Skal gjøre som i Finland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at Norges svake og Finlands gode resultater i PISA-undersøkelsen ble kjent i fjor høst, er det ofte blitt pekt på de skoleflinke finske elevene. I regjeringens stortingsmelding om kvalitet i grunnskolen ser kunnskapsministeren nettopp til vårt naboland Finland. Regjeringen foreslår konkrete tiltak for forsterket opplæring på 1.-4. trinn, i

basisfagene norsk/samisk og matematikk. Det innføres lovfestet rett til forsterket opplæring de første åra på barneskolen. Fra 2010 skal

kommunene få én milliard kroner årlig til

forsterket opplæring for de yngste elevene.

For at alle elever skal sikres grunnleggende

ferdigheter skal problemene møtes straks de dukker opp, ikke fem år seinere. Regjeringen varsler derfor obligatorisk kartlegging av leseferdighetene på barneskolen. Dessuten skal lærerne videreutdannes og rektorer få formell skolelederutdanning.

Hele 35 prosent av de finske sjuåringene får

spesialundervisning. Man går i Finland raskt inn og tett på. Innen elevene har fylt ni, er andelen som mottar ekstrahjelp sunket, og bare 15 prosent av 13-åringene trenger spesialundervisning. I norsk skole peker kurven motsatt vei. Her får en relativt liten andel elever ekstrahjelp i starten, mens

behovet øker oppover i skoletrinnene. Men da kan det være for seint. På 8.-10. trinn har elevene for lengst gått glipp av mye og er langt mindre

læringsmotiverte.

Kunnskapsløftet har vært krevende på alle nivåer i skoleverket. Rektorer, lærere og elever er nå trolig mest lettet over at de ikke igjen belastet med nye, omfattende reformer. Skolen skal få arbeidsro.

Lærere liker garantert å høre at de i åra framover skal bruke mindre tid på papirarbeid som ikke kommer elevene til gode. Tiltakene som ble lagt fram, framstår som logiske og målrettet for mer effektiv læring blant de yngste. Det gjenstår som alltid å se om gode intensjoner fører til bedre

resultater.