STYRKER SCHENGEN-GRENSE:  Frps Per Sandberg, nå påtroppende statsråd, på inspeksjon sommeren 2013 på gresk side av grensen mellom Hellas/Schengen og Tyrkia. Hellas var i 2010 første land som ba EUs grensebyrå Frontex om hjelp til å kontrollere grensen mot Tyrkia, og det er den store flyktningstrømmen fra Tyrkia inn i Hellas som er hovedårsak til at EU-kommisjonen nå planlegger en egen grense- og kystvakt for Schengen. FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET.
STYRKER SCHENGEN-GRENSE: Frps Per Sandberg, nå påtroppende statsråd, på inspeksjon sommeren 2013 på gresk side av grensen mellom Hellas/Schengen og Tyrkia. Hellas var i 2010 første land som ba EUs grensebyrå Frontex om hjelp til å kontrollere grensen mot Tyrkia, og det er den store flyktningstrømmen fra Tyrkia inn i Hellas som er hovedårsak til at EU-kommisjonen nå planlegger en egen grense- og kystvakt for Schengen. FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET.Vis mer

Skal rykke ut til land som har mistet grensekontroll - uten invitasjon

EU oppretter egen grense- og kystvakt etter flyktninginvasjonen fra Tyrkia til Hellas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-kommisjonen foreslår en egen grense- og kystvakt for Schengen som også vil gjelde Norge.

- Kontroll ved de ytre grensene er avgjørende for sikkerheten vår, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.

Tirsdag foreslo Kommisjonen derfor å opprette en stående grense- og kystvakt på minst 1 500 personer som skal kunne sendes til Schengens yttergrenser i krisesituasjoner.

Målet er å erstatte dagens grensebyrå Frontex med et styrket byrå som på tre dager kan sende en felleseuropeisk grensevakt til land som ikke klarer å håndtere grensene sine selv, slik situasjonen er i dag i Hellas.

Som Schengen-land gjelder planene også for Norge.

Norge er med når EU-kommisjonen planlegger en egen grense- og kystvakt for Schengen.

Men planen er omstridt.

Migrasjonskrisen har vist store svakheter ved Schengen-områdets yttergrenser.

Presset er størst i Hellas, der det ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har ankommet nesten 800 000 mennesker. Mange av dem har krysset grensen uten registrering og tatt seg videre i Europa.

- Hellas-situasjonen er kritisk, Italia-situasjonen har vært vanskelig før. Vi står i en situasjon der Schengen er under alvorlig, reelt press, sier europaminister Vidar Helgesen (H).

Avventer

Helgesen er enig i et grensebyrået Frontex må styrkes. Men ellers holder Norge seg avventende og vil først «lære mer om hva forslaget dreier seg om».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi er vel i utgangspunktet av den oppfatning at den klare hovedregel må være at det er nasjonale myndigheter som har ansvaret, sa Helgesen til NTB før forslaget skulle legges fram.

- Det er et prinsipielt viktig spørsmål om man skal avgi nasjonal myndighet, understreker han og lover «grundig nasjonal behandling».

Skepsis
Målet med en egen grense- og kystvakt er at den skal kunne rykke ut til land som har mistet kontrollen, som Hellas har i dag.

Men det er betydelig skepsis til å miste nasjonal suverenitet over grensene både i Hellas og andre land, for Kommisjonen foreslår at styrken skal kunne sendes på få dager uten invitasjon eller tillatelse fra landene.

Skal et land stoppe utplassering, må det ifølge de første forslagene få med seg to tredeler av EU-landene. «Rett til å gripe inn», lyder trolig formuleringen i forslaget, og Polen har reagert med å kalle det udemokratisk.

Hurtig
Selv om mektige Tyskland og Frankrike støtter en egen grensestyrke, er det dermed uvisst om forslaget står seg når det nå skal gjennom EU-maskineriet til behandling.

Målet er uansett at behandlingen skal gå fort.

- Det er få politiske områder der det har gått fortere i EU på enn dette. Det går fortere enn under finanskrisen, sier Helgesen om EUs håndtering av migrasjonskrisen.

- Og det må skje fort, for vi har ikke lang tid på å demonstrere at Schengen fungerer igjen.

(NTB).

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram