SOV PÅ HYLLER: I et trangt, uisolert lager på dekk, uten vindu, på transportskipet "Alexander" var det innredet ni mannskapskøyer. Her bodde mannskap som ble transportert til snøkrabbebåtene i Barentshavet. Under kontrollen i 2015 bodde to indonesiere i lageret. Foto: Kystvakten
SOV PÅ HYLLER: I et trangt, uisolert lager på dekk, uten vindu, på transportskipet "Alexander" var det innredet ni mannskapskøyer. Her bodde mannskap som ble transportert til snøkrabbebåtene i Barentshavet. Under kontrollen i 2015 bodde to indonesiere i lageret. Foto: KystvaktenVis mer
Sjokk-rapport fra snøkrabbeflåten i norsk farvann:

Sjømenn stuet i lagerskur på dekk

I et uisolert lagerskur på dekk levde to indonesiere under så elendige forhold at de ble hjemsendt. Båten fraktet mannskap, agn og utstyr til de latviske snøkrabbeskipene i Båtsfjord.

OSLO/HAUGESUND/ODESSA (Dagbladet): - De ble behandlet som slaver. Jeg har vært sjømann i 30 år, men dette er det verste jeg har sett om bord på en båt i norsk farvann, sier inspektør Tore Steine.

Krabbekrigen
Dagbladet har i en serie artikler avdekket omfattende sosial dumping og mulig menneskehandel på latviske, litauiske og russiske båter som kom til Norge for å fiske snøkrabbe. Mange nordmenn har tjent gode penger på virksomheten, basert på slavekontrakter i strid med EUs minstekrav. Les alle sakene her

Som representant for Norsk Sjømannsforbund og Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) gikk han om bord på transportskipet «Alexander» i Haugesund oppunder jul for tre år siden.

«Alexander» gikk i skytteltrafikk mellom Båtsfjord/Barentshavet med mannskaper, agn og utstyr til snøkrabbeskipene og Velsen i Nederland, der den leverte snøkrabbe. Transportskipet inngikk i flåten til det latviske rederiet Baltjura-serviss og betjente søsterskipene «Dubna», «Valka», «Memele» og «Kalmar».

10. desember 2015 søkte «Alexander» ly for uvær i Boknafjorden i Rogaland. Kystvakten ville bistå i uværet, men endte opp med å beordre skipet inn til Haugesund for havnestatskontroll.

«Skipet har søkt ly i Boknafjorden og «KV Bergen» har sendt folk om bord på inspeksjon. Skipet er i dårlig stand. (…) og utgåtte redningsflåter. Mannskapet bor i ombygd stores akterut», heter det i Kystvaktens logg fra 10. desember 2015. Skipets såkalte MOB-båt, en båt som skal kunne settes på vannet på få minutter ved varsel om mann-over-bord, var ute av funksjon.

GJENTATT SEILINGSNEKT: «Alexander» ble holdt tilbake flere uker i Haugesund i 2015, etter funn av omfattende brudd på sikkerheten. I juni 2016 skipet holdt tilbake i Amsterdam, etter nye funn. I august 2016 var det bra nok på skipet, mente den norske Kystvakten. Foto: Kystvakten
GJENTATT SEILINGSNEKT: «Alexander» ble holdt tilbake flere uker i Haugesund i 2015, etter funn av omfattende brudd på sikkerheten. I juni 2016 skipet holdt tilbake i Amsterdam, etter nye funn. I august 2016 var det bra nok på skipet, mente den norske Kystvakten. Foto: Kystvakten Vis mer

«Uoperativ MOB», heter det på fagspråket.

«Vårt generelle inntrykk av fartøyet er at det er preget av sporadisk og provisorisk vedlikehold. Vi ser for oss at fartøyet skal "brukes opp".», skrev Kystvakten i sin rapport noen dager senere.

Hylleplass på dekk

Dagbladet har de siste ukene avslørt hvordan mannskap har blitt rekruttert til EU-båter i Båtsfjord på slavekontrakter: Betingelsene var 16-18 timers arbeidsdager, andel i fangsten «after masters opinion», samt 4000-6000 kroner og en kartong med røyk i måneden som betaling.

UNDER MINSTEMÅL: Lagerrommet der indonesierne bodde var langt under minstekravene til areal og fasiliteter i Maritime Labour Convention. Foto: Kystvakten.
UNDER MINSTEMÅL: Lagerrommet der indonesierne bodde var langt under minstekravene til areal og fasiliteter i Maritime Labour Convention. Foto: Kystvakten. Vis mer

«Alexander»-kontrollen fra 2015 er en del av den samme historien. I Haugesund gikk Sjøfartsdirektoratets inspektører om bord og sjekket sikkerhet, teknisk standard, forsikringer og sosiale forhold. Sjelden har de funnet så mye galt på en gang. Det ble krysset av for 27 mangler, hvorav syv ga grunnlag for seilingsnekt.

I etterhånd viste det seg også at båten heller ikke hadde forsikringene i orden.

Møtet med de to unge indonesiske sjømennene som bodde under elendige forhold i et lagerskur på dekk, gjorde likevel størst inntrykk på de som kom om bord.

Det var innredet i alt ni «køyer» i et bittelite og uisolert lagerrom uten vindu. Madrasser var lagt utover spikrede plankehyller beregnet på utstyrslagring. For øyeblikket bodde det to indonesiere der. De skulle transporteres til andre skip. Det kan ha vært fraktet mange andre i lagerskuret på samme måte tidligere.

«Jeg har vært sjømann i 30 år, men dette er det verste jeg har sett om bord på en båt i norsk farvann» Tore Steine, ITF-inspektør

"Kroppsspråk og tiltale tydet på at indonesierne ikke var integrert med resten av mannskapet.", heter det også i en rapport fra Kystvakten.

De to snakket knapt annet enn indonesisk.

Videre heter det: «Fartøyet var lastet med ca. 50 tonn med forsyninger når vi var om bord. Største delen av lasten var nedfryst akkar og sild som skulle brukes til agn. Mannskapet tinte akkar fra lasten til måltider om bord. Det skal også nevnes at det kun var en høyde på rundt 1,8 meter oppunder dekk I fartøyet. Mannskapet delte på to toaletter og en dusj.»

Det var 17 mann om bord, 15 av dem ukrainere og russere.

Sjokkert fagmann

Synet som møtte Tore Steine da han kom om bord 13. desember, sjokkerte ham. Bare en tynn metallvegg, med planker på innsiden, skilte rommet der indonesierne bodde fra det kalde vinterværet utenfor.

SKEPTISK: - Indonesierne skulle få henholdsvis 300 og 550 dollar i måneden. I realiteten tror jeg de fikk mindre, sier ITF-inspektør Tore Steine. Foto: Tri Nguyen Dinh.
SKEPTISK: - Indonesierne skulle få henholdsvis 300 og 550 dollar i måneden. I realiteten tror jeg de fikk mindre, sier ITF-inspektør Tore Steine. Foto: Tri Nguyen Dinh. Vis mer

- Det var helt forferdelig. De lå og sov på trehyller med tynne madrasser på. Det var skittent og kaldt, sier Steine til Dagbladet, og legger til:

- Kontraktene til de to indonesierne viste at de jobbet for nærmest ingenting. Ifølge kontraktene skulle de to få henholdsvis 300 dollar og 550 dollar i måneden, men i realiteten tror jeg de fikk langt mindre.

300 dollar tilsvarer 2590 kroner i 2015-kurs.

De to hadde vært om bord siden august, og i desember skal de ifølge Steine ennå ikke ha fått noen utbetalinger. Arbeidstida til sjøs styres av kapteinen, og kan ifølge kontrakten vare inntil 16 timer i døgnet, syv dager i uken.

Maks arbeidsdag på EU-registrerte fiskebåter er 13 timer. «Alexander» drev transport for EU-registrerte båter, men hadde selv bekvemmelighetsflagg fra St. Kitts and Nevis.

Indonesierne kan ifølge kontraktene holdes om bord i inntil 15 måneder. Sier sjømannen opp før tida, kan det skje med 30 dagers varsel, men da må han betale hjemreisen selv. Det har de ikke penger til.

-De er fanger om bord. Jeg mener dette er menneskehandel, sier Tore Steine, som opplevde at indonesierne han møtte var «vettskremte».

Vedkjenner seg kontraktene

Dagbladet har fått kopi av kontraktene, avfotografert om bord på båten i Haugesund. Det indonesiske rekrutteringsselskapet PT Top Ocean People har signert som arbeidsgiver. Det er samme byrå som sendte inn de tidligere omtalte «slavekontraktene» som vedlegg til visumsøknader, til den norske ambassaden i Jakarta i 2015 og 2016.

Dong Baek Bak (uviss rekkefølge på navnene) fra PT Top Ocean People i Jakarta svarer på noen av Dagbladets spørsmål på e-post.

300 DOLLAR I MÅNEDEN: i kontrakten mellom PT Top Ocean People og en indonesier er månedslønnen endret til 300 amerikanske dollar.
300 DOLLAR I MÅNEDEN: i kontrakten mellom PT Top Ocean People og en indonesier er månedslønnen endret til 300 amerikanske dollar. Vis mer

-Ja, vi bekrefter at det er vår kontrakt, sier han som respons på kopien av kontrakten vi oversendte. Vedkommende sier videre at rekrutteringsselskapet ikke lenger har noen kontakt med disse mannskapene.

Bemanningsbyrået skriver videre i en e-post:

- Vi er overrasket over å høre disse nyhetene, for da mannskapene kom tilbake til Indonesia fortalte de aldri at de ble behandlet som slaver. De var ved god helse, så godt ut og var fornøyd med jobben og lønna.

Den indonesiske ambassaden i Oslo reagerte imidlertid kraftig på måten indonesierne ble behandlet på, og var i tett kontakt med sjøfartsmyndighetene gjennom julen 2015. Norske myndigheter fikk bekreftet fra ambassaden at de to indonesiske sjøfolkene ble sendt hjem.

Den norske skipsagenten for « Alexander », JF Shipping, bekrefter å ha kjørt de to indonesierne til flyplassen.

Helveteskipene

Dagbladet har tidligere skrevet om «helveteskipene» til Baltjura-serviss, om hvordan mannskapet var nødt til å spise agn når de gikk tom for mat, lekkasjer rundt stormluker tettet med byggeskum og brannfarlige elektriske anlegg. Og om hvordan rederiet nekter å hjelpe familien til Dimitrij Kratvsjenko etter at han falt over bord fra «Kalmar».

Gjentatte ganger har Dagbladet forsøkt å komme i kontakt med Baltjura-serviss. Selskapets talsperson har helt sluttet å svare oss på henvendelser. Heller ikke denne gang har han svart.

SKIPSAGENTEN: Theo Gilbert Andriarimalala var agent for «Alexander» da den ble kontrollert i Haugesund. Foto: Per Frank Paulsen/TV2 Nord
SKIPSAGENTEN: Theo Gilbert Andriarimalala var agent for «Alexander» da den ble kontrollert i Haugesund. Foto: Per Frank Paulsen/TV2 Nord Vis mer

Den danske skipsagenten Theo Gilbert Andriarimalala, med selskapet Hopinor i Hirtshals, representerte eier ved kontrollen i Haugesund. Han bekrefter å ha vært agent for «Alexander»-eierne, men vil ikke formidle kontakt med dem. Konfrontert med indonesiernes arbeidsforhold sier han at det er helt ukjent for ham. Han kaller det "rystende" og "ikke menneskelig".

Dagbladet har snakket med flere ukrainere som jobbet om bord på «Alexander». En av dem sov i det samme lagerrommet hvor Kystvakten fant indonesierne.

- Det krydde av veggedyr. Og det var iskaldt, forteller han til Dagbladet.

«Vi var bare en vare som skulle fraktes.» Ukrainsk sjømann

Han forteller at de ble fraktet fra Kirkenes til snøkrabbebåten han jobbet på i treskuret på «Alexander».

- De som jobbet fast på «Alexander» hadde det bra, men vi som skulle fraktes ut, hadde ikke så mye. De spiste godt, vi fikk restene. Men hva venter man? Vi var bare en vare som skulle fraktes, sier han. Mannen ønsker ikke å stå fram, men har gitt Dagbladet kopi av sjømannsboka, som viser at han seilte med «Alexander».

INNENFOR PROVIANTEN: «Lugaren» til indonesierne fotografert i 2016. Veien ut går gjennom proviantlageret. Foto: Kystvakten
INNENFOR PROVIANTEN: «Lugaren» til indonesierne fotografert i 2016. Veien ut går gjennom proviantlageret. Foto: Kystvakten Vis mer

En annen sjømann, som jobbet fast på «Alexander», ønsket ikke å la seg intervjue, men sendte en kort melding: «Alt var bra. Jeg kan ikke hjelpe deg utover det».

Ifølge Tore Steine hadde det russiske og ukrainske mannskapet om bord på «Alexander» standard russiske kontrakter, der det i utgangspunktet ikke er noe å si på lovligheten.

Arbeidsgiver i kontraktene er bemanningsbyrået Making Management på Seychellene, et byrå som heller ikke svarer på henvendelser. Det fremgår av eierselskap for båten i kontraktene, at det noen ganger er Portlink Services i Panama/Korea/Russland, andre ganger latviske Baltjura-serviss.

KONTRAKTENE: Making Management, Baltjura-serviss og Portlink Services fremkommer om hverandre på kontraktene med indonesierne.
KONTRAKTENE: Making Management, Baltjura-serviss og Portlink Services fremkommer om hverandre på kontraktene med indonesierne. Vis mer

Arrestert i Amsterdam

Etter at Kystvakten, ITF og Sjøfartsdirektoratet hadde inspisert «Alexander» ble fartøyet holdt tilbake i flere uker. Da båten fikk forlate Haugesund 16. januar 2016, var ITF rasende, «Alexander» hadde fortsatt ikke oppfylt alle påleggene.

Sjøfartsdirektoratets leder for kontrollen har ikke vært tilgjengelig for kommentar. Kollega Egil Bjørnevik sier imidlertid på generelt grunnlag:

TRANGT UNDER TAKET: Slik var det å sove på øverste plankehylle i "Alexander"s lagerskur på dekk. Bildet er tatt under en kontroll i 2016, da det ikke bodde sjøfolk der. Men dynene lå fortsatt klare.
TRANGT UNDER TAKET: Slik var det å sove på øverste plankehylle i "Alexander"s lagerskur på dekk. Bildet er tatt under en kontroll i 2016, da det ikke bodde sjøfolk der. Men dynene lå fortsatt klare. Vis mer

-Vi må ha lovhjemmel for å holde skip tilbake. Da det ble frigitt, skal pålegg som gir grunn for tilbakeholdelse, være utbedret.

Direktoratet konsentrerer sine kontroller mest om sikkerhet og tekniske forhold, men ser også på minimumskrav til areal og komfort der mannskapet bor. Med indonesiernes avreise var «problemet» i så måte løst.

«Arbeidskraften som blir benyttet om bord fartøyene «Alexander», «Dubna», «Valka», «Memele» og «Kalmar» bør kartlegges. Dette for å kunne utelukke sosial dumping og bruk av slaver».» Kystvakten

30. juni 2016 ble «Alexander» holdt tilbake i 10 dager etter en ny havnestatskontroll, denne gang i Amsterdam. Det var 11 avvik, hvorav seks ga grunnlag for seilingsnekt.

Dyner på vent

To måneder seinere var den norske Kystvakten om bord på ny. Fartøyet hadde nå oppdatert alt av sertifikater og sikkerhetsutstyr. Men, skriver Kystvakten: «Lageret på akterdekk hvor det i desember 2015 ble avdekket at deler av mannskapet om bord brukte som lugar, hadde fortsatt en del madrasser og dyner liggende. Noe som gjør at det med enkle grep kan benyttes som lugar fortsatt.»

I et internt notat skrev Kystvakten i desember 2015:

OVERMALT: Utløseren for redningsflåten var overmalt ved kontrollen i 2015. Det gir risiko for at sensorene for utløsning ikke virker. Skjuler også når flåten sist er kontrollert. Foto: Kystvakten
OVERMALT: Utløseren for redningsflåten var overmalt ved kontrollen i 2015. Det gir risiko for at sensorene for utløsning ikke virker. Skjuler også når flåten sist er kontrollert. Foto: Kystvakten Vis mer

«Med bakgrunn i opplysninger over mener vi at arbeidskraften som blir benyttet om bord i fartøyene «Alexander», «Dubna», «Valka», «Memele» og «Kalmar» bør kartlegges. Dette for å kunne utelukke sosial dumping og bruk av slaver».