Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sju år med drapstrusler

Amanda-vinner Karoline Frogner har i sju år levd med drapstrusler. Problemene startet da hun skule lage dokumentarfilm om folkemordet i Rwanda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fortsatt lever den prisbelønte dokumentarskaperen med dødstrusler, voldsalarm og politibeskyttelse.

- Det er ubehagelig. I perioder fryktelig ubehagelig, vedgår Karoline Frogner (51).

- Da jeg begynte å jobbe med folkemord og Rwanda i 2005, oppdaget jeg at rundt 20 hutuekstremister — som hadde sentrale roller i folkemordet i Rwanda — gjemte seg i Norge, forteller Karoline Frogner.

Hun varslet norsk politi og Kriminalpolitisentralen. Så begynte problemene.

- Ekstremister
- Første gang jeg fikk høre at hutuekstremister ville ta livet av meg, var da jeg skulle være med norske misjonærer inn i Kongo. Turen måtte avlyses, sier Karoline Frogner.

Men truslene fikk ikke den uredde Oslo-kvinnen til å skrinlegge planene om å lage film om folkemordet i Rwanda.

- Jeg har laget en film om Rwanda, og har to til ferdig om ikke så lenge. Mens andre filmskapere har tatt utgangspunkt i overgriperne — de som sto bak folkemordet — har Karoline Frogner hatt et annet utgangspunkt for sin drivkraft.

- Mitt fokus har vært ofrene (tutsiene) og de som ikke deltok i folkemordet. Hutuer som nektet å drepe tutsier og de som gjorde det de kunne for å hjelpe, og skjulte tutsiene.

Karoline Frogner har fått dokumentert fra uavhengige vitner, og fra myndighetene i Rwanda at flere personer som hadde sentrale posisjoner i folkemordet har fått et fristed i Norge.

- Mens myndighetene i Rwanda vil ha dem pågrepet og hentet hjem, har disse fått beskyttelse fra norske myndigheter.

Innbrudd
Jo mer Karoline Frogner gravde rundt de groteske folkemordene i det lille afrikanske landet, har hun merket aggresjon.

- Jeg har fått flere bekreftelser om at jeg skal tas av dage og står på ei dødsliste.

- Tre ganger har det vært innbrudd i leiligheten min. PC-en mi har blitt hacket, og jeg har grunn til å tro at jeg i perioder har vært telefonavlyttet.

Karoline Frogner er varsom med å konstatere at innbruddene, hackingen og avlyttingen har med Rwanda å gjøre, men hun har gjort seg sine refleksjoner.

- Etter at jeg var i en radiodebatt, ble jeg også frastjålet dokumenter fra Rwanda.

Vakthund
Kripos og Oslo-politiet ble tidlig koblet inn for å vurdere trusselbildet mot filmskaperen.

- Jeg har fått en enestående god behandling av politiet. Forholdsregler er tatt, de har utstyrt meg med voldsalarm. Jeg har virkelig fått god service av norsk politi og statsadvokaten som har håndtert saken, de har støttet meg og hjulpet meg i vanskelig perioder.

-Drapstrusler er alltid ugreit. Tidligere når jeg har laget filmer om taterne i Norge, eller for den saks skyld nazistenes utrydning av jødene har jeg fått sinte telefoner.

- Nå — truslene fra hutuekstremistene — har jeg ikke fått drapstruslene direkte. Noe som på en måte gjør det mer ekkelt, sier Karoline Frogner ettertenksomt. Drapstruslene og usikkerheten førte til at Karoline Frogner skaffet seg en vakthund.

- «Bamse» er en krysning av schæfer og husky, og ser ut som en skummel ulv. Han sier ifra, for å si det sånn, sier Karoline.

- Jeg forsøker å ikke gå rundt å være engstelig. Men det er klart jeg følger med. Det verste er kanskje å være hjemme alene om natta, da kan det bli vanskelig med søvn.

Frykter for hjelperne
Rwandere som har hjulpet utenlandske journalister med å dokumentere folkemordet har fått problemer.

- Noen av dem som hjalp meg, lever i frykt. To av dem var i en periode i Norge, de har flyktet.

- Hutuekstremistene som gjemmer seg i land som Norge, skal ha fått laget en dødsliste. En annen fikk skåret halsen over i Frankrike. Truslene mot meg er en ting, på mange måter er det verre at mine kontakter som hjalp meg med å samle inn dokumentasjon, nå lever i frykt, sier Karoline Frogner.

DOKUMENTERER: Karoline Frogner lager dokumentarfilm hvordan de unge har det etter folkemordet i Rwanda. Dette bildet ble tatt i hovedstaden Kigali i 2005. Foto: Linda Næsfeldt / Dagbladet
DOKUMENTERER: Karoline Frogner lager dokumentarfilm hvordan de unge har det etter folkemordet i Rwanda. Dette bildet ble tatt i hovedstaden Kigali i 2005. Foto: Linda Næsfeldt / Dagbladet Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media