KJEMPER FOR SINE BARN:  Khalid Skah fra en pressekonferanse i Rabat hvor han hevdet at norske myndigheter sto bak bortføringen av hans to barn. Alle fire som deltok i redningsoperasjonen hadde bakgrunn fra den topphemmelige spiongruppa E14, ifølge Dagbladets kilder. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
KJEMPER FOR SINE BARN: Khalid Skah fra en pressekonferanse i Rabat hvor han hevdet at norske myndigheter sto bak bortføringen av hans to barn. Alle fire som deltok i redningsoperasjonen hadde bakgrunn fra den topphemmelige spiongruppa E14, ifølge Dagbladets kilder. Foto: Jon Terje Hellgren HansenVis mer

Skah-barna ble reddet av E14

Da de to Skah-barna var på desperat flukt fra sin far, var det tidligere operatører fra E14-gruppen som 19. juli 2009 hentet dem ut av Marokko.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det vakte mye oppstyr da det ble kjent at ei norsk elitegruppe hadde hentet barna fra den norskmarokkanske OL-vinneren Khalid Skah.

Nå kan Dagbladet avsløre at i tillegg til avdøde marinejeger Trond Andre Bolle, hadde samtlige av de tre andre som deltok i redningsoperasjonen bakgrunn fra den topphemmelige spiongruppen E14.

Det får Dagbladet bekreftet fra flere, uavhengige kilder.

— Du kan strengt tatt kalle dette en E14-operasjon, sier en kilde til Dagbladet.

Lederrolle Lederen av redningsgruppen, som i mediene er blitt kalt «Petter», hadde en framtredende lederrolle innenfor E14. Det var derfor han som ledet operasjonen i Marokko. 

Den topphemmelige spiongruppen E14, som var en humint-avdeling — såkalt menneskelig etterretning — innen Etterretningstjenesten, ble lagt ned i 2006.

«Petter» hadde også bakgrunn fra norsk politi. Etter hva Dagbladet forstår, skal «Petter» ha blitt kontaktet om oppdraget allerede i mai 2009, lenge før barna rømte fra sin far i Marokko.

Hopstocks advokat, Marte Svarstad Brodtkorb, har tidligere uttalt at «dette var et oppdrag som ble utløst av at barna klarte å rømme en søndagsmorgen midt i fellesferien».

- Jeg har ingen kommentarer til saken, sier hun til Dagbladet.

Fikk navnet Bakteppet for at gamle E14-operatører ble koplet inn, var at barnas mor, Anne Cecilie Hopstock, i slutten av april 2009 kontaktet privatetterforsker Ola Thune for å be om bistand i den langvarige kampen for å få sine to barn hjem fra Marokko.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Thune sa nei. Han hadde ikke kapasitet til å ta oppdraget.

Da en venninne av Hopstock seinere spiste lunsj med Thune, tok hun opp saken med ham på ny. Da oppga Thune navnet på «Petter» til kvinnen. Thune og «Petter» kjente hverandre fra før, siden begge hadde bakgrunn fra politiet.

Mens Thune har bakgrunn fra Kripos, har «Petter» jobbet som midlertidig lensmannsbetjent i en kommune på Nordvestlandet.
 
Dagbladet har forgjeves søkt Ola Thune, men opplysningene om den kjente privatetterforskerens rolle stemmer overens med hva Thune tidligere har uttalt om sin rolle i Skah-saken.
De beste 18. mai 2009 fant det første møtet sted i Oslo, mellom Anne Cecilie Hopstock og den tidligere E14-lederen. Bare få dager seinere rømmer barna første gangen, men blir tatt igjen. Dette setter ytterligere fart på planleggingsarbeidet hjemme i Norge.

Etter at «Petter» hadde sagt ja til å ta på seg oppdraget, brukte «Petter» sitt eget nettverk fra E14 til å stable på beina et team som kunne ta jobben.

Alle de fire operatørene fra E14 fikk i tur og orden tilgang til, og gjennomgikk, den skriftlige dokumentasjonen fra barnas mor.  
På grunnlag av det omfangsrike materialet, og en hittil ikke rettskraftig dom fra Oslo tingrett på at Hopstock var tildelt foreldreansvaret for barna, sa de fire seg villige til å bistå.

- Måten dette ble gjennomført på, var typisk en etterretningsoperasjon i måten vi skulle finne informasjon, snakke med folk og håndtere situasjonen i Marokko. «Petter» hadde jo hatt en høyere stilling i E14, og samlet de beste derfra, sier en kilde.

Alle de fire sa ja til å gjennomføre oppdraget på sin egen fritid. De fikk bare dekket sine faktiske utgifter.

