Skal løse gåten om smeltingen i Arktis

Havisen forsvinner mye raskere enn antatt. Norske breer smelter raskere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Havisen i Arktis smelter mye raskere enn prognosene til FNs klimapanel  og er tydelig selv fra verdensrommet. Men så langt har det manglet på konkrete svar på hvorfor. Nå håper norske og europeiske forskere å få ny kunnskap ved å sette ut en rekke avanserte måleinstrumenter i Arktis.

Den 3. desember starter klimatoppmøtet på Bali. Les alt om klima.

Gjennomføringen er i regi av DAMOCLES, er et av EUs største forskningsprosjekter noen sinne og et flaggprosjekt i Det internasjonale polaråret.

Isbjørnen trues

Den globale oppvarmingen er så langt utpekt som hovedsynder for smeltingen. For selv om økningen på gradestokken knapt er merkbare mange steder i verden, så er økningene i polområdene kraftigere enn andre steder. Hos NASA mener derimot flere forskere at havstrømmer og saltinnholdet i vannet må ta deler av skylda for at isbjørnens rike blir stadig mindre.

Les også: - Det kan jo være vi får en isbjørn som klarer seg helt uten is?

Test deg selv: Slår du Siv og Erna i klima-quiz?



Fjernstyrte ubåter
I oktober kom rapporten som påviser at Grønnlands-isen smelter raskere enn ventet, og nå haster det for forskerne med å forstå klimaendringene i de arktiske områdene. En rekke instrumenter, som gjør målinger fra havdypet til atmosfæren, er snart på plass.

SKAL PÅ TOKT: Skonnerter skal i vinter ligge fastlåst i ismassene for å følge strømmene i Arktis. Underveis tar de målinger som sendes til forskere i Europa. Til høyre ser man hvordan havisen over Arktis har trukket seg tilbake de siste årene. Foto: Francis Latreille/ADO / AFP PHOTO/HO/NASA
SKAL PÅ TOKT: Skonnerter skal i vinter ligge fastlåst i ismassene for å følge strømmene i Arktis. Underveis tar de målinger som sendes til forskere i Europa. Til høyre ser man hvordan havisen over Arktis har trukket seg tilbake de siste årene. Foto: Francis Latreille/ADO / AFP PHOTO/HO/NASA Vis mer

- Blant annet skal fjernstyrte glidere som likner torpedoer, samle informasjon om temperatur og saltholdighet i havdypet. Annet måleutstyr blir skrudd fast i isflak og måler både havet under og tilstanden til isen, disse sender og så data tilbake til forskerne i sanntid, sier informasjonsrådgiver Christian Bjørnæs i Cicero.

Cicero er en av flere partnere på norsk side i prosjektet.

Til sammen gir måleinstrumentene forskerne en nesten umiddelbar oppdatering om situasjonen i Arktis. Dataene som samles inn blir så matet inn i modeller slik at forskerne bedre kan forstå hvorfor Arktis er i endring og hvordan det vil arte seg i framtiden.

Vanntemperatur

En faktor som er avgjørende for å kartlegge konsekvensene av klimaendringer er vanntemperatur. Framover skal lydbølger måle temperaturen i Framstredet mellom Svalbard og Grønnland.

Også en forskningsstasjon på et flytende isflak og en skonnert innfrosset i polisen skal hjelpe til med å gjøre målinger av hav, is og atmosfære som forskerne kan bruke som datagrunnlag.

De spesielt interesserte kan følge klimaovervåkning direkte på flere måter, enten ved hjelp av Google Earth eller i en Java-applikasjon.

35 prosent mer CO2

Skal løse gåten om smeltingen i Arktis

I høst ble det klart at mange av spådommene om klimaets tilstand har vært for optimistiske. CO2-nivået i atmosfæren er nå 35 prosent høyere enn i 1990 på grunn av økende utslipp i utviklingslandene og mindre kapasitet i de naturlige lagrene. Det er en mye raskere vekstrate enn ventet, heter det i en studie som er utarbeidet av East Anglia-universitetet, Global Carbon Project og British Antarctic Survey.

Direktør i Cicero Pål Prestrud uttalte 17. november at han frykter framtida blir langt verre enn det FNs klimapanel spår. Han tror klimapanelet vinner troverdighet på å være forsiktige i sine anslag, men frykter at temperaturen stiger raskere.

- Vi er varmere enn modellene, isen smelter raskere enn vi trodde og klimagassutslippene er høyere enn det vi har tatt høyde for tidligere, selv i de verst tenkelige scenarioene, sier Prestrud til Dagbladet.no.


Breene smelter i Norge

Selv om de fleste isbreene i Norge har fått mye snø på seg sist bvinter går brefrontene tilbake, viser nye målinger fra NVE.

Hele 24 av 28 brefronter har trukket seg tilbake. Kjenndalsbreen, en utløper fra Jostedalsbreen, har trukket seg tilbake hele 182 meter. Dette er den største tilbakegangen målt på et år siden 1940-tallet, skriver NVE i en pressemelding. Briksdalsbreen har trukket seg tilbake med rundt 500 meter siden 1999.

DET KAN BLI ENDA VERRE: Cicero-direktør Pål Prestrud mener FNs klimapanel er moderate i spådommene og at både utslippene og issmeltingen på polene er kraftigere enn det de legger til grunn.
SLIK SKAL VI FÅ VITE MER: Denne glideren vil tilbringe vinteren i havet for å samle informasjon som sendes tilbake via satellitt.
FRA VERDENSROMMET: At havisen trekker seg til bake kan sees fra verdensrommet. Men hva kan gjøres for å snu utviklingen?
MISTER RESSURSENE: Urbefokningen på Grønland og inuitter i andre land mister livsgrunnlaget sitt når isen forsvinner.
KOMMER IKKE TILBAKE? De siste åra har samtlige isbreer i Norge trukket seg tilbake. Til tross for rekordnedbør i fjor vinter har ikke breene lagt på seg nok til å vokse. Briksdalsbreen, her avbildet i 1995, har trukket seg helt ut av Briksdalsvannet.