Nå er det kvinners tur

Skal dundre på for likestilling

Kampen mot vold og trakassering av kvinner skal trappes opp, sosial kontroll av minoritetsjenter skal bekjempes, og kvinners helse skal prioriteres. I arbeidslivet skal det ryddes opp.

KVINNERS TUR: - Vi er i regjering fordi vi vil at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker. Nå er det min tur som likestillingsminister å følge opp Ap sin stolte arv og gjøre det jeg kan, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Foto: Nina Hansen/Dagbladet
KVINNERS TUR: - Vi er i regjering fordi vi vil at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker. Nå er det min tur som likestillingsminister å følge opp Ap sin stolte arv og gjøre det jeg kan, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Foto: Nina Hansen/Dagbladet Vis mer
Publisert

Det lover den kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Hun sier den nye regjeringen vil løfte opp likestillingspolitikken, etter «åtte år med likestilling i revers».

- Kjernen i sosialdemokratiet er frihet, likhet og solidaritet. Som sosialdemokrat er det derfor umulig for meg ikke å sette kvinners frihetskamp på toppen av dagsorden. Vi er i regjering fordi vi vil at flere skal få større frihet og mulighet til å leve de livene de ønsker. Nå er det min tur som likestillingsminister å følge opp Ap sin stolte arv og gjøre det jeg kan, sier Trettebergstuen til Dagbladet.

Har rygget

Hun understreker at likestilling ikke har kommet av seg selv.

- Verken pappaperm, likestillingslov eller kvotering har vært populært, men det har funket. Hvis man bare lar ting være som de er, går det automatisk tilbake. I åtte år har vi rygget bakover. Nå er det på tide å dundre på igjen, sier Trettebergstuen til Dagbladet.

Hun peker ut fire hovedutfordringer:

* Økonomisk selvstendighet og kjønnsdelt arbeidsliv

* Vold og trakassering

* Sosial kontroll

* Kvinnehelse

Lønnstapere

- Ikke økonomisk frihet er lik ufrihet, sier Trettebergstuen. Hun viser til følgende fakta:

* 35 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid.

* Kvinner tjener i gjennomsnitt 12,5 prosent mindre enn menn.

* 81 prosent av elevene som begynner på helse- og oppvekstfag i videregående opplæring er jenter.

- Altfor mange damer i Norge i dag har ikke lønn å leve av og arbeidsliv å leve i. De kvinnedominerte yrker er lønnstapere, og det er i de kvinnedominerte yrkesgruppene det er mest deltid. Veldig mange har mobilen på nattbordet og venter på telefon om ekstravakt. Det fører til at man ikke får økonomien til å gå rundt, det er vanskelig å få huslån, mange venter med å etablere seg og få barn. I ytterste konsekvens gjør det at du er avhengig av andre. Og når vi besøker krisesentre, hører vi at noen kvinner går tilbake til voldelige menn fordi de ikke har råd til å gå ut av forholdet. Så det å få mer heltid, mindre midlertidighet og et statusløft for kvinneyrkene handler om økonomisk selvstendighet, sier Trettebergstuen.

Heltidsløft

Regjeringens svar er et heltidsløft i samarbeid med kommuner, helseforetak og partene i arbeidslivet. Regjeringen vil også styrke fortrinnsretten til økt stilling og retten til heltid gjennom lovverket.

- Men lønn avgjøres jo mellom partene i forhandlinger?

- Ja, og derfor trenger vi et forsterket trepartssamarbeid. De som jobber i den delen av arbeidslivet som er verst, er gjerne uorganiserte. Å få opp organisasjonsgraden gjennom å doble fagforeningsfradraget er bra likestillingspolitikk, sier Trettebergstuen.

For bygge ned det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan kvotering og ekstrapoeng til det underrepresenterte kjønn være et redskap, ifølge statsråden.

