Sjølsagt humorist

Navn: Johan J. Jakobsen Alder: 63 i morgen Yrke: Stortingsrepresentant

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Johan J. Jakobsen har avslørt seg som skaphumorist. Mannen som i snart 30 år har messet fram Sp-politikk uten et smil, har i hemmelighet lagd sin egen «Upper Ten-liste» over gode replikker som falt under sentrumsregjeringen. Og så falt regjeringen, og Jakobsen ble menig representant og tillot seg å ha humor offentlig. Hadde han gjort det for 20 år siden, kunne han kanskje ha trukket seg tilbake med statsministerpensjon.

Men han slapp seg aldri løs. Verken i fjernsynsdebatter eller på Stortingets talerstol. Han ble den evige toer i sentrum. Lovende, dyktig, korrekt og formell. Gravalvorlig som en begravelsesagent, og med omtrent samme velgertekke. Han maktet ikke å løfte Senterpartiet opp til de store høyder, men han holdt partiet på stø kurs etter eksperimentet med Gunnar Stålsett. Og han trakk det med seg inn i regjeringen Willoch med en tale i Setesdal i 1983. Selv ble han samferdselsminister og trivdes åpenbart bedre i konstruktiv, praktisk politikk enn i fruktløse debatter i Stortinget.

Han har deltatt i ganske mange av dem siden han ble vararepresentant i 1969. Han har sittet på tinget sammen med Bent Røiseland, og da han nevnte det på et møte i Senterungdommen, spurte de hvem det var. Da fant han vel ut at han hadde sittet lenge nok. For gammel er han aldri blitt. Folk mistenker ham ofte for å gå i konfirmasjonsdressen, men han ble tidlig voksen som stortingsrepresentant. Han møter forberedt og blir irritert når andre ikke gjør det. Men han er altså ikke så kjedelig når tv-kameraet er slått av. Da Karl Eirik Schjøtt-Pedersen med patos utfordret Bondevik i Telenor-fusjonen, bøyde J.J.J. seg over til statsministeren og hvisket ham i øret: - Vart du skræmt no?

For han har mer til felles med Jon Leirfall enn med Per Borten. I den grad han og Borten hadde et forhold, var det dårlig, og han har måttet tåle en del småstikk fra den gamle kårkallen. Han er bonde selv, med Landbrukshøgskolen og fortid i Felleskjøpet, men sønnen har overtatt Spillum gård i Namdalen. Selv driver han med hest på Bjerke og Øvrevoll, der han spiller forsiktig, men profesjonelt. Som i politikken.

Men når fjernsynskameraet er slått av, er han et oppkomme av påfunn og practical jokes. På en budsjettkonferanse i Willoch-regjeringen ble han en gang nedstemt i en hjertesak for Sp. Da ba han om en tilleggsbevilgning. Til å stoppe ut den siste lederen av Senterpartiet. Da måtte selv Willoch bøye seg.

Sjølsagt.