Sjuende far i bakken

Navn: Arne Scheie Alder: 56 Yrke: Programsekretær

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Selv om han elsker det over alt på jord, så må han etter hvert føle seg gammel i tralten. For Arne Scheie kommenterte sin første tysk-østerrikske hoppuke i 1972. Da var han 27 år gammel og dermed yngre enn flere av skihopperne. Bjørn Wirkola hadde gitt seg, og en av mange norske gullaldrer var over. Selv om hadelendingen Lars Grini fortsatt var med, var det østtyskernes tur. Rainer Schmidt vant sammenlagt i den første hoppuka Scheie «deltok» i, og det skulle gå flere år før nordmennene hevdet seg i toppen igjen.
  • Men Scheie var med. Lærte hver millimeter av omgivelsene rundt Oberstdorf, Garmisch, Innsbruck og Bischofshofen å kjenne, vandret rundt og skaffet seg bekjentskaper, innimellom innlæring av all hoppstatistikken. Etter hvert kom det nye, norske hoppere, også, og navn som Johan Sætre og Per Bergerud kunne i det minste glede tv-kommentatorer og publikum med god innsats i enkeltrenn. Men noen norsk hoppukevinner kom ikke før i 1993, med Espen Bredesen.
  • Som nå sidekommenterer hos Scheie. Og hjelper til med å holde ved like forståelsen av en idrett som har endret seg radikalt. Fra «kongsbergknekken», via stilhopping med jevne ski og til Bokløw-stilen, har hoppsporten gått fra å være en allidrett til å bli et sirkus. Hvor hoppene blir stadig mer spektakulære, og hvor hopperne selv slanker seg ned for å fly lettere ned mot bunnen av bakken. Vindforhold og materialet i hoppdressene teller snart like mye som ferdigheter og mot. Skihopperne er blitt gladiatorer.
  • Og for noen år siden hadde nærmere 1000 norske skihoppere med lisens i underkant av 1200 hoppbakker å boltre seg. I dag er begge tallene lavere, men fortsatt går det en og en kvart bakke pr. mann. Saktens tall å ha i bakhodet mens vi lurer på hvorfor vi lenge har slitt med å hevde oss i verdenstoppen.
  • Men tv-kommentatoren fra det gamle skilandet Norge er i hoppuka for 29. gang. Som Edvard Persson har Scheie sett «människor komma och gå». Og «alle» er yngre enn ham; hopperne, laglederne, pølseselgerne og bakkepolitiet. Hvert år må han lære seg nye ansikter å kjenne. Det er lite han kan gjøre med det. Og ikke vil han vel heller. For Scheie har for lengst gjort sitt valg. Den tysk-østerrikske hører til vinterprogrammet, selv om konsonantene fortsatt er like vanskelige å hanskes med.
  • Derfor er han der ved neste årsskifte, også. Og venter for 30. gang på stilkarakterene fra den sveitsiske dommeren.