- Vi trenger en storrengjøring i det kvinnedominerte arbeidslivet, sier Anette Trettebergstuen. Hun vil ha forbud mot trakassering inn i ny arbeidsmiljølov og ønsker mer forskning om temaet. Foto: Nina Hansen/Dagbladet
- Vi trenger en storrengjøring i det kvinnedominerte arbeidslivet, sier Anette Trettebergstuen. Hun vil ha forbud mot trakassering inn i ny arbeidsmiljølov og ønsker mer forskning om temaet. Foto: Nina Hansen/Dagbladet Vis mer

Flomlys på trakassering

- Metoo-kampanjen satte flomlys på trakassering, vold og trusler i arbeidslivet, men skrapet bare i overflaten. Vi trenger en storrengjøring i det kvinnedominerte arbeidslivet, sier Trettebergstuen, som også er leder for Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Hun vil ha forbud mot trakassering inn i ny arbeidsmiljølov og ønsker mer forskning om temaet. Likestillingsministeren viser til dystre tall:

* 87 prosent av voldtektsutsatte i anmeldte saker er kvinner.

* Det er flere kvinner enn menn som opplever vold og trusler på arbeidsplassen. Det er vernepleiere, sosialarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere, sykepleiere, lærere og politi som er mest utsatt.

*Flere kvinner enn menn opplever seksuell trakassering på jobben.

*Tall fra 2018 viste at hele 32 prosent av elevene i videregående skole hadde vært utsatt for seksuell trakassering det siste året.

Trettebergstuen sier regjeringen vil ratifisere ILO-konvensjon 190 og ta arbeid mot seksuell trakassering inn i HMS-reglene i arbeidsmiljøloven. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet er det satt av 30 millioner kroner mer til påtalemyndigheten for å styrke påtalekapasiteten i saker med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal styrkes.

Eldre menn sette grenser

Sammen med arbeids- og integreringsminister Hadia Tajik vil hun trappe opp kampen mot negativ sosial kontroll av jenter og kvinner i minoritetsmiljøer.

- Veldig mange jenter og damer lever med usynlige glassvegger rundt seg. De får ikke delta i jobb eller på fellesskapsarenaer fordi andre, gjerne eldre menn, mener det ikke sømmer seg, sier hun.

*I 2020 fikk minoritetsrådgivere 497 henvendelser om negativ sosial kontroll. Tar man med trusler, vold, frykt for tvangsekteskap og ufrivillig etterlatte i utlandet, er tallet på henvendelser 723.

- Her må vi jobbe på flere plan. Vi vil ha flere minoritetsrådgivere i skolen, flere som kan problematikken og kan være samtalepartnere. Vi må jobbe med trossamfunnene og gjøre fellesskapsarenaene tilgjengelige for alle, sier Trettebergstuen. Ett virkemiddel er krav om at styringsorganene i trossamfunn er demokratisk valgte og har minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn.

- Kvinnesykdommer behandles dårlig

Hun varsler at regjeringen vil legge fram en strategi for kvinnehelse, og lover mer penger til forskning.

- Kvinners helse er både underkommunisert og underfinansiert. Når for eksempel symptomer på hjerteinfarkt omtales i media, er det gjerne menns kropp og symptomer som er utgangspunktet. Typiske kvinnesykdommer oppdages seint og behandles dårlig, sier Trettebergstuen.

Hun mener likestilling under den borgerlige regjeringen ble sett på som et privat ansvar, og lover å løfte den strukturelle likestillingspolitikken. Det innebærer blant annet økt støtte til de regionale likestillingssentrene.

- Det er der folk bor, de får fram mangel på likestilling og veileder bedrifter og lokalpolitikere. Vi vil også bevilge mer til kvinneorganisasjonene. De er viktige vaktbikkjer, og jeg vil gjerne høre mer fra dem, sier Trettebergstuen.

Mannen under lupen

Hun vil også ha mer kunnskap om mannsrollen.

- Hva betyr det å være mann i dag? Jeg vil at kvinner og menn skal være feminister sammen og jobbe for å endre strukturene. Derfor er det viktig å se på menns likestillingsutfordringer på alvor. Det er lenge siden det er gjort systematisk og samlet. Det er på tide med et nytt mannspanel som kan dykke ned i menns utfordringer i dag, sier Trettebergstuen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer