Skål! ble til nyttårstale

Når kong Harald holder sin årlige tale til folket nyttårsaften, viderefører han en tradisjon som går mer enn 100 år tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De kongelige nyttårstalene i Skandinavia hadde sin spede begynnelse med skåltalene kong Christian IX av Danmark holdt ved nyttårstaffelet i 1880-årene. Mellom fisken og steika reiste han seg og skålte for kongen og fedrelandet. Hans taler ble holdt for en avgrenset elitekrets knyttet til hoffet. Det var først utover 1900-tallet at nyttårstalene fikk et mer folkelig og nasjonalt preg, ifølge en historisk artikkel om konge- og dronningtalene, skrevet av historiker Britt Marie Hovland. Hun er forsker på Diaforsk ved Diakonhjemmets høgskolesenter i Oslo.

Hun mener kongetalen har en særegen funksjon som en nasjonal tenkepause i en travel og feststemt tid.

Ifølge Hovland var kong Frederik VIII både mer demokratisk innstilt og mer snakkesalig enn sin forgjenger Christian IX. Kong Frederik fikk sine nyttårstaler trykket i riksdekkende aviser. Det var likevel hans etterfølger kong Christian X som ga talen en form og et uttrykk vi kan kjenne igjen i dag.

44 taler

Den norske nyttårstaletradisjonen har naturlig nok en noe kortere historie enn den danske. Den første direkteoverførte nyttårstalen på radio var likevel norsk og ble holdt av daværende kronprins Olav i 1934.

Den norske nyttårstalen startet som et famileforetak. Kronprins Olav holdt talene i mellomkrigstiden, og selv om kong Haakon var hovedtaler, var hele kongefamilien representert på talerlisten under krigen. Denne arbeidsdelingen ble videreført i de første etterkrigsårene. Da holdt både kong Haakon, kronprins Olav og kronprinsesse Märtha nyttårstaler.

Etter hvert som kongen ble eldre og kronprinsessen ble syk, sto kronprins Olav fram som hovedtaler. Han holdt til sammen 44 nyttårstaler, og Hovland mener det var kong Olav som etablerte og personifiserte tradisjonen i Norge.

- Den norske og den danske nyttårstaletradisjonen har veldig mye felles, men det er spesielt for Norge at den er så knyttet til kong Olav, sier hun.

Selv om mange mener at danske dronning Margrethe har vært mer politisk i sine taler enn de norske kongene, er nyttårstalene likevel bygget over samme lest med en fast innleding og avslutning og hilsener til faste grupper.

Viktig under krigen

Ved årsskiftet 1940-41 holdt kong Haakon sin første radiohilsen til hele folket. Talen ble sendt fra London, og i hele okkupasjonstiden holdt kongen og kongefamilien årlige nyttårstaler. Hovland mener disse talene hadde en særegen samlende funksjon under okkupasjonen, og at de har fortsatt i denne tradisjonen.

De første årene etter krigen talte monarkene for nasjonalt, oppofrende samarbeid. Kong Haakons tale nyttårsaften 1945 er et godt eksempel:

«Når vi nu om noen timer går inn i det nye år, skal vi minnes våre døde, og vi skal huske på at de gav sitt liv for et fritt og bedre Norge. Vi skal arbeide videre i deres ånd for å skape et land hvor alle nordmenn kan få det godt, og vi skal ta fatt med frisk mot og med blikket rettet forover mot de store oppgaver som venter oss.»

I de første etterkrigsårene var talene både i Norge og Danmark preget av denne typen gjenreisningsretorikk, skriver Hovland. Radiosendingene hadde en rituell karakter med en ramme av nasjonalsang, kongesang og majestetisk musikk. Programmet hadde en høytidelig og alvorlig form som understreket at talen var viktig for nasjonen.

Medietradisjon

I mellomkrigstiden ble nyttårstalen en årviss avistradisjon, mens radiotaletradisjonene ble etablert under okkupasjonen. Medieprioriteringen ble tydeligere utover i 1950-årene. I 1958 holdt kong Frederik IX av Danmark sin første tv-overførte nyttårstale, og i 1965 kom kong Olav etter.

Taletradisjonen i Norge og Danmark endret seg i takt med medieutviklingen, mens det svenske eksempelet skiller seg fra dette mønsteret. De svenske kongelige innslag i jule- og nyttårsfeiringen er annerledes og av nyere dato. Den svenske kongen holder en radiotale til folket 1. juledag og er hovedaktør i et tv-program om kongefamilen 1. nyttårsdag. Begge tradisjonene er etablert etter at kong Carl Gustaf ble kronet i 1973.

Kong Carl Gustaf har vært opptatt av å fremheve julen som familiehøytid, og i sine juletaler har han understreket familien som nasjonal grunncelle i det svenske samfunnet.

(NTB)