Skål for Tyrkia?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I disse dager feires 75-årsjubileet for opprettelsen av den tyrkiske republikken, og landets generaler drikker nok den fineste champagnen - og skåler for seg selv. De har en helt unik posisjon i sitt hjemland, og i Europa. De styrer landets egentlige regjering, Det nasjonale sikkerhetsrådet. De har det meste av makten, og kan skylde på andre hvis det går galt. Og de har egne penger.
  • I Tyrkia er det generalstaben som fastsetter forsvarsbudsjettet. Det er derfor den sørøstlige delen av landet i dag er en blanding av slagmark og militært treningsområde. Generalene ser også ut til å lykkes i krigføringen her mot sitt eget folk, kurderne. Ledelsen for PKK, det tyrkiske arbeiderpartiet, kastes nå ut av Syria, og det er bare et par tusen geriljasoldater igjen i Kurdistan.
  • Generalene ser seg selv som utvalgte til å beskytte den tyrkiske staten og grunnloven, arven etter Mustafa Kemal, som også var general. I fjor felte de den folkevalgte regjeringen og forbød landet største parti, det islamistiske Velferdspartiet. De gjorde det i demokratiets navn - uten at folket protesterte hørbart. Men det vil de kanskje gjøre i nær framtid.
  • Når generalene nå utroper politisk islam som hovedfiende, stiller de seg samtidig med ryggen mot veggen. Jernneven blir det eneste midlet. Den har tidligere knust sosialister og kommunister. Men Velferdspartiet ble ikke det største partiet fordi det var islamsk, men fordi det brydde seg om, og gjorde noe med, folks vanskelige hverdag. Hvis generalene etter valget i april neste år også knuser Velferdspartiets etterfølger, Dydspartiet, kan maktmisbruket bli for åpenbart.
  • Det kan det kanskje bli også for Tyrkias tradisjonelle politiske partier - som tyrkere flest i dag bare har forakt til overs for. De våger ikke å ta et oppgjør med generalene, de bryr seg lite om folks hverdag og de godtar nesten uten protester grove og vedvarende brudd på menneskerettighetene. Politikerne har svært lite å skåle for i disse dager, aller minst seg selv.