- Skål, da!

Christian Sandsdalen (80) tapte en frifinnelse, men vant muligheten til å få prøvet sin sak for Høyesterett. Derfor strøk han rett fra tinghuset til Theatercaféen som en glad mann i går ettermiddag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Skål, da! sa Sandsdalen, og løftet rødvinsglasset mot Eystein Buaas, hans nære venn og tidligere legekollega gjennom et halvt århundre - før så vel café-direksjon som gjester kom løpende med gratulasjoner. - Det er en utrolig stor dag for deg, sa Buaas. - Joda, den er historisk, for så vidt, svarte Sandsdalen. - Jeg var forberedt på at dommerne ville gjøre som de gjorde. Det var jo dessuten den eneste måten denne saken kunne gå til Høyesterett på, la han til. Og det er nettopp der han mener saken hører hjemme. Lagmann Ola Melheim ga nemlig en rettsbelæring som kunne skapt store ankeproblemer for påtalemyndigheten, dersom juryens frifinnelse hadde blitt stående.

Skyldig

Den dramatiske avslutningen på lagmannsrettens behandling bremset den svært prinsipielle sakens ferd mot Høyesterett. Men bare for en halvtime. For dommerne fant Sandsdalen «utvilsomt skyldig», og dermed skal en meddommerrett settes med fire lekfolk og tre juridiske dommere. Deretter kan saken komme til den aller øverste rettsinstans. Det lange juridiske løpet plager ikke den gamle legen. - Jeg har jo lagt hodet på blokken. Og til neste gang vil jeg jo ha et nytt kne, sier Sandsdalen, som skal opereres i november.

Takk, takk

Og mellom lammefrikassé og napoleonskake på Theatercaféen fikk han enda en av de utallige henvendelsene som har blitt ham til del siden denne saken ble kjent. - Takk for at du er den du er, sa en dame blant seks godt voksne på nabobordet. - Det er klart det er veldig hyggelig, sier Sandsdalen til Dagbladet. - Men det er de rareste henvendelser jeg får. Forleden ringte det en mann som ville ta livet av seg. Han sa han hadde en fulladet hagle i hånden, men så hadde han også noen morfintabeletter liggende. Han lurte på hvor mange han trengte å ta, før han eventuelt måtte bruke hagla. Vi snakket nok en times tid på telefon, og det endte med at jeg sa han ikke måtte gjøre noe før vi hadde møttes på Theatercaféen. Men jeg vet ikke hvordan det har gått med ham, sier Sandsdalen.