Drapet i Askim

- Skal du også dø, mamma?

I fjor sommer ble familiefaren Christian Halvorsen skutt og drept på sin egen veranda i Askim. Nå forteller samboeren om den enorme sorgen som tok henne og datteren på 11 år etter den grusomme hendelsen.

SORG: Hver dag kjenner Nemi Riksen (38) på savnet av sin kjære Christian Halvorsen som ble skutt og drept på verandaen utenfor huset deres i Askim. Christian Halvorsen ble 43 år gammel. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
SORG: Hver dag kjenner Nemi Riksen (38) på savnet av sin kjære Christian Halvorsen som ble skutt og drept på verandaen utenfor huset deres i Askim. Christian Halvorsen ble 43 år gammel. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ASKIM (Dagbladet): Nemi Riksen (38) runder hjørnet på det hvite huset som ligger idyllisk til på et gårdstun i Askim. I fjor var gårdsplassen og plenen ved siden av huset fylt opp av samboerens mange oppussingsprosjekter. Båter han pusset opp og solgte, sykler som ble restaurert. Nå er det meste ryddet bort, kastet eller solgt.

Hun setter føttene på plattingen utenfor stuevinduene til huset som er omgitt av dyrka mark og skog. Det var her hun fant samboeren sin, Christian Halvorsen 12. juli i fjor. Skutt i ryggen. Han ble 43 år gammel. Langs veggen står en kulegrill. Den lå det mat på da hun kom hjem og fant ham.

Nemi Riksen kommer aldri til å fyre opp i den grillen igjen.

DREPT: Christian Halvorsen ble revet bort fra den lille familien sin av en person som skjøt ham i ryggen og lot ham bli liggende. Foto: Privat.
DREPT: Christian Halvorsen ble revet bort fra den lille familien sin av en person som skjøt ham i ryggen og lot ham bli liggende. Foto: Privat. Vis mer

Nå forteller hun Dagbladet om den grusomme hendelsen som satte en stopper for livet den lille familien hadde planlagt, om datteren Cornelia (11) som savner pappaen sin. Om hvor vanskelig det er å vende tilbake til noe som likner på normalen etter at hennes livs kjærlighet ble revet bort.

Ringen

- Det er mye av Christian som er her ennå. Det er tungt å kvitte seg med det, sier Nemi Riksen.

I gangen henger ytterjakkene hans. På et klesstativ i den koselige stua henger favorittdressen hans.

GODE MINNER: Det tok lang tid før Nemi Riksen orket å sette opp bildene av fine minner i livene deres. Hun håper at den vonde sorgen en dag skal bli lettere å kjenne på. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
GODE MINNER: Det tok lang tid før Nemi Riksen orket å sette opp bildene av fine minner i livene deres. Hun håper at den vonde sorgen en dag skal bli lettere å kjenne på. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Jeg tar vare på en del av klærne hans fordi jeg liker å gå i dem selv. Da føler jeg at han er litt nærmere.

Hun har vanligvis forlovelsesringen rundt halsen i et kjede.

Nylig røyk kjedet og Nemi kjente panikken bre seg i kroppen da hun trodde at hun hadde mistet den. Hun lette i sofaen og ristet på klær. Heldigvis ramlet ringen ut.

- Det var nesten som om jeg mistet han på nytt. Det er bare en ring, men den betyr så mye for meg nå. Den fikk jeg igjen fra politiet. Han hadde den jo på seg, sier hun.

Hun finner stadig spor etter mannen sin i huset sitt. For litt siden dukket en lapp hun hadde skrevet da de forlovet seg opp. En enkel notering av en livsendrende, god hendelse.

SAMMEN: Hele familien deltok da Christian og Nemi forlovet seg. Nemi skrev ned datoen på en lapp som hun nylig fant igjen da hun ryddet huset. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
SAMMEN: Hele familien deltok da Christian og Nemi forlovet seg. Nemi skrev ned datoen på en lapp som hun nylig fant igjen da hun ryddet huset. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

- Vi sto ute i gangen. Cornelia var med og sto der som et tent lys, klar med kameraet. Christian skalv da han gikk ned på kne og spurte om jeg hadde lyst til å gifte meg med han en dag. Jeg grein og Cornelia sto med telefonen og grein og Christian grein. Vi hadde tenkt på det lenge.

12. juli

Nemi trekker pusten og låser opp det mentale rommet som er møblert med minnene fra kvelden da Christian døde.

- Cornelia og jeg hadde vært i trampolineparken. Det var sommerferie og Cornelia skulle sove over hos farmor Frøydis som bor i nærheten.

Hun spurte Christian om han skulle være med til trampolineparken, men han var godt i gang med et av prosjektene sine.

- Da sees vi etterpå, sa jeg.

Hun husker tidspunktet hun dro fra svigermoren og hjem. Klokka var 21.50. Døra var ulåst da hun kom hjem omtrent 15 minutter seinere. Men hun reagerte på at det var så mørkt og stille. Musikk spilte vanligvis alltid på stereoen. Christian elska musikk, forteller Nemi.

ÅSTED: Åtte dager etter drapet på Christian Halvorsen (43) i Askim, jobbet krimteknikere fremdeles med undersøkelser på åstedet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ÅSTED: Åtte dager etter drapet på Christian Halvorsen (43) i Askim, jobbet krimteknikere fremdeles med undersøkelser på åstedet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Verandadøra sto åpen og der jeg ser ham. Jeg roper navnet hans, men får ikke noe svar. Jeg ser at han ligger med hodet inne i hekken oppe på en plastkasse. Jeg springer bort og ser at han har et hull i ryggen.

Nemi ringer 113.

- Jeg hørte den forferdelige lyden som kom ut av ryggen hans. Det kom ikke noe blod ut. Det bobla. Luft.

Alarmsentralen ber henne snu Christian rundt for å starte hjertekompresjon og når hun forsøker å løfte kjæresten, som er mye større enn henne, får hun ham over seg.

- Jeg ser jo at det ikke er noen hjemme der. Det har brent seg fast i netthinna, sier Nemi.

Hun starter med hjertekompresjon mens hun venter på at ambulansen skal komme. Det kjennes som om tiden står stille.

Uforståelig

Nemi Riksen klarer ikke holde tårene tilbake når de vonde minnene skal settes ord til. Mellom setningene trenger sorgen seg fram med lave, dyriske, vonde lyder.

Hun forteller at hun synger på «Staying alive» inne i hodet sitt mens hun kjemper for å ikke bli sliten når hun legger all kraft i håndflatene som trykkes mot brystet til samboeren sin.

- Kommer dere snart, ropte jeg inn i telefonen.

Vi er en stund unna, var beskjeden hun fikk fra 113.

FRAMTID: Nemi Riksen ser ut på plattingen og hekken der hun fant sin kjære og forsøkte å redde livet hans. Nå drømmer Nemi og datteren Cornelia om å skaffe seg et nytt sted å bo der de kan starte på nytt. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
FRAMTID: Nemi Riksen ser ut på plattingen og hekken der hun fant sin kjære og forsøkte å redde livet hans. Nå drømmer Nemi og datteren Cornelia om å skaffe seg et nytt sted å bo der de kan starte på nytt. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

For Nemi føles det som en evighet ambulanse ankommer i følge med bevæpnet politi.

Nemi fikk beskjed om å sette seg ned, men sjokket og adrenalinet og lydene fra det livreddende arbeidet styrte beina hennes ut på kjøkkenet, inn på stua, ut på trappa.

Inne i henne spant tankene. Nå får han hjelp og snart kan jeg besøke ham på sykehuset, tenkte hun.

Men så får hun beskjeden. Samboeren din er død.

- Jeg tror jeg falt sammen og skreik. Ikke sånne tåreskrik. Men hyl ifra sjela. Jeg skjønte ikke at han sa det han sa. Jeg ville bare krype ut av meg selv, sier Nemi Riksen.

Hun blir først kjørt på legevakta før hun blir fraktet videre til politistasjonen på Grålum i Sarpsborg der hun ble sittende i avhør. Etter avhøret ble hun satt på glattcelle. Alene. I flere timer. Uten telefonen sin. Uten å kunne gi beskjed til Frøydis.

- Jeg vet ikke når jeg trakk pusten igjen etter at alt skjedde.

Hjem

Seks dager etter at Christian Halvorsen ble funnet skutt og drept i sin egen hage, pågrep politiet en 34 år gammel mann og siktet ham for drapet.

Mannen er en kjenning av politiet med et langt rulleblad, dømt for vold, en rekke tyverier og besittelse av narkotika.

Etter en intens etterforskning tok politiet ut tiltale mot mannen og på torsdag denne uka møter han i retten, tiltalt for drapet på familiefaren.

Ifølge Ole Petter Drevland, som forsvarer 34-åringen, innrømmer mannen å ha skutt, men mener det var uaktsomt.

- Min klient synes det er en forferdelig hendelse. Dette er en ekstrem belastning for ham, sier Ole Petter Drevland.

Politiets krimteknikerne holdt huset for tekniske undersøkelse i over en måned etter drapet.

Rundt tomta var det spent opp sperringer og politiet gikk manngard over jordet mellom huset og veien på jakt etter spor. Da Nemi fikk nøklene tilbake gikk det tre dager før hun turte å vende hjem.

Det som møtte henne var et hus hun nesten ikke kjente igjen.

- Det var helt forferdelig å komme inn døra. Politiet hadde gått gjennom alt i hele huset. Alt var endevendt. Politiet hadde tatt ut alt av skuffer og skap og dytta det inn igjen. Om det tilhørte der, gjorde det ikke. Masse ting var ødelagt.

