SKEPTISK TIL TRUMP: Kampen om å bli valgt til president står nå mellom Clinton og Trump. I dagens direktesending ble temaet tatt opp om man bør frykte Trump. Video: DBTV Vis mer

- Skal ikke oppfordre folk til å være redde, men jeg synes vi skal være litt bekymra

Om hvordan vi skal reagere hvis Donald Trump blir USAs neste president.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Da Hillary Clinton gikk på talerstolen under Demokratenes landsmøte i natt, gjorde hun det som USAs første kvinnelige presidentkandidat noen sinne.

Under talen hvor hun aksepterte Demokratenes nominasjon, rettet hun et kraftig salve mot hennes republikanske motpart: Donald Trump.

Hans uberegnelighet som eventuell president, var et hovedtema i kritikken hun rettet mot den kontroversielle milliardæren.

- Synes vi skal være litt bekymra

HVA ER SJANSEN FOR AT HUN VINNER?: CNNs politiske journalist Chris Moody: - Hun kommer uten tvil styrket ut av dette landsmøtet. Video: CNN Vis mer

Det var også et tema under DBTVs spesialsending om Demokratenes landsmøte i Philadelphia, som ble avsluttet i natt norsk tid.

- USAs president har mye makt, vi skal være litt bekymra hvis en potensielt ustabil person ender opp som president. Han (Donald Trump, journ. anm.) virker ikke helt stabil, og som Hillary sa i talen er det lett å terge han på Twitter, sa Hilde Restad, USA-ekspert og førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole under DBTV-sendinga.

- Jeg synes ikke vi skal oppfordre folk til å være redd, men jeg synes vi skal være litt bekymra, la hun til.

For hva er det egentlig Donald Trump kommer til å gjøre hvis han blir president, i tillegg til å bygge den mye omtalte muren mot Mexico?

- Han har en skatteplan som er helt urealistisk, sa USA-kjenner og journalist Jan Arild Snoen under DBTV-sendinga.

- Han har nesten ikke politikk, og politikken han har er veldig lite konkret. Hva han mener om minstelønn for eksempel, er helt uvisst, sa Snoen videre.

- TURBULENT START: Dagbladets reporter Trym Mogen og CNNs politiske journalist Chris Moody oppsummerer Demokratenes landsmøte. Video: CNN Vis mer

Han mente at Clinton i posisjon i stor grad vil bety en slags tredje Obama-periode. Restad var enig.

- Obama er opptatt av at Clinton vinner fordi hun kommer til å sementere det han har gjort, framfor at Republikanerne reverserer alle vedtakene han har gjort, sa Restad.

Under DBTV-sendinga var programleder Martine Aurdal og gjestene - Dagbladets politiske kommentator Marie Simonsen, Bernie Sanders-tilhenger og skribent Reidar Strisland, Jan Arild Snoen og Hilde Restad - innom en rekke temaer.

- Ikke-inbydende

Deriblant det faktum at det tok 96 år fra kvinner i USA fikk stemmerett, til landet fikk sin første kvinnelige presidentkandidat.

- Min mening da Obama ble valgt, var at det til og med er lettere for en svart mann enn en kvinne å bli president i USA, sa Marie Simonsen under sendinga.

KVINNELIG PRESIDENTKANDIDAT: Hillary Clinton kan bli USAs første kvinnelige president. Hun er valgt til demokratens presidentkandidat, og kjemper nå mot Donald Trump. Studio tar for seg hvorfor det har tatt så lang tid. Video: DBTV Vis mer

Hvorfor det er sånn, har muligens noe å gjøre med det amerikanske valgsystemet, fortalte Hilde Restad.

- Det er ikke innbydende for utenfor-kandidater, hvis man kan kalle kvinner det, fordi det ikke er et parlamentarisk system hvor man kan få plass høyt på lista. Man må gjøre alt selv. Man må si at man skal stille til valg og gå ut og samle penger, sa Restad under sendinga, og la til:

- Det er en helt annen prosess enn det vi er vant til i Skandinavia. Det sitter kanskje lengre inne for kvinner å si at de vil stille til valg.

- Clinton har blitt anklaget for å dra kvinnekortet, kan det slå tilbake mot henne, spurte Aurdal videre.

- Det kunne gjort det, om det ikke hadde vært for at motstanderne sees på som kvinnefiendtlige, sa Restad.

Avhengig av Sanders-tilhengerne

Clinton og Trump ligger side om side i meningsmålingene i USA. Per nå er det vanskelig å si hvem som blir valgt til president. Hvis Clinton skal vinne, må hun i så fall appellere nok til Sanders-tilhengerne.

SANDERNISTAS: I studio vurderer de risikoen for at Sanders-tilhengerne kan avgjøre valget. Vil de stemme, og vil de stemme på Clinton? Vis mer

- Det er absolutt mulig at «Sandernistaene» vil koste Clinton seieren, sa Reidar Strisland under sendinga.

Den store faren, forklarte han, er at Sanders-tilhengerne, som lener seg lengre mot venstresiden enn det Clinton gjør, velger å bli hjemme på valgdagen.

- Clinton må håpe at «Sandernistaene» vil stemme på henne når de innser at det står mellom henne og Trump, men det kommer til å bli en stor utfordring å mobilisere de som er for Demokratene, men som ofte ikke stemmer på valgdagen, sa Dagbladets politiske kommentator Marie Simonsen.

Derfor var innholdet Clintons tale i natt mer venstre-orientert enn tidligere, mener Strisland.

- Hun sier noe helt annet nå enn det hun har gjort tidligere. Det var flott å se at hun sa at Wall Street må betale, sa Strisland, og mener det er et produkt av «Sanders-effekten».

IKKE IMPONERT: Dagbladets reporter Trym Mogen diskuterer Hillary Clintons tale med CNN-korrespondent Ryan Nobles. De er enige om at den ikke var all verden. Video: CNN Vis mer