Skal rake glør

Navn: Espen Barth Eide Alder: 35 Yrke: Statssekretær i UD

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Espen Barth Eide er født inn i Arbeiderpartiet og har aldri tvilt på at det er et hjem for oss, et hjem for deg. Han trenger ikke hjelp av teksthefter for å synge «Seieren følger våre faner», «Vi er de tusener» eller «Frihetens forpost her Nord». AUF-leiren på Utøya var hans faste sommeradresse siden tidlig på 70-tallet. Hans CV er lang som en kirkevegg:

I AUF markerte han seg tidlig som en ihuga EU-tilhenger. Han var i mange år aktiv i Europeisk ungdom og ble etter hvert gruppesekretær i Oslo Arbeiderparti. Som prosjektleder i kampanjen «Norge inn i EU» hadde han som oppgave å overbevise EU-tvilerne i partiet og få dem til å stemme slik han ønsket. Denne del av karrieren toppet seg da han ble Ja-general og daglig leder i Europabevegelsen.

Nå er han en av tre statssekretærer som skal lose Jagland gjennom brott og brann. Også de to andre, Mona Juul og Raymond Johansen, er overbeviste europeere. Og i et intervju like etter tiltredelsen på 7. juni-plassen ble Barth Eide spurt om hans utnevnelse ville bety større fart i arbeidet med å integrere Norge i Europa.

- Det er en av grunnene til at jeg er her, svarte han.

En annen grunn er Balkan. Om dette sørgelige sted på jorda vet han mer enn de fleste nordmenn. Hans hovedoppgave til cand.polit.-graden handlet om oppløsningen av Jugoslavia. Som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt har han utdypet kunnskaper og forståelse, slik at vi i året som er gått ikke har tall på de mange gangene han har deltatt i «Dagsnytt 18», debattprogrammer på TV eller i avispolemikker.

Lenge før noen tenkte at Jens skulle avløse Kjell Magne, innleverte Barth Eide en artikkel til Internasjonal Politikk. Lang trykkingstid gjør at den først kommer ut nå, når forskeren er blitt ansvarlig politiker. Ikke slik å forstå at han vil trekke tilbake noe av den knusende kritikk av Nato-aksjonen, hvor han også slår fast at bombeaksjonen representerer et brudd med folkeretten. Men nå vil han heller se framover, og snakke om «den veldig spennende utfordring» det er å få stelle med disse sakene som ansvarlig politiker. I en samtale med Dagboka gjør han det klart at denne regjeringen vil legge større vekt på å se Balkan som en integrert del av europapolitikken, i motsetning til Vollebæk, som la hovedvekten på arbeidet i OSSE.

Den unge statssekretæren vet at veien fram er lang og tornefylt. De demokratiske prosessene har ytterst dårlige spirevilkår.

Og han vil få sanne at det er langt lettere å analysere enn å agere.