Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skadefrydens gift

Den er ikke kommet klart til uttrykk. Men den siver rundt i arbeiderbevegelsens store apparat som en lammende giftgass: Jagland-fløyens skadefryd over at Jens Stoltenberg, som hadde slik medvind i mediene, nå bakser i motvind.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er forståelig at mange av Jaglands mest trofaste støttespillere nå føler en viss tilfredshet, i det minste en viss ambivalens, ved Aps bunnoteringer. De hevdet at partiets elendige valgresultat var hele partiledelsens ansvar og de hadde ingen tro på at Jens Stoltenberg i sjefsstolen ville løse partiets problemer. Det tok ikke mange ukene før målingene ga dem rett.

  • For halvannet år siden spådde tidligere SV-leder Erik Solheim, med usedvanlig klarsyn, det som nå har skjedd. Jens Stoltenberg ville, om han ble partiets nye toppfigur, få drømmemålinger i en innledningsfase. Så ville de tunge politiske krefter, innbefattet folks generelle misnøye, opposisjonens dominerende flertall og medienes forsterkende virkning, skru også ham ned i knestående.
  • Faktisk er juni- og julimålingene for Ap enda verre enn resultatet av kommune- og fylkestingsvalget forrige høst. Ap får alltid markert høyere oppslutning når velgerne blir spurt om hva de vil stemme dersom det var

stortingsvalg i morgen, enn når de blir spurt om stemmegivning ved kommunevalg. Om Jagland var i deep shit foran kommunevalget, er Stoltenberg enda verre stilt foran stortingsvalget, når vi legger de siste målinger til grunn.

  • Om regjeringen attpåtil skal slite med halvhjertethet, skadefryd og manglende lojalitet i deler av tillitsmannskorpset, kan det gå på selvtilliten løs. En Stoltenberg som ikke føler at han har hele partiapparatet bak seg, kan miste noe av tryggheten som har gjort ham så suveren som tv-kommunikator. Svakhetstegn vil bli synliggjort i mediene. Han er allerede i ferd med å dele Jaglands erfaringer. Kanskje grubler han også i ensomme stunder. Fikk han en uriaspost? Tok han oppdraget for tidlig? Vil folket begynne å telle også hans grå hår?
  • Selv om Jagland i et intervju i Dagbladet i går nærmest bagatelliserer meningsmålingene, tar han dem trolig med største alvor. Helt siden kommunevalget har partiapparatet forsøkt å analysere årsakene til den dårlige velgeroppslutningen. Utviklingen har vist at man ikke har funnet forklaringene. Mens Jagland var frontfigur forsøkte man i det lengste å bortforklare hans betydning for de dårlige resultater. Det er også god sosialdemokratisk tradisjon. Det er på sakene, ikke personene et parti skal kjennes. Når landsstyret til sist gikk inn for et rollebytte, viser jo det at partiapparatet la vekt på personspørsmålet, uansett hvilken begrunnelse som ble gitt utad. Det var på mange måter partiapparatets knefall for de krav som stilles i en mediealder.
  • Nå er det Jens Stoltenbergs image som er under lupen. Har han og hans regjering for mye Oslo Vest over seg? Kjenner småfolk seg igjen i skikkelser som Tore Tønne, Siri Bjerke og Hanne Harlem? Savner de Kjell Opseth, Sigbjørn Johnsen, Thorbjørn Berntsen? Vårens opprør mot tariffoppgjøret viser jo at mange er opprørt over den økende individualismen, de økende forskjellene, jappestilen og den nesegruse beundringen for vinnerne som har slik evne til å berike seg selv. Men det er liberalisten Carl I. Hagen som ser ut til å få gevinsten.

Var Jagland og hans mannskap mer rotekte og bedre i stand til å opprettholde troen på at Ap er den beste garanti for velferdsstaten?

  • Etter at Jagland har drevet modernisering av parti og politikk i 15 år i skilpaddetempo, stødig, men sikkert, er tempoet skrudd opp. Fornyelse av offentlig sektor er Stoltenberg-regjeringens norske hus. Men er tempoet nå blitt for høyt? Er fokuset for tydelig? En Jan Petersen eller Carl I. Hagen vil gapskratte av en slik problemstilling. For verden og globaliseringen snurrer fortere enn noen gang. Men Aps oppgave er å få velgerne til å henge fast og forhindre at de forsvinner ut i rommet.
  • Varer bunnmålingene ved, kan det bli spennende på Ap-landsmøtet i høst. Spørsmålet er om tomme krybber vil føre til biting mellom hestene, eller til en samling om en politikk som kan begeistre. Partiet har forsøkt å skifte ansikt, fra Jagland til Stoltenberg. Det virket ikke.
  • Målingene har gitt Jagland rett. Det var ikke hans skyld at det sto så dårlig til med Ap. Godt. Så bør hans tilhengere legge bitterhet og skadefryd bak seg. Partiet har store nok problemer med å utforme en politikk for vår tid.Målingene har gitt Jagland rett. Det var ikke hans skyld at det sto så dårlig til med Ap. Godt. Så bør hans tilhengere legge bitterhet og skadefryd bak seg. Partiet har store nok problemer med å utforme en politikk for vår tid.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media