Endelig enighet om klimaavtale for landbruket

Skal kutte mer enn de slipper ut i dag

For to uker siden beskyldte bondeorganisasjonene regjeringen for å ha gått i vranglås, men nå er det enighet om en klimaavtale for landbruket.

ENIGE: Her finner landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sammen i jordbruksoppgjøret tidligere i vår. I dag er blitt enige om forpliktende utslippskutt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er også med på avtalen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
ENIGE: Her finner landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag sammen i jordbruksoppgjøret tidligere i vår. I dag er blitt enige om forpliktende utslippskutt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er også med på avtalen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

- Arbeidet står i realiteten på stedet hvil. Regjeringen har gått i vranglås, sa leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til Dagbladet så sent som 4. juni.

Regjeringen ville ha bondeorganisasjonene med på krav om utslippskutt på 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fra 2021 til 2030, når skogbruk holdes utenfor. Men organisasjonene mente tallet var for høyt, og dessuten dårlig begrunnet.

Nå er det enighet likevel - og regjeringen har fått gjennomslag for kravet. En utslippsforpliktelse på 5 millioner tonn CO2 innen 2030 utgjør mer enn jordbrukssektorens samlede årlige klimagassutslipp, som ifølge SSB var på 4,5 millioner tonn i 2018.

Intensjonsavtale

Forhandlingene om en frivillig klimaavtale for jordbruket ble innledet i juni i fjor. Først i dag underskrev regjeringen, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale.

- Jeg er fornøyd over at vi kom til en enighet. Klimaendringer truer matproduksjonen vår og er et av de viktigste spørsmålene jordbruket står overfor. Denne avtalen gir oss og regjeringa en felles plattform for videre arbeid for både utslippskutt og økt opptak av karbon, sier Lars Petter Bartnes i Bondelaget.

- Her går jordbruket foran andre næringer og inngår en viktig avtale som berører 40 000 næringsaktører over hele landet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

- Ambisiøst

Målet om å kutte utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter er er ambisiøst, ifølge bondeorganisasjonene. Samtidig poengterer de at avtalen legger til grunn Stortingets mål om økt selvforsyning og landbruk over hele landet.

- Regjeringen utfordret jordbruket på å kutte utslipp med 5 millioner tonn. Vi har nå signert på at vi skal klare dette. Vår alles matforsyning og velferd er avhengig av at alle næringer gjør sitt for at vi skal berge togradersmålet, sier Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Klimaminister Ola Elvestuen (V) er tilfreds:

- Klimaendringer utgjør en alvorlig trussel for matsikkerhet, mennesker og natur. Med denne avtalen er næringen og staten medspillere i kampen for reduserte utslipp, sier han.

Skal telle bedre

Bondeorganisasjonene mener klimaavtalen gir økt tyngde til flere igangsatte klimasatsinger i jordbruket, som økt produksjon av biogass, avlsarbeid, klimavennlig fôring og satsing på et fossilfritt landbruk.

Avtalepartene er enige om å jobbe for at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt av karbonopptak i jordbruket skal bokføres og dermed bidra til å oppfylle sektorens klimaforpliktelse. Dette var et viktig krav for organisasjonene, som har kritisert dagens utslippsregnskap og påpekt at det kun fanger opp et fåtall av det som pekes på som klimaløsninger i jordbruket.

- Klimadugnaden er altfor viktig til at vi kan redusere den til en skrivebordsøvelse. Gjør bonden klimakutt på gården sin, så må hun få kreditt for det, framholder Bartnes.

I avtalen vises det også til Stortingets flertallsmerknad om at klimagassutslipp fra biologiske prosesser ikke skal avgiftsbelegges.