Skal styrte på månen for å lete etter vann

... og finne landingsplasser for mennesker. To sonder skutt opp i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): For over fem år siden erklærte president George Bush at mennesker skulle tilbake til månen innen 2020.

I går kveld ble et av de første store skrittene tatt, da de to sondene Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO) og Lunar Crater Observation and Sensing Spacecraft (LCROSS) ble skutt opp med samme Atlas V-rakett fra Cape Canaveral, Florida.

De fremste målene for de to høyst forskjellige oppdragene - NASAs første til månen på ti år - er å stake ut kursen for bemannede ferder og lete etter vann, som kan ligge frosset i kratre dekket av permanent skygge.

Ferden til månen vil ta fire-fem dager. På NASAs nettsider kan du se en animasjon av oppdraget.

Styrter i månen
I oktober legger LCROSS seg på en direkte kollisjonskurs med et av skyggekratrene ved sørpolen. Sondens 2300 kilo tunge Centaur-del skilles ut, og styrter i månen med en fart på 2,5 kilometer i sekundet.

STYRT OG STAS: Sonden LRO vil gå i bane rundt månen, og blant annet modellere overflaten i 3D. Dette, blant annet, for å finne interessant og trygge steder mennesker kan lande. LCROSS' oppdrag er mer destruktivt. Sonden skal styrtes inn i overflaten ved sørpolen, slik at støvet som virvles opp kan analyseres for spor etter vann. Foto: SCANPIX/EPA/JUSTIN DERNIER Vis mer

350 tonn støv virvles 10 kilometer opp i nedslaget, som trolig kan sees fra jorda. LCROSS' «gjeterdel», som flyr like bak, skal sniffe gjennom støvet på jakt etter vannforekomster, før den styrter i den regolittdekte overflaten fire minutter seinere.

Forekomster av vann vil være svært viktig for bemannet måneutforskning. Det kan ikke bare drikkes, men også spaltes ned til hydrogen og oksygen som brukes til rakettbrennstoff og pustbar luft, sier NASA.

Å utnytte slike ressurser på stedet vil være ekstremt ressurs- og plassbesparende for framtidige ekspedisjoner, som er notorisk dyre og sterkt begrenset av vekt.

Skal lage måneatlas
Søstersonden LRO, på sin side, vil få et fredeligere liv. Den skal gå i bane rundt månen i minst ett år for å søke etter trygge, interessante landingssteder for mennesker.

LRO har sju instrumenter, som blant annet skal lete etter vannis, lage et tredimensjonalt kart og ta bilder til et høyoppløselig atlas av overflaten.

- Apollo-programmet aksepterte en risiko og fikk til å lande trygt. Men vi ønsker å returnere til månen, lande flere ganger i samme område, og være i stand til å ha en høy grad av sikkerhet, sier NASA-forsker Richard Vondrak til Associated Press (AP).

ET LITE STORT SKRITT: Det er 40 år siden mennesket først satte fot på månen. Her tar astronauten Edwin E. Aldrin noen av menneskehetens første skritt under Apollo 11-oppdraget med Neil Armstrong. For fem år siden sa daværende president Bush at vi skal tilbake til månen innen 2020. Foto: NEIL ARMSTRONG/AFP/NASA/SCANPIX Vis mer

Instrumentet CRaTER vil måle den biologiske effekten av kosmisk stråling. På jorda er vi skjermet, blant annet på grunn av atmosfæren og magnetfeltet, men der ute utgjør høyenergipartikler en dødelig trussel for ubeskyttede astronauter.

Sonden vil bruke om lag fire dager på å nå målet. De første 60 dagene vil LRO ha en elliptisk bane rundt månen mens de sju instrumentene testes, før den legger seg i en sirkelbane over polene i 50 kilometers høyde.

20. juli er det 40 år siden Apollo 11 landet, og Neil Alden Armstrong ble det første mennesket til å sette fot på månen. På overflata hadde han selskap av Edwin Eugene 'Buzz' Aldrin, mens Michael Collins måtte sitte igjen alene i modulen som gikk i bane.

Åstedet og det nøyaktige tidspunktet for LCROSS' kollisjon med månen blir ikke avgjort før en måneds tid i forveien.

MÅNEIS: Tidligere undersøkelser viser spor av det som kan være vann ved polene på månen. Enkelte kratre der har ikke sett sollys på milliarder av år, og kan skjule is. LCROSS skal styrte i et krater ved sørpolen. Nøyaktig hvilket er ikke bestemt så langt. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO/NASA/JPL Vis mer
OPP, OPP: Begge sondene ble skutt opp med en Atlas V-rakett på Cape Canaveral i Florida. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO / NASA / Bill Ingalls Vis mer