FINKJEMMER: Mars Science Laboratory-roveren døpt «Curiosity» skytes opp til Mars i slutten av året for å lete etter spor av tidligere eller nåværende liv på Mars. Aldri før har en så omfattende forskningsstasjon på hjul blitt sendt til en annen klode. Foto: REUTERS/ NASA/JPL-Caltech/SCANPIX
FINKJEMMER: Mars Science Laboratory-roveren døpt «Curiosity» skytes opp til Mars i slutten av året for å lete etter spor av tidligere eller nåværende liv på Mars. Aldri før har en så omfattende forskningsstasjon på hjul blitt sendt til en annen klode. Foto: REUTERS/ NASA/JPL-Caltech/SCANPIXVis mer

Skal lete etter spor av liv på Mars

... med utstyr testet på Svalbard. Men først må roveren «Curiosity» overleve en spektakulær og farlig landing.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): NASAs nye rover «Curiosity» skytes opp til Mars 25. november. Den atomdrevne farkosten på størrelse med en bil er det mest avanserte laboratoriet til å utforske en annen klode så langt, og skal blant annet lete etter indirekte tegn på utenomjordisk liv.

Landingsstedet er ikke tilfeldig: Et fem kilometer høyt fjell i bunnen av Gale-krateret, like sør for Mars' ekvator. Fjellet er lagdelt som en kake, og er trolig blitt formet i løpet av to milliarder år. Flytende vann, hovednøkkelen til liv som vi kjenner det, er stikkordet.

MARS-JEGERNE: Astrobiolog og vitenskapelig leder Andrew Steele (t.v.) og den norske ekspedisjonslederen Hans Amundsen leder Arctic Mars Analog Svalbard Expedition (AMASE), som årlig bruker de Mars-liknende forholdene på Svalbard til å utvikle instrumenter som skal til den røde planeten. De har vært med på å teste to av instrumentene som er på den nye roveren «Curiosity».  Foto: Hans A Vedlog/Dagbladet.
MARS-JEGERNE: Astrobiolog og vitenskapelig leder Andrew Steele (t.v.) og den norske ekspedisjonslederen Hans Amundsen leder Arctic Mars Analog Svalbard Expedition (AMASE), som årlig bruker de Mars-liknende forholdene på Svalbard til å utvikle instrumenter som skal til den røde planeten. De har vært med på å teste to av instrumentene som er på den nye roveren «Curiosity». Foto: Hans A Vedlog/Dagbladet. Vis mer

- Dette er et sted med blottlagte bergarter fra tidlig i Mars' historie, en tid da forholdene kan ha vært riktige for liv. Det er tegn på leiredannelser der, altså stein som er blitt omdannet av vann. Og flytende vann er en viktig ingrediens for liv, sier astrobiolog Hans Amundsen ved Earth and Planetary Exploration Services til Dagbladet.

Testet på Svalbard To av instrumentene om bord er testet i den kalde, tørre og treløse arktiske ørkenen på Svalbard. Amundsen, som er ekspedisjonsleder for Arctic Mars Analog Svalbard Expedition (AMASE), som har utført prøvene, sier dette er noe av det nærmeste de kommer Mars-forhold på jorda.

- Geologien på Svalbard er svært egnet. Formålet med testene er å gjøre det vi ville gjort på en romferd, og lære oss å stille de riktige spørsmålene og tolke svarene. De inkluderer blant annet om det har vært - eller er - forhold på Mars som er levelig for organismer slik vi kjenner dem fra jorda. Vann, temperaturer, strålenivåer og kjemiske reaksjoner er blant de tingene vi ser på, sier Amundsen.

Instrumentene teamet har testet på vegne av NASA er CheMin (Chemistry and mineralogy), et instrument som skal studere steiner ved hjelp av røntgenstråling, og SAM (Sample analysis at Mars) som skal lete etter organiske forbindelser.

Restene etter liv Det er ikke bare å spasere inn på Mars og finne liv, noe Mars Science Laboratory-roveren «Curiosity» heller ikke kan påvise direkte. Alt kjent liv er basert på en komplisert og omfattende organisk kjemi med karbon som midtpunkt, og blant annet ved å lete etter slike molekyler kan forskerne komme ett skritt videre.

- Roveren skal kunne analysere disse molekylene, og gi data som forteller noe om det kan ha vært et resultat av liv. Den skal også granske mineralogien og geokjemien der oppe, som er noe vi vet lite om. Det er en viktig del av puslespillet, sier astrobiologen.

MARS PÅ SVALBARD: AMASE-teamet har arrangert ekspedisjoner til Svalbard siden 2003, og jobber med utstyr til flere framtidige Mars-turer i ESA- og NASA-regi. Foto: Kjell Ove Storvik/AMASE
MARS PÅ SVALBARD: AMASE-teamet har arrangert ekspedisjoner til Svalbard siden 2003, og jobber med utstyr til flere framtidige Mars-turer i ESA- og NASA-regi. Foto: Kjell Ove Storvik/AMASE Vis mer

- Eksempler på funn som kan gi store overskrifter er om det blir funnet pigmenter som for eksempel klorofyll. Dette bruker organismer for omdanne sollys til energi. Og om vi finner rester av cellervegger eller store, sære molekyler som vi bare kjenner i forbindelse med liv, kommer det til å bli en livlig debatt, sier Amundsen.

Er det mulig? Forskere vet bare om én type liv: Det som finnes på jorda, som har én felles stamfar og inneholder DNA. Dette er imidlertid ingen garanti for at Mars-liv følger den samme oppskriften; det kan potensielt være basert på et annet grunnstoff, som for eksempel silisium som er plassert ett hakk under karbon i periodesystemet.

- Dersom det har vært liv på Mars, hvordan ser restene ut? Det er veldig vanskelig å vite. Om roveren påviser sære ting i steinene, kommer det til å bli et interessant spørsmål om det vi ser er fossiler eller et resultat av andre ting, sier Amundsen.

MÅLET: Mars Science Laboraty-roveren «Curiosity» skal lande i Gale-krateret på Mars. Geologien på stedet gjør det mulig å granske rester fra en tid da planeten kan ha hatt forhold som kunne støtte liv. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-Caltech/ASU/SCANPIX
MÅLET: Mars Science Laboraty-roveren «Curiosity» skal lande i Gale-krateret på Mars. Geologien på stedet gjør det mulig å granske rester fra en tid da planeten kan ha hatt forhold som kunne støtte liv. Foto: AFP PHOTO/NASA/JPL-Caltech/ASU/SCANPIX Vis mer

Og selv om Mars- og jordliv skulle vise seg å ha felles opphav og arvestoff, ved at det har haiket mellom planetene om bord meteoritter, vil det være umulig å finne DNA-rester på Mars, sier Amundsen.

Det ville forlengst ha blitt brutt ned til aminosyrer, som igjen finnes overalt i solsystemet som følge av ikke-levende prosesser. Hvordan er det mulig å finne noe ingen aner hvordan ser ut eller fungerer? Noen antakelser må til.

STOR: Roveren under testing i California tidligere i år. I motsetning til sine mindre kusiner på Mars, blir «Curiosity» drevet av atomkraft og ikke solkraft. Foto: AFP PHOTO/NASA/SCANPIX
STOR: Roveren under testing i California tidligere i år. I motsetning til sine mindre kusiner på Mars, blir «Curiosity» drevet av atomkraft og ikke solkraft. Foto: AFP PHOTO/NASA/SCANPIX Vis mer

- Vi må basere oss på det livet vi kjenner, selv om det kan ha valgt andre strategier andre steder. Fysikken og kjemien følger akkurat de samme prinsippene overalt i universet, og Mars har de samme ingrediensene, sier Amundsen.

Risikabel landing «Curiosity»-roveren veier nesten ett tonn, er fullspekket med vitenskapelige instrumenter og henviser de velkjente Mars-veteranene «Opportunity» og nylig avdøde «Spirit» til fluevektsklassen.

De store dimensjonene gjør imidlertid presisjonslandingen enormt vanskelig, risikabel og ikke minst ambisiøs.

VARMESKJOLD: Varmeskjoldet som skal beskytte roveren under nedstigning gjennom atmofæren er den største av sin type noensinne laget. Foto: REUTERS/NASA/Handout/SCANPIX
VARMESKJOLD: Varmeskjoldet som skal beskytte roveren under nedstigning gjennom atmofæren er den største av sin type noensinne laget. Foto: REUTERS/NASA/Handout/SCANPIX Vis mer

Mye må klaffe helt perfekt, og mye kan gå forferdelig galt. Som ved andre Mars-landinger må fartøyet først overleve møtet med atmosfæren i høy hastighet, unngå å brenne opp og få bremset tilstrekkelig ned med varmeskjoldet og fallskjermen.

Etter dette blir den spennende. NASA planlegger å slippe roveren ut av kapselen fra stor høyde. Den er festet til en plattform med raketter, som skal forsøke heise Mars-bilen ned til en myk og kontrollert landing ved hjelp av kabler.

RAKETTEN: Mars Science Laboraty-roveren skytes opp i toppen av en Delta V-rakett. Foto: REUTERS/Bill Ingalls/NASA/SCANPIX
RAKETTEN: Mars Science Laboraty-roveren skytes opp i toppen av en Delta V-rakett. Foto: REUTERS/Bill Ingalls/NASA/SCANPIX Vis mer

To sekunder etter landing kuttes kablene med små eksplosiver, og plattformen - en såkalt sky crane - skal fly av gårde for å krasjlande, forhåpentligvis et stykke unna roveren. Du kan se en video av det krevende kunststykket til høyre.

Om alt går etter planen skal Mars Science Laboratory-oppdraget skytes opp fra Florida 25. november og lande på Mars i august neste år. Om været eller andre problemer forhindrer oppskyting i november, finnes det åpninger helt fram til 18. desember. Etter landing på planeten er oppdraget ment å vare i to år.