UNDERSØKELSER: Det tok lang tid før Nemi Riksen og hennes 11 år gamle datter kunne flytte hjem igjen. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
UNDERSØKELSER: Det tok lang tid før Nemi Riksen og hennes 11 år gamle datter kunne flytte hjem igjen. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Nemi Riksen forteller at det knaste under skoene av sand og grus etter politifolka som hadde gått inn og ut. TV-en var borte. Det var svart fingeravtrykkspulver på dører og på skap.

Først 21. september, tre måneder og ni dager etter hendelsen, hadde vaskebyrået vært der og Nemi og Cornelia kunne flytte hjem til det som nå var et åstedet.

- Dette er barndomshjemmet til Cornelia. Vi har bodd her hele hennes liv. Jeg er enda ikke ferdig med å rydde opp.

Grenseløst

Små lapper med kjærlighetserklæringer har fortsatt å dukke opp mens hun har ryddet huset etter kaoset som politiet etterlot seg.

FRA CHRISTIAN: Nemi Riksen forteller at Christian Halvorsen ofte la igjen små beskjeder der han fortalte hvor glad han var i henne. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
FRA CHRISTIAN: Nemi Riksen forteller at Christian Halvorsen ofte la igjen små beskjeder der han fortalte hvor glad han var i henne. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Det er 20 år siden Nemi og Christian møtte hverandre for første gang, men det skulle gå mange år der vennskapet vokste seg sterkt, før de ga hverandre hjertet sitt.

- Christian hadde et hjerte av gull. Han ville bare bli kjent med meg. Han kunne si fem ganger om dagen at han var glad i meg. Jeg lurte på hva han var ute etter. Han måtte vente i seks år, sier Nemi, som flytta fra Nesna i Nord-Norge til Askim i 2001.

ÅSTED: Grillen langs veggen skal aldri brukes igjen. Nemi Riksen minnes hver dag på det grusomme som skjedde på verandaen utenfor stuevinduet dereas. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ÅSTED: Grillen langs veggen skal aldri brukes igjen. Nemi Riksen minnes hver dag på det grusomme som skjedde på verandaen utenfor stuevinduet dereas. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

De fant hverandre i musikken, lange samtaler om alt mulig og i tryggheten og at de var hverandres sjelevenner.

- Den sjelen som satt foran meg var helt unik. Jeg skylder ham for alt jeg er i dag, sier Nemi Riksen.

- Han elska meg uansett. Jeg var så fin i hans øyne. Å ha noen som er så glad i deg, gjør deg sterk. Jeg kjenner på at jeg skulle gjerne kjent på den grenseløse kjærligheten igjen.

- Han åpnet armene for alle og dømte ingen. Det føler jeg førte til alt som til slutt skjedde.

Nemi forteller at Christian ble kjent med den 34 år gamle mannen som nå er tiltalt for å ha drept ham. Ifølge Nemi, skal det i januar samme år, skal det ha oppstått en uenighet mellom de to over kjøp av et brukt strømaggregat. Nemi forteller at den tiltalte mannen banket familiefaren til det ugjenkjennelige. Denne hendelsen må han også svare for i rettssaken.

- Dette punktet i tiltalen erkjenner han straffskyld for, sier forsvarsadvokat Ole Petter Drevland.

Traume

Planene om å lage en søster eller bror til Cornelia, framtida sammen og drømmen om å kjøpe et hus sammen er borte.

- Vi skulle bli gamle sammen. Bare nyte gamlingtilværelsen sammen. Det tok han ifra oss. Det er jeg så forbanna for. Han tok fra Christian muligheten til å være her sammen med oss. Og Cornelia fra å være sammen med pappaen sin. Han tok fra oss alt.

BESKJED: Også Cornelia fikk små lapper med kjærlighetserklæringer av faren sin. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
BESKJED: Også Cornelia fikk små lapper med kjærlighetserklæringer av faren sin. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Nemi Riksen plages av alle de vonde bildene som har festet seg til sinnet.

Hun forteller at datteren Cornelia sliter med frykt og er redd for at noen skal drepe dem. Hver kveld stiller hun de samme spørsmålene til mammaen sin.

- Kommer du til å dø mamma, kan jeg dø, kan noen komme inn i hjemmet vårt, spør hun meg, sier Nemi.

Hun bruker mye krefter på holde seg sterk for datteren sin.

- Nå er jobben min å holde på det fine han har gitt meg. Ta vare på det som bor i Cornelia etter pappaen sin. Å kunne snakke om Christian og ta vare på de gode øyeblikkene. Nå er det så sårt.

På torsdag skal hun møte den tiltalte 34-åringen i retten. Han har erkjent å ha skutt Christian Halvorsen, men mener det var et uhell.

- Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å stå i det. Skal jeg sitte å høre på at mener det var et uhell? Jeg skal se rett i øya på ham, sier Nemi Riksen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer