Sjømenn kritiserer sikkerheten på norske skip

I forrige uke forliste to norske skip. Et av dem havarerte midt på natten - selv om det ikke hadde tillatelse til nattseiling. Nå mottar rederinæringen knallhard kritikk fra sjømennenes tillitsvalgte. Manglende internkontroll og neglisjert sikkerhet er en del av kulturen, sier en tidligere driftsteknisk ansatt til Dagbladet.no.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da hurtigbåten «Sleipner» gikk ned utenfor Haugesund, var både rederiet og Sjøfartsverket klar over feil og mangler om bord. Skipets berginsplan var ikke godkjent. Hardværsprøve var ikke gjennomført. Båten hadde bare midlertidig trafikksertifikat, og hadde ikke lov til å operere i bølger høyere enn hn meter. Da «Sleipner» gikk på skjæret Storabloksen var bølgene tre meter høye.

Tre personer er savnet etter at lasteskipet MV «Steinfalk» havarerte utenfor Øygarden natt til forrige torsdag. Etter havariet har vitner uttalt at båten var for tungt lastet. I tillegg har det kommet fram at lasteskipet ikke hadde tillatelse til å seile etter klokka 15.00.

- Problemer med frakteskutene

Fredag sa fraktebåtreder Tormod Henriken til Bergens Tidende at regelbrudd er daglig kost i fraktebåtbransjen.

- Det er heller regelen enn unntaket at bemanningsoppgavene om bord på frakteskutene ikke blir fulgt, sier Henriksen til Bergens Tidende. Han eier skuten M/S «Mailandværing».

- Rederne blir tynt slik økonomisk at vi må drive døgndrift på båtene og ha så lite mannskap som mulig. Nøden tvinger oss til lovbrudd, sier Henriksen til avisa.

Han legger skylda på den kraftige økningen i dieselavgifta.

- Fraktebåtene rundt om i landet er noe gammelt rask. Gjennomsnittsalderen er over 40 år, ingen har råd til å kjøpe nytt, sier Henriksen.

- Det er ikke til å stikke under stolen at vi har hatt problemer med frakteskutene, sier distriktssjef Magne Rødland i Sjøfartsdirektoratet i Bergen til BT.

- At rederne bryter regelverket fordi de tjener dårlig, kan vi selvsagt ikke godta. Vi må informere skipperne og skjerpe inn så godt vi kan. Men vi har ikke ressurser til å kontrollere alle båtene, sier Rødland.

Ber om å bli inspisert

Norsk sjømannsforbund mottar flere anonyme tips årlig fra sine medlemmer ombord på norske båter. Sjømennene ber om at noen gjennomfører en inspeksjon på båten de jobber på. Felles for tipserne er at de er livredde for å bli identifisert.

- Flere av våre medlemmer har ringt oss og sagt at båten de jobber på burde vært inspisert. Jeg tror ikke ett selskap er bedre enn det neste. Det er på det rene at flere norske skip burde ha vært gjenstand for skipskontrollen, sier nestleder Rigmund Storøy i Norsk Sjømannsforbund til Dagbladet.no.

- Det er få, om noen som tør å stå fram. Som oftest tør de ikke kontakte oss før etter at de har mønstret av, sier Storøy.

På bakgrunn av tipsene og det han selv kjenner til fra norsk sjøfart, mener han inspeksjonen av norske skip er mangelfull.

Dårlige rammevilkår

Han forklarer unnfallenhetene fra rederienes side med de dårlige rammevilkårene for norsk skipsfart. Og han har tiltro til opplysningene forbundets medlemmer tipser om.

- Rammebetingelsene for næringen er så dårlige at store deler av den norske flåten ikke klarer å oppfylle kravene til sikkerhet, mener han.

Storøy får støtte fra det uavhengige forbundet for skipsbefal i norge, Norsk Sjøoffisersforbund, som etterlyser hyppigere kontroller av norske skip.

- Jeg kunne godt ha tenkt meg at det var mer ressurser til å gjennomføre kontroller av norske skip, sier assisterende direktør Tore Gjestrum i Norsk Sjøoffisersforbund.

- Kontrollen er i stor grad blitt overlatt til rederiene gjennom internkontroll. Det var dette som sviktet i tilfellet «Sleipner» blant annet. I oljesektoren har dette med internkontroll fungert relativt godt i flere år. I Skipsfarten er det nytt, og vi har en kultur som må endres. Mange skal innrette seg etter at internkontrollene skal gjennomføres. Og det tar tid, mener han.

Ønsker tips

Rundt ti prosent av alle norske skip får uanmeldt besøk av Skipskontrollen hvert år. I år har antallet inspiserte båter økt med 150 i forhold til fjor.

- Vi har lagt mer vekt på internkonroll i det siste, men jeg innser at vi må arbeide med kulturen i skipsfarten for å få dette til å fungere, sier avdelingsdirektør Norvald Moltubakk ved Sjøfartsdirektoratets inspeksjonsavdeling til Dagbladet.no.

- Vi arbeider med å motivere til en sikkerhetskultur som er i samsvar med regelverket. I det arbeidet håper vi å få hjelp fra både sjømannsforbundet og sjøoffisersforbundet, sier han.

Moltubakk påpeker imidlertid at han synes sikkerhetskulturen på norske skip står høyt.

- Norge kommer god ut på detet området i sammenligninger med andre land. Det går i riktig retning.

Kritikken fra sjømennenes egne organisasjoner er ukjent for Moltubakk.

- Men hvis det er sånn at de mottar tips om båter som bør kontrolleres, ser jeg gjerne at disse opplysningene blir oversendt oss, sier han.

<B>SLEIPNER:</B> 16 mennesker omkom da hurtigbåten «Sleipner» gikk ned på vei fra Haugesund til Bergen i fjor.
PÅ GRUNN: Fryseskipet «Green Ålesund» gikk på grunn utenfor Haugesund forrige fredag.
OLJESØL:</B> Forliset førte til at 100 tonn olje fløt i land.