Veisperringer  «Petter» og en tidligere E14-operatør som i dag er ute av forsvaret og arbeider innen sivil sektor, tok på seg oppdraget med å reise direkte til Marokko med fly, for å hente barna. Dette var den klart farligste delen av oppdraget.

Etter hva Dagbladet forstår, hadde E14-kollegene på forhånd skaffet seg et bilde over hva som ventet dem på bakken i Marokko. 

Den største sikkerhetstrusselen, var alle kontrollpunktene i trafikken i Rabat, der politi- og sikkerhetsstyrker stanser biler og sjekker folks papirer. Dette er en viktig inntektskilde for mange korrupte politifolk i Rabat.

E14 Ikke bare Trond Andre Bolle (i midten), men også de andre som deltok i aksjonen for å hente ut Skah-barna hadde bakgrunn fra E14.
E14 Ikke bare Trond Andre Bolle (i midten), men også de andre som deltok i aksjonen for å hente ut Skah-barna hadde bakgrunn fra E14. Vis mer

Skrekkscenariet var å bli pågrepet med barna i bilen. Da ventet trolig livstidsdommer, eller verre.  Før avreise sjekket E14-operatørene også ut hva som var soningsforholdene i marokkanske fengsler. Konklusjonen var at de neppe ville overleve spesielt mange år dersom de ble tatt.

På samme måten som E14 opererte da enheten eksisterte fra 1996 til 2006, valgte de fire E14- kollegene å organisere seg i to enkeltstående tomannsteam. 

Men E14s operasjonelle konsept forutsatte normalt sett at tomanns-teamene fikk både sambandsstøtte og bistand på analysesiden.
  Dagbladets kilder vil ikke utelukke at andre i E14 kan ha vært involvert i operasjonen, for å utføre kartleggingsarbeid og stå for støttefunksjoner da de fire ekskollegene oppholdt seg i Marokko. 

Det sterke samholdet fra tiden I E14 lever fortsatt i beste velgående.

-  Vi er våpenbrødre, sier en tidligere E14-operatør.

— Jeg visste ingenting om Skahsaken før jeg leste om den i avisa. Da var jeg i Nord-Norge, sier Ola Kaldager, tidligere sjef for den hemmelige spiongruppa. 
Kort tid før Mens planleggingsarbeidet rundt aksjonen startet allerede på vårparten 009, var det først kort tid før avreise at avdøde marinejeger Trond Andre Bollestad og en mainejegerkollega ble koplet inn. 

Det skjedde like før eller etter at barna 15. juli 2009 igjen klarte å rømme fra farens hus i Rabat. De to desperate barna greide å kontakte den norske ambassaden ved hjelp av en mobiltelefon de lånte av en fremmed mann på gata.

  Etter et krisemøte i UD og flere timers drøftelser, avgjorde utenriksminister Jonas Gahr Støre seinere samme dag at barna skulle få søke tilflukt I den norske ambassadørresidensen i Rabat. 

Deretter gikk ting slag i slag. E14s team satte seg i bevegelse.

Siden Trond Andre Bolle og hans marinejegerkollega var flinke til å seile, ble de bedt om å seile seilbåten til Marokko, sammen med Anne Cecilie Hopstock.
Gjenkjente «Petter» I Rabat ventet det andre tomannsteamet med bakgrunn fra E14.  
En norsk diplomat, en tidligere politimann som tjenestegjorde som politiattaché og sambandsmann ved den norske ambassaden i Rabat, fikk beskjed om å kjøre barna for å overlevere dem til det ventende tomannsteamet.
  Men politimannen gjenkjente «Petter» som en tidligere politimann.
  Han informerte umiddelbart Norges ambassadør Bjørn Blokhus. Ambassadøren nektet å utlevere barna.  
— Blokhus krevde en skriftlig fullmakt fra Hopstock, der hun overtok det hele og fulle ansvar, sier en kilde.  
Gikk på grunn
Dette var heller ikke den eneste komplikasjonen som E14-kollegene møtte. Da Bolle, Hopstock og Bolles marinejegerkollega ankom havneområdet i den spanske enklaven Ceuta i Marokko, gikk seilbåten på en sandbanke. De åtte derfor få hjelp til å trekkes av grunn.  
Samtidig måtte Hopstock finne et sted å skrive og sende telefaksen fra. Da faksen omsider gikk av gårde, viste det seg at hun hadde notert feil faksnummer.

Etter mye panikk og fram og tilbake, gikk faksen av gårde til riktig faksnummer i Utenriksdepartementet i Oslo.

Etter at UD ga klarsignal, overleverte politiattacheen barna til «Petter» og hans E14-kollega. Om kvelden fredag 24. juli 2009 var barna omsider tilbake igjen i Norge, sammen med sin mor.