IKKE FULLT SÅ PRIMA: President Recep Tayyip Erdogan og ja-sida vant valget i Tyrkia, men valgobservatørene, med Ingebjørg Godskesen (Frp), er ikke akkurat imponerte over hvordan valget er blitt gjennomført. Foto: Privat / NTB Snanpix
IKKE FULLT SÅ PRIMA: President Recep Tayyip Erdogan og ja-sida vant valget i Tyrkia, men valgobservatørene, med Ingebjørg Godskesen (Frp), er ikke akkurat imponerte over hvordan valget er blitt gjennomført. Foto: Privat / NTB SnanpixVis mer

Grunnlovsendringene i Tyrkia:

Skal ha fått ulike resultater fra samme valgurne: - Det hadde blitt ramaskrik i Norge, sier observatør

Frp-politikeren Ingebjørg Godskesen har sett og opplevd urovekkende ting under valget i Tyrkia.

(Dagbladet): Grunnlovsendringene som et marginalt flertall av den tyrkiske befolkningen har svart «ja» til, innebærer blant annet at statsministerposten avskaffes og at den utøvende makten plasseres hos president Recep Tayyip Erdogan og visepresidenten.

I dag slo valgobservatørene fra OSSE og Europarådet fast at folkeavstemningen om grunnlovsendringer i Tyrkia ikke levde opp til demokratiske standarder, skriver NTB. Nyhetsbyrået Associated Press melder i kveld at Erdogan avviser OSSEs funn og sier til organisasjonen at de må «kjenne sin plass».

SEIER: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan takket folket og sa at de uoffisielle resultatene viste en seier til ja-siden med en margin på 1,3 millioner stemmer. Dermed skal grunnloven endres, presidenten får mer makt, og Erdogan har lovet å gjeninnføre dødsstraff ved valgseier. Video: NTB Scanpix / AP Vis mer

Under en tale for sine tilhengere i kveld, sier han at landet kommer til å ignorere valgobservatørenes funn og kaller rapportene for politisk motiverte. Han sier også at valget «var det mest demokratiske valget gjennomført i et vestlig land noensinne».

Presidenten skal nå selv utnevne og sparke ministre. I realiteten et diktatur, sier Ingebjørg Godskesen (Frp), Europarådets rapportør i Tyrkia.

- Jeg skal egentlig være nøytral, men det går nesten ikke an å være det her. Jeg snakket med mange mennesker på gata som var redde for å si hva de skulle stemme. Alle sier bare «jeg ønsker det beste for Tyrkia». Ungdommene sa de skulle stemme «nei», de er ikke redde, de sa de ikke vil leve med en diktator. Men de eldre er nok mer redde, de var veldig forsiktige med å si hva de skulle stemme, sier Godskesen til Dagbladet.

- Ramaskrik

Stortingsrepresentanten, som søndag var valgobservatør i byen Izmir, sa til VG at Erdogans parti framsto «merkelig selvsikre» i forkant av valget.

Valgobservatørene reagerer på at reglene for opptellingen av stemmer ble endret i siste liten.

Endringen i opptellingsprosedyren gikk ut på at også stemmesedler uten det offisielle godkjenningsstempelet ble akseptert.

- Dette er vist ikke ulovlig i Tyrkia å endre reglene rett før valget, men i Norge hadde det aldri gått an, det hadde blitt ramaskrik, sier Godskesen.

- Hvis Arbeiderpartiet hadde endret reglene rett før valget, så hadde alle de andre partiene reagert kraftig. Samme hadde Arbeiderpartiet gjort hvis Frp gjorde det samme. Men ramaskrikene høres ikke like godt her, folket tør ikke skrike like høyt, sier Godskesen, som utdyper hvorfor man tror at reglene ble endret i siste liten:

- Erdogan og ja-sida var redde for at resultatet skulle tippe mot nei, derfor tror jeg de endret prosedyrene. De har gjort dette for å være sikre på å vinne, sier hun.

PROTESTERER: Flere tok til gatene i Istanbul for å protestere etter Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans sier etter søndagens folkeavstemning. Dermed endres landets grunnlov og presidenten får større makt. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer

I tillegg har rapportørene lagt merke til at ja-sida har hatt ti ganger mer dekning i statlige medier enn nei-sida, de har hatt mye mer penger til valgkamp, flere plakater enn nei-sida.

- Vi så nesten ingen nei-plakater, men veldig mange ja-plakater, sier Godskesen.

En urne - to resultater

Godskesen sier at hun selv ikke har sett stemmesedler uten det offisielle godkjenningsstempelet, men bet seg merke i noe annet:

- Vi har også fått ulike apporter fra samme stemmelokale, to rapporter fra samme urne. Den første rapporten viste flertall for nei-sida, men så snudde de bare på tallene, slik at den andre rapporten viste flertall til ja-sida, sier Godskesen, som mener at det ser ut til at rapporten fra det stemmelokalet var blitt manipulert.

- Det har vært oppoverbakke for nei-sida hele veien, sier Godskesen, som peker på at Erdogan har koblet nei-sida til terrorister.

Ifølge avisa Hurriyet sa Erdogan i slutten av mars at opposisjonen gikk terroristgruppers ærend ved å si nei til grunnlovsendringene. Han sa samtidig at opposisjonens nei-argumenter var løgn.

Godskesen reagerer også på at det er landsbyene som har gitt Erdogan makten.

- I de største byene er resultatet nei, mens ute på landsbygda er svaret ja. At bygdene har klart å få til et flertall for ja, er også spesielt, sier Frp-politikeren, som samtidig tror at Erdogan tar valget som et nederlag.

- Han hadde nok trodd han skulle få 60 prosent, sier Godskesen, som i morgen tidlig skal møte landets utenriksminister, Mevlut Cavusoglus.

- Så nå har jeg vært veldig modig å uttale meg på denne måten, de følger nok med hva vi sier til mediene. Men samtalen med utenriksministeren skal handle om sesjonen i Europarådet neste uke, og samtalen er på mine premisser, sier hun med et glimt i øyet.

Stemmeseddel-endring

Lederen for observatørkorpset, Cezar Florin Preda, sa at de to sidene, ja- og nei-siden, ikke har hatt de samme mulighetene.

Normalt sett, for at en stemmeseddel skal være tellende, så må den ha et offisielt stempel på baksiden.

Den skal så legges i en konvolutt som også har stempelet, som så gis til den som skal stemme av en valgfunksjonær ved stemmelokalet.

Søndag informerte valgkommisjonen om at også stemmesedler i konvolutter uten stempel kom til å bli godkjent, etter at flere velgere klaget over at de fikk utdelt ustemplede konvolutter. Kun stemmesedler som beviselig var falske kom til å bli forkastet.