Skal se på universets største mysterier

Norsk forsker vant kampen om å få bruke romteleskopet Hubble.

MØRKT MYSTERIUM: De blå, bananaktige lysstripene er fjerne galakser ligger flere milliarder lysår unna, som får lyset avbøyd på grunn av massive galaksehoper som ligger i forgrunnen. Ved å studere formen og posisjonen til buene er det mulig å bestemme hvordan mørk materie er fordelt i galaksehopene. Kilde: Sloan Giant Arcs Survey team
MØRKT MYSTERIUM: De blå, bananaktige lysstripene er fjerne galakser ligger flere milliarder lysår unna, som får lyset avbøyd på grunn av massive galaksehoper som ligger i forgrunnen. Ved å studere formen og posisjonen til buene er det mulig å bestemme hvordan mørk materie er fordelt i galaksehopene. Kilde: Sloan Giant Arcs Survey team Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Ved hjelp av romteleskopet Hubble og «forstørrelsesglass» på størrelse med mange galakser, skal en norsk forsker forsøke å avdekke universets gåtefulle barndom, og grave i den mystiske, mørke materien som utgjør mesteparten av det som er rundt oss.

Og om teamet er heldige, får de til å se lenger tilbake i universets historie enn det noen andre har greid.

- Vi skal studere flere ting på én gang, sier forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo, som i kamp mot flere team andre har fått tildelt én uke med svært ettertraktet og verdifull observasjonstid med Hubble i 2012 og 2013.

Universets største teleskop Teknikken kalles gravitasjonslinsing, og utnytter at lys ikke går i en rett linje. Når lyset fra en fjern, fjern galakse møter noe massivt i sin vei, som for eksempel en ansamling andre galakser, bøyes lyset rundt dette.

Om jorda ligger på riktig sted, fokuseres skinnet fra den fjerne galaksen på oss. Det fører til at noe som ellers ville vært veldig vanskelig å se, blir forsterket og forstørret, men også litt forvrengt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer