Skal plukke fire tonn med søppel på Mount Everest

- Verdens høyestliggende søppelfylling.

SØPPELFYLLING: Langs ruten fra den nederste campen og opp til toppen av Mount Everest ligger det igjen både telt, soveposer, oksygentanker, tauverk, stiger, matbokser og lik etter klatrere som aldri kom seg ned. Dette bildet fra mai 2010 viser en nepalsk sherpa som plukker søppel på 8000 meters høyde. Foto:  AFP PHOTO/Namgyal SHERPA
SØPPELFYLLING: Langs ruten fra den nederste campen og opp til toppen av Mount Everest ligger det igjen både telt, soveposer, oksygentanker, tauverk, stiger, matbokser og lik etter klatrere som aldri kom seg ned. Dette bildet fra mai 2010 viser en nepalsk sherpa som plukker søppel på 8000 meters høyde. Foto: AFP PHOTO/Namgyal SHERPA Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): - Mount Everest kan dessverre beskrives som verdens høyestliggende søppelfylling, sier major Ranveer Singh Jamval til Daily Mail.

4. april skal han lede 34 personer fra det indiske forsvaret opp på Mount Everest for å rense det 8848 meter høye fjellet for søppel.

Aksjonen skal markere at det er 50 år siden den første indiske fjellklatreren kom seg til toppen av den ikoniske fjelltoppen.

- Vårt mål er å oppfylle vår statsministers drøm om renhold også på verdens tak, sier Ranveer Singh Jamval.

Det målet innebærer å frakte ned hele fire tonn med søppel fra verdens høyeste fjell.

- Søppeldynge Etter at Edmund Hillary og Tenzing Norgay ble de første til å bestige Mount Everest i 1953, har det vært et velkjent problem at klatrere etterlater seg store mengder søppel hvert år.

Basen på 8300 meters høyde ble i 2010 beskrevet av de norske klatrerne Lars Oma Erichsrud og Petter Lindén Nyquist som «en plass mer lik en søppeldynge enn en teltplass», ifølge Aftenposten.

Langs ruten fra den nederste campen og opp til toppen ligger det igjen både telt, soveposer, oksygentanker, tauverk, stiger og matbokser - men også lik etter klatrere som aldri kom seg ned.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer