OVERLEVDE UTØYA: Munir Jaber syntes det var tøft å vitne i Oslo tingrett. Nå vil han bare legge terroren bak seg. Foto: Bjørn Langsem
OVERLEVDE UTØYA: Munir Jaber syntes det var tøft å vitne i Oslo tingrett. Nå vil han bare legge terroren bak seg. Foto: Bjørn LangsemVis mer

- Skal bli godt å legge 22.juli bak seg

Munir Jaber (22) har hatt en tøff tid etter drapene på Utøya.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det har vært en tid preget av sorg og savn. Samtidig har det vært fint å se hvordan AUF har stått samlet. Allerede fra da vi snudde oss fra gjerningsmannen og mot hverandre - og i tida etterpå, med rosetog og med Lillebjørn Nilsens sang, «Barn av regnbuen», sier Jaber til Dagbladet.no

I går forklarte 22-åringen, som er fylkessekretær i Oslo AUF, seg om sin observasjon av og flukt fra Breivik på Utøya.

- Det er jo veldig tøft å måtte vitne, jeg har måttet sette meg inn i timene som utspilte seg 22.juli. Samtidig var det fint å kunne bidra til å belyse de områdene statsadvokaten ønsket å vite mer om. Det skal bli godt å bli ferdig med saken, slik at jeg kan legge denne dagen bak meg, sier han.

Ville svømme Fra vitneboksen forklarte Jaber forklarer seg om dramaets start. Han befant seg i kafébygget etter infomøtet om bombeangrepet i Oslo da kaoset brøt løs.

- Jeg ser at alle som er foran utgangsdøra, løper mot oss i gangen med et ansiktsuttrykk gjør at jeg oppfatter at det er alvor. Deretter snur jeg meg mot Storsalen og sier at alle må komme seg ut, fortalte han.

- Ved utgangsdøra ser jeg en dame som ligger skutt utenfor, det er masse blod rundt hodet hennes. Så løper jeg tilbake til utgangsdøra og tenker at «nå må jeg låse dører».

Han løp inn i bygget. Men fordi det ikke var lov å ha sko på i bygget, lå det mange sko i gangen. De sperret for muligheten til å lukke dørene.

Til slutt fikk Jaber lukket døra. Han løp så tilbake til Storsalen i kafébygget.

- Jeg går mot vinduet og hører smell ute. Jeg står der og ser gjerningsmannen med kroppen vendt mot vinduet, han står ved stien, han smiler tilfreds med pistolen vendt mot scenen.

Breivik notert noe på lappene foran seg da Jaber sa dette. Tidligere har Breivik nektet for at han smilte eller lo på Utøya.

Ringte 112 Jaber trodde i utgangspunktet det var snakk om en øvelse.

- Det var masse skudd inne i bygget. Det var panikk, fortalte 22-åringen i retten.

- «Nå må jeg også komme meg unna,» tenkte jeg. Så jeg løp mot døra jeg hadde låst, og løp ut.

Jaber og resten av gruppa bestemte seg for å svømme fra øya. Men vannet var for kaldt. I stedet snudde de og gikk mot Stoltenberget.

22-åringen ringte til politiets nødnummer 112 og ba dem sende helsepersonell og politistyrker.

- De sa de ikke kunne sende politi, dem måtte jeg få tak i.

Da gjerningsmannen begynte å skyte, løp han og resten av gruppa. De løp på glatte steiner uten sko, i vannkanten. Selv falt han, men kom seg lynraskt på beina igjen.

- Man må bestemme seg for å løpe til man faller. Det gjorde jeg, sa han.

Etter hvert ble han oppmerksom på et svart helikopter over øya.

 - Jeg tenkte at det kunne være hva som helst, sier han.

Han fortalte at det var veldig kaldt, fordi klærne hans var våte etter svømmeturen og regnværet.

- Det ble så kaldt at tennene begynte å klapre. Jeg måtte sette tunga imellom, den ble sår. Men dette måtte jeg gjøre, for ikke å lage lyd.

Så døde venner Etter hvert fikk Munir Jaber øye på en båt på vestsida av øya.

- Ei jente bønnfalt båtføreren om å få bli med, men han forklarte på engelsk at han ikke hadde plass, og at han skulle komme tilbake og hente henne.

Jaber hørte på ny skudd, samt lyden av en båt som ga full gass.

- Jeg visste ikke om det var politiet som konfronterte gjerningsmannen, eller hva det var.

22-åringen løp nå videre, og stoppet etter hvert opp, sammen med ei jente, ved Kjærlighetsstien. Der fant de ei AUF-jakke.

- Men vi løp videre, mot Bolsjevika, forklarte han.

Da han kom fram til Bolsjevika, så han en mengde døde.

- Det var veldig tøft og tungt å se mennesker man hadde en relasjon til. Noen fløt i vannet.

Jaber beskriver nå hvordan ulike avdøde lå i området Bolsjevika-Stoltenberget.

- Det var et veldig, veldig sterkt inntrykk.

22-åringen forteller det lå folk han kjente godt blant de døde.

- Handler ikke om ham I forkant hadde han ikke reflektert noe over hvordan det ville være å møte igjen mannen som ville drepe ham.
- Dette handler ikke om gjerningsmannen, men om alt annet og alle andre rundt ham. Derfor er det fint å kunne får være med på rettsprosessen og bidra til å klargjøre hva som egentlig skjedde, sier Jaber.

Massakren på Utøya har ikke skremt 22-åringen vekk fra politikken.
- Tvert imot har det vært viktig for meg å gå enda dypere inn i mitt politiske engasjement, sier han til Dagbladet.no.