Mangelen på kirurger ved de norske styrkene i Afghanistan har utviklet seg til en uverdig skittentøyvask mellom forsvarssjef Sverre Diesen og den tidligere, nå permitterte, sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor Leif Sverre Rosén. Bakgrunnen er den tragiske hendelsen i forrige uke da en norsk soldat ble drept og en annen hardt såret av en veibombe. Den sårede overlevde takket være innsatsen fra en tysk kirurg som tilfeldigvis var til stede. Omstendighetene førte til at vi fikk vite at mangelen på norsk legepersonell i Afghanistan er prekær. Rosén slo alarm om situasjonen alt i mai. Det skal ha kostet ham jobben. Etter eget utsagn ble han tvunget til å underskrive en kontrakt som innebærer at han nå har studiepermisjon og er ute av stillingen for godt. Avtalen gikk også ut på at Diesen og Rosén skulle holde tett om saken.

Nå går de begge hardt ut mot hverandre i mediene. Diesen sier Rosén selv hadde ansvar for å ansette nok leger og at det var årsaken til hans fratreden. Rosén, som mener han ble betalt for å tie, krever nå forsvarssjefens avgang. Ordet «generaloppgjør» har i denne sammenheng mer enn én betydning. Derfor er det naturlig å løfte striden til en høyere instans. Forsvarsministeren må skjære igjennom. Først og fremst må hun løse det problem som er stridens kjerne, legemangelen. Norge har overflod av offentlig utdannet legepersonell med kompetanse til å redde livet til krigsskadede. Om Forsvaret sliter med rekrutteringen på grunn av dårlige lønnsbetingelser, bør det lett kunne ordnes slik at tilgangen på leger er tilfredsstillende. Norske leger har lang erfaring fra konfliktområder etter andre verdenskrig.