Skal avsløre politikeres hemmelige fortid: - De skrev om sexovergrep, utnytting av prostituerte og sperm i drinker

- Noen må gå av, tror granskningsleder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HELSINKI (Dagbladet): I databasen til Sveriges største nettforum, Flashback, ligger flere hundretusener svenskers dypeste hemmeligheter på nettforumets vegger, bak pseudonymer og falske navn. 

Men nå skal materialet fra databasen som Researchgruppen fikk tak i i fjor, snart bli publisert i en svensk avis. 

Det hevder granskningsgruppas leder, Martin Fredriksson. 

- Jeg tror noen kan komme til å måtte gå av også denne gangen, sier Fredriksson. 

- «Seg selv» i isbitene Dagbladet møter ham i Helsinki i Finland, en snøfylt dag i februar. 

Sist Researchgruppen kom med avsløringer, fikk blant andre partiet Sverigedemokraterna gjennomgå i Sverige. Det ble det full oppvask, blant annet etter at en kvinnelig toppolitiker på nett hadde ytret et ønske om at asylbarn skulle sulte ihjel. Flere gikk av. 

Også denne gangen har en svensk avis funnet grove hatmeldinger og overgrepshemmeligheter i databasen Researchgruppen har overlevert dem, ifølge lederen.

- En politiker skrev om hvordan han likte å be damer hjem på drinker. Men i isbitenehadde han puttet en del av seg, hevder Fredriksson om hva som ble funnet skrevet på forumets vegger.

- En annen person skrev hvordan han pleide å utnytte prostituerte i Sverige og på reise i Thailand. Han skrev detaljert om hvordan han likte å utnytte unge prostituerte, hevder Fredriksson. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet feilinformerte Det er slike meldinger som tidligere politikere og kjente fjes i Sverige skal ha skrevet på nettforumet som har over 896 000 medlemmer. Noen av kommentarene er noen år gamle, andre kan være så utdaterte at det vil være vanskelig å bevise hvem som skrev dem, ifølge Fredriksson. 

Forumet er blant Sveriges største, med mellom 15 og 20 000 innlegg som legges ut hver eneste dag, og omlag to millioner unike besøkende hver ukefølge Wikipedia.

- Det er også funnet mye hat og rasistiske kommentarer som personene nok aldri ville skrevet andre steder. Det er mange som skriver mye rasistisk skit, sier Fredriksson.
Fredriksson og Researchgruppen har stått bak flere store avsløringer i Sverige - som da de sammen med Dagbladets samarbeidsavisExpressen avslørte og offentliggjorde navnene bak flere anonyme kontoer på noen av Sveriges mest ekstreme nettsteder. 

Blant kommentarene Researchgruppen og Expressen kom ut med sist, var Breivik-sympatiserende fylkesleder i Sverigedemokraterna (SD)og en vara i samme parti - kvinnen som skrev at hun håpet at sultestreikende asylbarn sultet i hjel. 
Da det i september i fjor ble kjent at Reserchgruppen hadde fått tilgang til nettsiden der det svenske folks mest intime hemmeligheterdeles, skrev Dagbladet at de «hadde hacket» nettsida, Flashback.

Det medførte ikke riktighet, og Dagbladet har beklaget feilen. 
- Det ble vanskelig for oss, fordi vi hadde vært så tydelige med å forklare arbeidsmetoden vår. At alt var lovlig, sier Fredriksson om Dagbladets feilinformering. 
«At vi er kriminelle» - Det er mange der ute som hele tida vil få fram at vi «er kriminelle». Vi får ikke gjort så mye med de som skriver slikt på blogger og nettsider som ikke er regulert, men vi vil at det skal være tydelig i andre medier hvordan vi jobbet, sier han. 
Googler man Fredriksson og de andre i den frivillige gravegruppa, kommer man over gamle voldsdommer, historier om ledernes «fortid som venstreekstremister» og historier om slagsmål. 

- Har man vært så dum at man har slått en person, så får man ta konsekvensene av det. Vi må være transparente når vi driver med det vi driver med, og da får det være greit at folk nevner gamle ting man har gjort, sier Fredriksson. 

Hvordan har dere fått tak i databasen? 

- Vi fikk tak i den ved to anledninger, først da den ble sendt til oss på epost, og en annen gang fra en kompis sin kompis. Jeg vil ikke vite hvordan de har fått tak i databasen, men vi valgte å gi basen videre til avisa slik at de kunne grave fram hva som finnes der, sier han.  

- Jeg trodde aldri det skulle være så omfattende og så mye, sier han. 

- Det var ikke sånn før Tror du noen må gå etter avsløringene som vil komme i denne omgang? 
- Det tror jeg. Jeg tror det kommer til å bli mye debatt, jeg tror ikke de vil gå frivillig - det er en annen situasjon nå, det er ikke valg. Hadde det vært det, måtte de ha gått med en gang. Nå har de ikke like mye å risikere, sier Fredriksson. 
Han tror det samme foregår i Norge. At norske politikere skriver rasistiske kommentarer og forteller om sitt skjulte liv, på nett. Han mener det ikke finnes noen grense for hva folk skriver på nett. 
- Særlig den siste tida. Debatten i Sverige og i Skandinavia har blitt råere og mer polarisert. Det var ikke sånn her for åtte, ti år siden. Ikke slik som i dag. Om jeg skriver noe kritisk i sosiale medier, så får jeg en storm av hatmail og telefoner og SMSer. Og kvinner får enda mer. Man skal ikke være redd for å ytre seg. Men det er det mange som er, sier han til Dagbladet. 

Men på nett kan man ofte tro man er usynlig og at ingen vil vite hvem det er som skriver, mener Fredriksson. 

- Vi kjenner igjen mange epostadresser fra tidligere, fra politikere og kjente personer, sier han om hva han har sett i databasen.

- Politisk skillelinje Hva slags respons får dere for arbeidet deres? 

- Det er blandet, det følger ofte en politisk skillelinje - borgerlige er mer skeptiske og folk på venstresida er nesten kritikkløse mot oss. Vi synes jobben skal holde uansett hvilket ståsted man har - de fleste ser ut til å synes at vi gjør et bra jobb, sier Fredriksson. 

- Jeg vet i alle fall at uansett hvem som har skrevet meldingene, så må det komme fram. 

AVSLØRER: Martin Fredriksson mener mange har et behov for å ytre seg i sosiale medier. Problemet er bare at man ikke alltid er så anonym som man kanskje tror man er, bak et pseudonym på nett.  Foto: Sveinung U. Ystad/Dagbladet
AVSLØRER: Martin Fredriksson mener mange har et behov for å ytre seg i sosiale medier. Problemet er bare at man ikke alltid er så anonym som man kanskje tror man er, bak et pseudonym på nett. Foto: Sveinung U. Ystad/Dagbladet Vis mer