Skal hindre tystere i egne rekker

Politiet til kamp mot lekkasjer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): På et politisjefmøte 1. september 2004 ble lekkasjer i NOKAS-saken drøftet. Det ble avgjørende for at Politidirektoratet og Riksadvokaten besluttet at en arbeidsgruppe skulle kartlegge mulighetene for å hindre at sensitive opplysninger lekker fra politiet og ut til almennheten.

Nå har arbeidsgruppa, som ble ledet av assisterende politidirektør Odd Berner Malme, levert sin rapport, som du kan lese i sin helhet her. (pdf-format) .

- Svekker tilliten

«Lekkasjer kan være ødeleggende for etterforskningen, svekke tilliten til politiet og påtalemyndigheten hos allmennheten, i domstolene og i mediene. Lekkasjer kan også skape mistenksomhet på arbeidsplassen og derved skade forholdet mellom kolleger», heter det i den ferske rapporten.

Videre heter det at lekkasjer kan skje «ved direkte kontakt med journalister, gjennom venner og bekjente eller i kontakt med kriminelle miljøer», skriver arbeidsgruppa.

Det påpekes at politiets arbeid og troverdighet blir skadelidende av lekkasjene, særlig når det gjelder større kriminalsaker med stor medieinteresse.

Slik skal lekkasjer hindres

Arbeidsgruppa har også dratt veksel på erfaringer fra større kriminalsaker som blant annet Orderud-saken og Baneheia-saken når de har kartlagt omfanget av politilekkasjer.

Rapporten skisserer en rekke tiltak som skal hindre lekkasjer fra politietatens egne rekker:

•Det må iverksettes rutiner tuftet på tydelig ledelse, utvetydig organisering og skjerming av informasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

•Politidistriktet må ha utarbeidet en bevisst mediestrategi, slik at man får kontroll over informasjonsflyten til mediene.

•Utarbeidelse av verdikontrakt og gjennomføring av etikksamtale mellom arbeidsgiver og arbeidstager.

•Utvikle holdninger og arbeidskultur som bidrar til et arbeidsmiljø hvor lekkasjer ikke er et problem.

•Alle ansatte i politi- og lensmannsetaten må underrette sin nærmeste leder om sine kontakter med pressen.

•Lederen må skaffe seg kunnskap om informasjonsstatus på de ulike områdene under hele etterforskningen.

•Ledelsen i en organisasjon har ansvar for at de ansatte har tilstrekkelig informasjon.

•Daglige møter mellom etterforskningsledelse og den medieansvarlige.

•Opplyse internt om hva som vil bli meddelt offentligheten.

•Det skal gis riktig og nødvendig informasjon til mediene.

•Enighet om hvilken informasjon som skal utleveres. Gjensidig avtale om dette på et tidlig stadium fører til bedre forståelse blant medarbeiderne. Man føler seg i større grad inkludert, også der hvor man må skjerme informasjon for majoriteten av organisasjonens ansatte.

•Politiet bør gi råd til vitner og familie om pågang fra mediene. I tillegg bør politiet opplyse om hvilke konsekvenser det kan få for etterforskningen dersom man uttaler seg om sensitiv informasjon på et uheldig tidspunkt.

•Politiet skal etter nærmere vurdering tilby vitner og familie en politikontakt eller pårørendekontakt, som også bistår i forbindelse med pågang fra mediene og de dilemmaer man utsettes for.

Tystere skal straffes

Arbeidsgruppa legger ikke skjul på at de ønsker at alle mistanker om lekkasjer skal undersøkes. Hvis ikke frykter de at det skal bre seg «uønskede holdninger i forhold til ansvaret med å bevare taushet om opplysninger i tjenesten». Arbeidsgruppa mener politimestrene må ta grep om mulige tystere i egne rekker.

«Det er to spor som er anvendelige som reaksjon mot lekkasjer og brudd på taushetsplikten. For det første kan politimesteren velge å reagere med administrative sanksjoner(...)For det andre kan det iverksettes etterforskning med tanke på å ilegge en straffereaksjon.»

KRITISK: Odd Berner Malme har ledet arbeidsgruppa.