Skal undersøkes på nytt

I går ble det klart at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skal foreta en medisinsk undersøkelse av alle «Kvikk»-barna og av fedrene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Følg saken i Dagbladet

  • 16 av mennene som jobbet på missiltorpedobåten KNM «Kvikk» i perioden 1987- 1994 har fått barn som er født med misdannelser. Etter spekulasjoner om at elektromagnetiske stråler var årsak til misdannelsene, satte Sjøforsvaret i gang en granskning.
  • Rapporten slo fast at det ikke finnes bevis for at skadene er arvelige.
  • Seinere er det blitt kjent at fem barn med fødselsskader var utelatt fra undersøkelsen. Foreldrenes krav om å få dem undersøkt støttes av Statens strålevern.

Fedrenes stamceller og sædceller vil bli undersøkt, samtidig som barnas fullstendige sykdomsbilde skal kartlegges for å se om «Kvikk»-barna kan ha andre fellesnevnere enn for eksempel klumpfot.

Dette har foreldrene etterlyst i tre og et halvt år. De har aldri fått svar på hvorfor barna deres er blitt som de er blitt.
-Dette er et steg i riktig retning, om enn uforsvarlig seint, sier Trond Kathenes i Interessegruppa.

«Kvikk»-saken startet da to av karene fra «Kvikk» møttes på ortopedisk avdeling på Haukeland sykehus. De hadde begge fått barn med klumpfot. Lista over barn av mannskapet født med misdannelser eller andre skader er etter hvert utvidet, og teller nå 16. Sjøforsvaret konkluderte i sin rapport i 1998 med at det ikke var sammenheng mellom den elektromagnetiske strålingen fedrene ble utsatt for på «Kvikk» og skadene barna fikk.

Foreldrene og Statens strålevern kritiserte rapporten fordi mannskapslistene ikke var fullstendige, fordi alle barna ikke var med og fordi det ikke er blitt foretatt noen medisinsk undersøkelse av verken barn eller fedre. STAMI ser nå nærmere på Sjøforsvarets rapport.