HENTET BARNA HJEM VED HJELP AV NORSKE MILITÆRE:  Anne Cecilie Hopstock t.h. var gift med Khalid Skah. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
HENTET BARNA HJEM VED HJELP AV NORSKE MILITÆRE: Anne Cecilie Hopstock t.h. var gift med Khalid Skah. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

- Skahs barn må gå foran Marokkos suverenitet

- Dersom deres liv var truet, mener Gunnar Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

- Det var riktig å redde Skah-barna ut av Marokko dersom deres liv var truet, mener Gunnar Ekeløve-Slydal i Den norske Helsingforskomité.

Måten de to barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock ble ført ut av Marokko på i fjor sommer har vakt oppsikt både i Norge og i Marokko. Mandag sa utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) at de to norske spesialsoldatenes bistand under barnas flukt var uakseptabel.

Gunnar Ekeløve-Slydal er assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité. Han mener offiserenes innsats kan forsvares i lys av internasjonale regler. Han sier at Marokkos suverenitet som nasjon kan ha blitt krenket ved at norske soldater og polititjenestemenn opererte ulovlig på deres territorium. Samtidig mener han de kan ha handlet riktig.

- Nødrett

- Dersom barnas sikkerhet virkelig var så truet som det er gitt inntrykk av, at deres liv sto på spill, så vil suverenitetsprinsippet måtte vike for barnas rettigheter, sier Ekeløve-Slydal til NTB.

Ifølge Hopstocks bistandsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb skal Khalid Skah i fjor vår ha truet med at de to barna ville bli sendt tilbake til Norge i to kister.

- Det er ikke tvil om at barnas liv var truet og at hele operasjonen med å hente dem tilbake må ses som en nødrettshandling, sier Svarstad Brodtkorb til NTB.

En gråsone

Gunnar Ekeløve-Slydal beskriver de to offiserenes roller som i en slags gråsone mellom en statsoperasjon og en privat operasjon.

- Dersom ingen personers liv eller sikkerhet hadde stått på spill, ville operasjonen vært i strid med folkeretten. Men ettersom barna skal ha blitt truet på livet, i vitners nærvær, trer FNs barnekonvensjon inn før folkeretten, forklarer han.

Hopstocks bistandsadvokat legger til at barna på 13 og 16 år dessuten var i en alder hvor de etter norsk lov skal bli hørt i forbindelse med valg av bosted. Begge barna skal ha gitt tydelig uttrykk for at de ønsket å bo hos moren og ikke hos faren. I tillegg slo en dom fra Oslo tingrett i august 2008 fast at barna skulle bo hos moren. Dommen er imidlertid ikke rettskraftig fordi den aldri er forkynt for Khalid Skah.

Barnas stemme teller

Ifølge den norske barneloven går det klart fram at barn over sju år har rett til å bli hørt om hvor de ønsker å bo når mor og far går fra hverandre. Likeledes sier loven at det barn over 12 år sier skal tillegges stor vekt.

- Her høres det ut som om barna utvetydig har sagt hva de vil. Da er det ganske utenkelig at en norsk domstol ikke ville høre på hva de ville dersom dette skulle utspilt seg her, sier advokatfullmektig Else McClimans til NTB.

Advokatfirmaet Frøland & Co arbeider for tiden med en barnebortføringssak og har erfaring som bistandsadvokater fra flere andre saker.

NTB


AMBASSADEN: Barna som ble ført tilbake til Norge kom først til Den norske ambassaden i Rabat. FOTO: SVEINUNG U. YSTAD
AMBASSADEN: Barna som ble ført tilbake til Norge kom først til Den norske ambassaden i Rabat. FOTO: SVEINUNG U. YSTAD Vis mer