av verdens største aviser.

Det er skrevet bøker og sanger, samt blitt lagd filmer og dokumentarer, om 14-åringen som ble torturert til døde fordi han var mørk i huden.

29. mars 2022 undertegnet president Joe Biden en ny lov kalt Emmett Till Antilynching Act. Den nye, føderale loven mot rasistisk motivert lynsjing har fått en strafferamme på opptil 30 år, ifølge NTB.

NY LOV: President Joe Biden signerer loven Emmett Till Anti-Lynching Act, sammen med Kamala Harris. Bildet er tatt 29. mars 2022. Foto: AP Photo/Patrick Semansky
NY LOV: President Joe Biden signerer loven Emmett Till Anti-Lynching Act, sammen med Kamala Harris. Bildet er tatt 29. mars 2022. Foto: AP Photo/Patrick Semansky Vis mer

Nytt funn

I forrige uke kom det en ny oppdagelse i den nå 67 år gamle drapssaken.

I kjelleren på rettshuset i Mississippi ble det funnet en arrestordre på Carolyn Bryant - kvinnen som vitnet om at Emmett hadde en usømmelig oppførsel i matbutikken.

Arrestordren er datert 29. august 1955, og adressert Mrs. Roy Bryant.

Carolyn ble likevel aldri stilt for retten. Arrestordren ble i 1955 offentliggjort, men den daværende politisjefen i Leflore County mente at kvinnen skulle slippe unna ettersom hun hadde to barn å ta seg av.

Emmetts etterlatte ønsker nå at myndighetene skal ta affære.

- Arrester og tiltal henne, sier Emmetts slektning, Teri Watts, til nyhetsbyrået Assosiated Press (AP).

MINNER: Abriel Thomas viser fram barnebilder av fetteren han aldri fikk møtt. Bildet er tatt i mai 2004. Foto: AP Photo/Jeff Roberson
MINNER: Abriel Thomas viser fram barnebilder av fetteren han aldri fikk møtt. Bildet er tatt i mai 2004. Foto: AP Photo/Jeff Roberson Vis mer

Keith Beauchamp, regissør bak dokumentarfilmen «The Untold Story of Emmett Louis Till» fra 2005, sier til AP at den gamle arrestordren er bevis nok til å kunne straffeforfølge kvinnen, som i dag er i 80-åra.

Hun har skiftet etternavn og bor i Nord-Carolina.

Både John William Milam og Roy Bryant fortsatte livet i politiets søkelys. Milam ble en rekke ganger domfelt for både vold og overfall.

Begge døde av kreft i henholdsvis 1980 og 1994.

SISTE REISE: En stor folkemengde samlet seg utenfor Roberts Temple Church i Chicago, for å ta farvel med Emmett Till. Foto: Chicago Sun-Times via AP
SISTE REISE: En stor folkemengde samlet seg utenfor Roberts Temple Church i Chicago, for å ta farvel med Emmett Till. Foto: Chicago Sun-Times via AP Vis mer

Skal ha innrømmet falsk forklaring

I 2017 ga forfatteren Timothy Tyson ut detaljer fra et intervju han gjorde med Carolyn i 2008. Ifølge forfatteren avslørte kvinnen at hun hadde fabrikkert deler av forklaringen hun ga under rettssaken, skriver The New York Times.

AP tok onsdag 29. juni kontakt med politisjef Ricky Banks i Leflore County. Han var selv sju år gammel da Emmett ble drept.

- Dette er første gang jeg hører om den arrestordren, sier han til AP, og forklarer at det ikke ble nevnt noen arrestordre på Carolyn da distriktsadvokaten etterforsket saken for seks år siden.

- Jeg skal be om en kopi av arrestordren og gi den til distriktsadvokaten, for å høre om deres mening. Dersom arrestordren fortsatt kan forkynnes, må vi snakke med politiet i staten hvor kvinnen er bosatt.

Etter Emmetts død utdannet mora Mamie Till Mobley seg som lærer og kjempet som borgerrettighetsaktivist fram til hun døde i 2003, 81 år gammel.

GRAVEN: Emmett Till ble bare 14 år gammel. Han er gravlagt på kirkegården Burr Oaks sørvest for Chicago. Foto: Robert A. Davis/Chicago Sun-Times
GRAVEN: Emmett Till ble bare 14 år gammel. Han er gravlagt på kirkegården Burr Oaks sørvest for Chicago. Foto: Robert A. Davis/Chicago Sun-Times Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer